vaner

Om tidsklemma igjen: Det finnes ikke dårlig tid.

Vi har alle 24 timer i døgnet. Hvorav et utvalg av disse er forpliktet til arbeid, vi har noen primærbehov som skal dekkes i form av søvn, og ellers fylles timene med forskjellige nyttige og unyttige aktiviteter. Dersom alle mennesker visste sitt eget beste, og var optimaliserende, hadde verden sett ganske annerledes ut. Derimot, om vi hadde hatt mer tid til rådighet, ville den sett ut akkurat som den gjør i dag. I det store og hele, men også for deg og din hverdag.

Det er en stor misforståelse at mer tid er det som skal til for å få gjort mer. Solid forskning viser at de som oppnår mest, langt ifra er de som bruker mest tid. Derimot bruker de tiden smart. I tillegg bruker de tiden meget fokusert og konsentrert. På den måten utnytter de tiden mest effektivt. Dersom man skal se på tid i et analytisk perspektiv, kan man dele inn tid i tre elementer som spiller inn på resultatet man får ut av de 24 timene man har til rådighet. Et slik perspektiv er det de færreste som har på tid, det er mangel på kunnskap om dem og selv når man har denne kunnskapen kan det være vanskelig å gjøre om kunnskap til faktiske handlinger. Vi må tross alt overkomme våre dårlige vaner om vi skal klare å etablere nye.

CoveyMatrix

Det første elementet ved tid er prioritering. Det betyr at man bevisst velger det man bør bruke tid på, og velge vekk det man ikke bør bruke tid på. Veldig mange mennesker er svært reaktive. De går inn i hverdagen både privat og på jobb, helt uten en bevissthet rundt hva de ønsker å oppnå med dagen, når de skal gjøre hva, og ikke minst hvordan de skal håndtere det som ikke bør prioriteres denne dagen. Det er ved god prioritering man faktisk kan ta kontroll på den tiden man har til rådighet, heller enn å la omgivelsene og menneskene rundt oss kontrollere den og oss.

LessIsMore

Det andre elementet er mengde. Dette henger tett på prioritering, men går utover bare å vite hva som er smart. Absolutt alt her i verden har en øvre grense. For mye oksygen tar livet av deg selv om vi er helt avhengig av oksygen. For mye søvn er like skadelig som for lite søvn. Det som har med prioritering er på mange måter lett å forstå intellektuelt. Hvor mye tid vi bruker på ulike aktiviteter er trolig vanskeligere å ha et forhold til. På den ene siden hvor mye eller lite tid vi bør bruke på ulike aktiviteter. På den andre siden hvor mye eller lite tid vi faktisk bruker i dag. Vi mennesker er fryktelig dårlig på å huske ting. Den eneste måten på egentlig å vite hvor mange timer du sitter foran tven i uka, er å telle dem og å føre statistikk. Prøv, og jeg er ganske sikker på at du blir sjokkert over tallet.

Focus

Det tredje elementet, som jeg er fristet til å fremheve som det viktigste, henger tett sammen med de to andre. Kvaliteten på det du gjør, er helt avgjørende for hvor lang tid ting tar. Og ikke minst hvor mye tid du må bruke på å vende tilbake til det du gjorde fordi du ikke gjorde det godt nok i utgangspunktet. Dessverre er det mange årsaker til at vi ikke har god kvalitet i det vi gjør. Blant dem er misforståelsen om at vi må gjøre ting fort for å få plass til mange ting som skal gjøres. En misforståelse like ødeleggende som den nevnt om at man må ha mer tid for å få mer gjort.

Det meste rundt oss, enten det er forhold til andre mennesker eller bruksgjenstander eller byggmasse, må vedlikeholdes om det skal vare. Om det ikke vedlikeholdes vil det brytes ned og forvitre. Slik er det også med mennesker psyke og fysikk. I idrettsmiljøet har man forstått det 100%, det er ikke under trening du vokser, det er under hvile. Skal du bli bedre, få mer gjort, bli mer effektiv, må du trene og du må hvile. Uten hvile vil du ikke kunne restituere deg fra dagen før, og det samme gjelder mellom oppgaver som krever mye av deg fysisk eller psykisk. Idretten har en klar formening om hvor hva man bør trene. Hvor mye. Og ikke minst hvordan man skal prioritere hva som bør trenes når, og hvilken type hvile som gir beste effekt av tiden man har til å hvile.

Jeg er ganske sikker på at det de aller fleste nordmenn forbinder med å slappe av, er å se på tv. Faktum er at TV-seing ikke aktiverer hjernen eller kroppen så du får nytte av det i et aktivitetsperspektiv. Samtidig hviler heller ikke hjernen på en god måte, som den gjør ved aktiviteter som søvn, eller ved at man lytter til musikk. Når vi ser på TV befinner vi oss i et slags mentalt vakuum, som ikke gir oss noe som helst nyttig. Likevel opptar tven oss svært mange timer i døgnet.

BrainTV

Heldigvis har man ikke bare forsket på hva som er dårlig for oss. Man har også forsket på hva som er bra. Eksemplet fra idretten er spesiell, fordi idrettsutøvere lever av konkurranse og trening. Likevel er fysisk trening en av de tingene som gjør av vi blir i bedre stand til å fokusere og å ha god kvalitet når vi jobber med ting vi skal ha gjort. I «motsatt ende» av skalaen finner vi nattesøvn og det å ta seg en blund på dagen. Når vi sover går hjernen over alle inntrykk man har hatt i løpet av dagen. Den sorterer tanker og inntrykk, den rydder bort unødvendigheter og vedlikeholder seg selv slik at vi er klare for en ny dag med inntrykk når vi våkner. Under forutsetning om at vi sover nok. En mye om søvn er at folk trenger ulik mengde søvn. Noe som er sant i form av at ingen dør av litt for lite søvn. Men fakta viser at mellom 8 og 9 timers søvn utgjør stor del av forutsetningene vi mennesker har for å kunne fokusere og for å jobbe effektivt når vi går løs på en oppgave. Mangel på søvn, eller mindre søvn enn optimalt forsøker mange å erstatte med konstant påfyll av kaffe eller andre substanser. Nok en misforståelse hva gjelder gode ideer for hvordan bli mer fokusert og effektiv.

I tillegg til trening og hvile, er det viktig at vi har tid til oss selv. At vi kan bruke tid på noe som gir oss mening i livet. Det være seg tid med barn, til hobbyen vår og til det som tar oss nærmere de største ønskene vi har for oss selv i livet. Det å være sosial er påvist godt for oss. Både fordi vi lærer av andre, vi føler trygghet og velvære rundt andre, men også fordi vi må oppføre oss blant andre. Noe som er god trening for vår selvkontroll som også spiller inn på hvordan vi fokuserer.

Min oppfordring til verden er å fokusere mindre på tiden vi har til rådighet. Hvordan kan vi fokusere mer på hvordan vi prioriterer det vi gjør. Hvordan kan vi undersøke hvor mye vi bør gjøre ulike ting, og til sist hvordan vi kan skape forutsetninger for å gjøre det vi gjør skikkelig, skikkelig godt. På den måten vil vi få gjort mer, uten å streve. På den måten kan vi ta kontroll i stedet for å bli kontrollert. Og ikke minst kan vi leve liv hvor dårlig samvittighet for det som skulle vært gjort er eliminert fra hverdagen. Hva er det som kan hindre deg fra å bli bedre på utnyttelse av tid? Start med det..

PÅ VEIEN MOT EKTE LYKKE. DEL 2 AV FLERE..

ImageI del 1 forsøkte jeg raskt å danne grunnlag for forståelse av intuitiv vurdering som er viktig for å forstå at vi som mennesker ofte tar beslutninger basert på noe vi tar for gitt som det beste alternativet, selv uten å tenke over det. Vi tar en masse beslutninger, vi har meninger og vi gjør saker og ting som er rasjonelle, men også irrasjonelle i form av at de ikke optimaliserer oss. Eksempelvis handler mange av oss på en måte som gjør at vi ender opp i situasjoner som bekymrer oss. Som regel fordi beslutningen der og da gir oss følelsen av lykke, men på lang sikt gir den det motsatte. Et annet viktig eksempel er beslutninger som gir oss umiddelbar tilfredsstillelse, men som direkte motarbeider våre langsiktige mål. Eller som gjør det motsatte av å optimalisere oss i fremtiden. Med å optimalisere oss selv, mener jeg at vi er mer fornøyd, mindre bekymret, flinkere, bedre eller mindre overvektige.

Har du noen ganger diskutert noe med noen, eller ment noe så sterkt at du har nektet å gi deg. Og så har det vist seg at du tok feil likevel? Dette kjennetegner at du har utsatt deg selv for bruk av intuitiv vurdering for å gjøre deg opp en mening om noe som viste seg å ikke stemme. I hverdagen og i livet ditt benytter du deg av intuitiv vurdering hele tiden. Som regel er det harmløst. Av og til koster det deg trolig litt mer krefter enn nødvendig, litt mer tid, og noen ganger litt mer penger. Så lenge du ikke oppdager dette, reagerer du heller ikke på det. Fordi du ikke opplever noen negativ konsekvens, forsterkes beslutningen og handlingen din som «riktig». Disse beslutningene blir etter hvert til vaner, og til slutt begynner du å leve «ineffektivt». La oss si at du opplever at du slapper av når du ser på tv. Akkurat i det du setter deg ned i godstolen, og setter på tven opplever du umiddelbar tilfredsstillelse. På den måten forsterkes tv-tittingen som noe du ønsker deg i livet. Alt som forsterkes på denne måten, vil kroppen ha mer av. Du danner deg en vane hvor du bruker 2-3-4 timer hver kveld foran tven, og du stiller ikke nødvendigvis spørsmål om det er det beste for deg.

All forskning jeg har funnet og lest viser at tv-titting er lite nyttig for oss mennesker. En av årsakene til dette, er fordi hjernen går i et slags «mellom-modus». Den sover ikke, en øvelse hjernen elsker, men den er heller ikke aktiv på en måte som er bra for den i våken tilsand. TV gjør deg ikke dummere enn du er, men den er et dårlig alternativ til å gå en tur, trene, studere, drive med håndarbeid eller annen hobby. Om du summerer antall timer tv-titting gjennomsnittsnordmannen har i dag. Og ser på hva man alternativt kunne oppnådd ved alternativ bruk av tiden, kan man bli ganske skremt. Mer utdannelse, lengre levetid og bedre helse, færre demenssyke og bedre samfunnsøkonomi. Bare for å nevne noen fordeler, samt bruke TV-titting som et eksempel. Har du selv noen gang tenkt på hva du bruker tiden din på? Hvordan du kunne brukt den annerledes til din egen fordel?

Image

I forrige del av denne serien nevne jeg så vidt menneskelig blomstring. Dette er et begrep som er mange hundre år gammelt, men det er fortsatt like aktuelt for å beskrive det øverste nivå av menneskelig velvære og lykke. Med blomstring menes utvikling og mestring. At vi tilegner oss evner og blir bedre utgaver av oss selv. Det motsatte er stillstand, hvor vi ikke utvikler oss. På dette feltet er det gjort mye forskning i senere tid. Forskning som gjennom nyere teknologi bekreftes, og som er testet på samme måte som man tester legemidler. Med testgrupper og sikring mot placebo og eksperimentelt design, som det så fint heter. Et element i denne forskningen er selvfølgelig å finne hva som ligger til grunn for blomstring. Hvordan oppnår man blomstring, og er det slik at blomstring er et resultat av noe vi kan kontrollere og gjøre noe aktivt for å få mer av? Svaret er ikke overraskende, ja. Mer overraskende er noen av funnene som konkret går på hva folk tror gjør dem lykkelige. Som barna deres, penger og kjærlighet til en partner.

For å bekrefte det jeg startet på i del 1, viser ikke disse studiene at barn direkte gjør oss lykkeligere. I denne studien har man fulgt par over lengre tid og målt lykkefølelsen deres i livet. Når disse fikk barn gikk lykkefølelsen ned allerede i det graviditeten var et faktum. Etter fødselen gikk den ytterligere ned, og deretter flatet den ut et lite nivå lavere enn det var før barnet ble kjent. Merk at det ikke har noe med at man er glad i barna sine eller ikke. Lykkefølelsen er målt, og den er signifikant lavere etter at barnet ble født. Altså mindre blomstring med barn i hus i disse tilfellene. Men dette er ikke så unaturlig når man ser på grupper og gjennomsnitt. Tenkt hvor mange som forsaker mye i livet de har vært veldig opptatt av. Som sex og pleie av parforholdet. Noe som er fundamentale elementer i kjærlighetsforhold, som igjen er avgjørende for blomstring. Sammen med det å være sosial, samt å ha en følelse av dypere mening og «flyt» i livet. Med flyt menes en tilstand hvor man gjør noe man liker så godt at tid og omgivelser «forsvinner» der og da. Samtidig som forskningen i tilfellet med parene hvis lykkefølelse gikk ned da de fikk barn, viser annen forskning at mange foreldre er mer lykkelig enn de som ikke har barn. Dette har nok en sammenheng med at mange opplever en dypere mening i livet gjennom barna sine. At man som forelder har fått en svært viktig oppgave, nemlig å sørge for sine barn. Mange mennesker opplever nok flyt i noen tilfeller hvor de er sammen med barna sine. Men vi må være ærlige og innrømme at bæsjebleier, skrikende unger og bekymring ikke er en del av hverken lykke, flyt eller blomstring. Jeg forlater med dette diskusjonen om barn og lykke, men kommer kort tilbake til dette i neste post der jeg vil belyse hvordan hukommelsen vår fungerer.

Image

Det jeg ønsker å legge vekt på her, er hvordan vi benytter intuitiv vurdering i livet vårt til å avgjøre hva som er bra for oss og ikke. De av dere som er foreldre kjenner at hvert fiber i kroppen bestrider ethvert spørsmål om barna deres gjør dere lykkelige eller ikke. Mitt poeng er ikke at dere skal slutte å tro på at de gjør. Poenget mitt er å løfte frem en forståelse for at vi er helt nødt for å ta ett skritt tilbake. Vi må klare å være bunnløst ærlige med oss selv om vi ønsker å ha en bevissthet som må til for å påvirke vår egen blomstring. Vi må tørre å stille oss selv spørsmål og gi oss selv så ærlige svar som mulig, helst basert på fakta om de er tilgjengelige. Som en oppsummering på hvor mye tid vi bruker på hva. Og på hva som egentlig er viktig for oss. Grunnpilarene i blomstring er å være i forhold, det er å være sosial, det er å føle mening og det er å oppleve flyt.

I del 3 skal jeg gå mer inn på hver enkelt av disse, og diskutere konkrete tiltak man kan gjøre for å ta kontroll på egen blomstring. Til da kan du jo bestemme deg for en liten ny ting du vil lære deg, og gjøre nettopp det. Selv skal jeg lære meg mer om hvordan korrektiv feedback innvirker på menneskelig læring.

 

Les del 1 i denne serien HER.

Et lite eksperiment: Lyst til å endre en liten vane?

Det skrives mye som etter hvert skal ut på bloggen. Men jeg er litt både her og der for tiden. Jobben kommer først, og nå har jeg så mye spennende forskning i lomma at jeg nok kan skrive i et halvt år. Så følg med videre. I dag oppfordrer jeg til litt dialog. Jeg inviterer til å teste en metode, og håper så mange som mulig blir med og prøver. Det er helt uskyldig og ufarlig, og sannsynligvis bare til fordel. Jeg håper for øvrig på å høre fra nettopp deg som bestemmer deg for å prøve dette, for å se hvordan det fungerer på andre enn meg.

Som vi vet, handler det sjelden om kunnskap og forståelse av det å få til en endring. Det handler om vaner som tar oss igjennom hverdagen. Gjerne sterke vaner, i kombinasjon med distraksjoner i form av ting som skal huskes og gjøres og rekkes. Lenge har jeg sett på mulighetene som finnes, ved å søke i forskningen på adferd og endring. Mulighetene for å endre vanene man har. Det viser seg at dette er vanskeligere enn jeg trodde. Dessuten er det avhengig av hvilken type vaner vi snakker om.

Forleden kom jeg over en professor som har utarbeidet en superenkel metode hvor man benytter seg av de eksisterende vanene for å lære seg nye vaner. Dette har jeg selvfølgelig testet ut, og det ser ut til at det fungerer bra. Jeg har for øvrig brukt metoden en stund selv uten å være klar over det. Så jeg kan bekrefte at den har fungert i flere tilfeller, i tillegg til å fungere når jeg nå bevisst forsøkte å innarbeide en liten ny vane i hverdagen.

Jeg løper mye, og har ankler som ikke er optimalt skapt for løping. Kiropraktoren min har derfor sagt til meg at jeg må bruke balansebrett for å holde musklaturen i bena ved like. I tillegg til at balansebrett har en god effekt på å få leddene i anklene til å holde seg der de skal være. Jeg har en god stund hatt balansebrett. Men jeg glemmer å bruke det. Ganske irriterende ettersom det er viktig. Det har altså ingenting med latskap eller dumskap å gjøre. Jeg har bare ikke klart å lage meg et system som trigger meg til å finne det frem og bruke det. Det er ikke mer enn 5-10 minutter om dagen som skal til. Altså en liten sak sett i forhold til tiden som brukes på andre ting i løpet av dagen.

For at man skal klare å innarbeide en ny liten vane, er det tre forutsetninger som skal til. Det må være en viss grad av motivasjon til å gjøre aktiviteten som skal utgjøre vanen. Altså lyst. Den andre forutsetningen er evne til å gjøre aktiviteten. Du kan eksempelvis ikke tilegne deg en vane om å ta 50 pushups hver morgen om du ikke klarer pushups. Den siste og her egentlig viktigste forutsetningen, er en trigger. Altså en påminnelse eller utløser som får deg til å huske og gjennomføre aktiviteten. For å forsterke vanen, er det viktig at du “feirer litt” hver gang du har klart å gjøre aktiviteten du ønsker som vane. En liten “YES!!!” til deg selv, en liten seiersdans med vrikk på rumpa, eller et lite uttrop: “BINGO”, “Nailed it”, “Jeg er sjefen” etc. 🙂

Som nevnt har man flere vaner man allerede har innarbeidet i hverdagen. Trikset er å bruke en slik eksisterende vane som trigger for den nye vanen. Du kan altså konstruere den nye vanen slik:

Når jeg har ……., skal jeg …… I mitt tilfelle har jeg laget denne regelen: Når jeg har vært på badet, skal jeg gå på balansebrettet etterpå før jeg gjør noe annet. Stor sett er jeg på badet minst én gang i løpet av kvelden. Enten for å vaske klær, for å gå på do eller for å pusse tenner før jeg legger meg. Et annen vane jeg har er: Hver kveld når jeg låser ytterdøren, skal jeg skru av lyset i gangen. Dette for å huske at jeg har låst døra, og selvfølgelig for å skru av lyset om natten for å spare pærer og strøm.

Andre eksempler kan være:
Når jeg legger barna, skal jeg si at jeg er glad i dem.
Når jeg går ut med søpla, skal jeg se om det er noe papp som også kan kastes.
Når jeg har spist middag, skal jeg pakke treningsbaggen før jeg gjør noe annet.
osv.

Finn gjerne noe du irriterer deg over at du ikke får gjort. Så håper jeg du vil gi det et forsøk. Fortell gjerne hvilken regel du lager deg allerede nå. Og fortell meg og andre hvordan det har gått. Det hadde vært knallkult om vi var flere som fikk til en liten endring i hverdagen vår. Noe som gir støtte for teorien som allerede har hjulpet mange, og som kan læres videre til alle rundt oss. Både barn og voksne. Men husk også at man må jobbe litt i begynnelsen til det går av seg selv og blir en vane. Og husk å feire: YESASS!!!

Lykke til 🙂

Om adferdsøkonomi: Vår begrensede lille hjerne

Har du opplevd at du har bestemt deg for å gjøre en bestemt aktivitet, som å støvsuge huset på torsdager, trene 3 ganger i uken, slutte å drikke kaffe eller avstå fra alkohol en måned, for så å finne deg selv i en situasjon etterpå hvor du likevel ikke gjør det du hadde planlagt? Hvorfor er det slik? Hva er årsaken til at det er vanskelig å kontrollere seg selv og egne handlinger?

kaker

Det samme gjelder for overforbruk av penger, overspising, å la plenen gro for lang osv. osv. Det går bare ut over oss selv. Med ulik grad av konsekvens selvfølgelig. Noen ting er ganske harmløse, men andre ting kan komme i veien for de målene og ønskene vi har for oss selv.

Er vi født selvdestruktive?

En av de virkelig store vitenskapelige retningene det snakkes mye om i dag, er såkalt adferdsøkonomi. (Ordboken i Word kjenner ikke ordet ennå engang). Denne retningen utfordrer tradisjonell tenkning som svært ofte baserer seg på at mennesker er rasjonelle. At vi alltid tar beslutninger som gir oss det beste utfallet. Dine svar på spørsmålene mine innledningsvis er bevis i seg selv for at vi ikke er rasjonelle.

I et eksperiment ble kontrollgruppen vist bilder av en frisk salat og et kakestykke. Deretter ble de spurt hvilken de ville valgt akkurat der og da. En av testgruppene ble i forkant av det samme valget bedt om å huske tallet 63 til de skulle gå hjem fra teststedet. Den andre testgruppen ble bedt om å huske et større tall; 72362395. Deretter ble også de vist bildene og deretter spurt hva de ville valgt av kaken og salaten. Som man trodde, var andelen som valgte kaken langt større i gruppen som skulle huske det store tallet i motsetning til det lave tallet. Det var ingen forskjell mellom gruppen som ikke skulle huske et tall og de som skulle huske det lave tallet (63).

Bakgrunnen for dette er at hjernen vår er som en muskel, eller som en motor med et gitt antall hestekrefter. Dersom vi setter den i arbeid, har vi lagt beslag på deler av den totale kraften i den. Forsøker vi da å belaste den ytterligere samtidig som vi alt belaster den, kan resultatet bli dårligere enn om den ikke alt var belastet. Er vi slitne er det vanskeligere for oss å ta riktige valg. Hjernen har en autopilot som tar de aller fleste valg for oss. Den «manuelle», mer analytiske delen av hjernen kobles inn når det er litt mer kompliserte ting som skal skje, men er den manuelle hjernen allerede opptatt eller sliten, kjører vi på med autopiloten og vi ender opp med å gjøre «dårlige beslutninger». Som det å velge kakestykket fremfor salat.

Rabitt_turtle

Tenk et øyeblikk på hvilke aktiviteter som styres av autopilot og hvilke som styres av den analytiske hjernen:

Å gå
Å pusse tenner
Knyte skolisser
Lime sammen en knust vase
Åpne en brusflaske

Alle med unntak av én styres (med høy sannsynlighet) hos deg av autopilot. Du trenger ikke tenke over at du gjør det, det bare «skjer av seg selv». Men hvorfor er det ikke slik med liming av vasen? Den store forskjellen her ligger i hva som er innlært etter hundrevis av repetisjoner. Altså innøvede aktiviteter. Slik fungerer autopiloten. Til å begynne med er det den analytiske hjernen som setter sammen ideer, tanker og bevegelser hver gang vi skal løse en oppgave eller gjøre en aktivitet. Etter hvert som vi har gjentatt denne mange nok ganger, blir det en vane og kroppen husker hvordan det skal gjøres. «Muskelhukommelse» sier noen, «det sitter i fingrene» sier andre. Det flotte med det hele, er at man kan øve inn nye rutiner, adferd og ferdigheter. Det er dette som skjer med de som blir virkelig gode til noe. De trenger ikke lengre tenke, og desto mer de gjentar aktiviteten med strengere krav til presisjon, blir de mer presise og gode.

Vår lille begrensede hjerne er med andre ord i selskap med et gigantisk stort arkiv for automatiske handlinger. Alt du trenger, er å være klar over dette, og å tenke på det en gang i blant. Samtidig som du sørger for å spise før du går i butikken så du ikke faller for alle kakene. At du sørger for å ha hvilt, spist og er i godt humør når viktige beslutninger skal tas. Ikke minst må du sørge for at du legger til rette om du skal slutte med kaffe, røyk, snus eller andre vaner spesielt om de i seg selv er fysisk vanedannende. Sørg for at dette er i en periode hvor du ikke har hodet fullt av andre prosjekter og målsetninger som krever mye av den analytiske delen av hjernen. Helst bare ting som autopiloten kan ta seg av, så du kun har ditt ene prosjekt som utfordring for den analytiske delen.

En annen ting som er viktig, er å tenke på at de rundt deg ofte går på autopilot. De har gode vaner og dårlige vaner. Er det noe som plager deg ved andre, kan det være at de ubevisst har lært autopiloten å gjøre disse tingene. Gjør dem bevisst på det, og diskuter gjerne hvordan man best kan hjelpe til med å endre vanen. Det å krangle eller kritisere vil ikke hjelpe noen som helst, annet enn å ødelegge humøret til vedkommende.

Lærerikt? Nyttig? Fascinerende eller usannsynlig? Få høre hva du tenker om dette?

Hilsen Tom