suksess

Om tidsklemma igjen: Det finnes ikke dårlig tid.

Vi har alle 24 timer i døgnet. Hvorav et utvalg av disse er forpliktet til arbeid, vi har noen primærbehov som skal dekkes i form av søvn, og ellers fylles timene med forskjellige nyttige og unyttige aktiviteter. Dersom alle mennesker visste sitt eget beste, og var optimaliserende, hadde verden sett ganske annerledes ut. Derimot, om vi hadde hatt mer tid til rådighet, ville den sett ut akkurat som den gjør i dag. I det store og hele, men også for deg og din hverdag.

Det er en stor misforståelse at mer tid er det som skal til for å få gjort mer. Solid forskning viser at de som oppnår mest, langt ifra er de som bruker mest tid. Derimot bruker de tiden smart. I tillegg bruker de tiden meget fokusert og konsentrert. På den måten utnytter de tiden mest effektivt. Dersom man skal se på tid i et analytisk perspektiv, kan man dele inn tid i tre elementer som spiller inn på resultatet man får ut av de 24 timene man har til rådighet. Et slik perspektiv er det de færreste som har på tid, det er mangel på kunnskap om dem og selv når man har denne kunnskapen kan det være vanskelig å gjøre om kunnskap til faktiske handlinger. Vi må tross alt overkomme våre dårlige vaner om vi skal klare å etablere nye.

CoveyMatrix

Det første elementet ved tid er prioritering. Det betyr at man bevisst velger det man bør bruke tid på, og velge vekk det man ikke bør bruke tid på. Veldig mange mennesker er svært reaktive. De går inn i hverdagen både privat og på jobb, helt uten en bevissthet rundt hva de ønsker å oppnå med dagen, når de skal gjøre hva, og ikke minst hvordan de skal håndtere det som ikke bør prioriteres denne dagen. Det er ved god prioritering man faktisk kan ta kontroll på den tiden man har til rådighet, heller enn å la omgivelsene og menneskene rundt oss kontrollere den og oss.

LessIsMore

Det andre elementet er mengde. Dette henger tett på prioritering, men går utover bare å vite hva som er smart. Absolutt alt her i verden har en øvre grense. For mye oksygen tar livet av deg selv om vi er helt avhengig av oksygen. For mye søvn er like skadelig som for lite søvn. Det som har med prioritering er på mange måter lett å forstå intellektuelt. Hvor mye tid vi bruker på ulike aktiviteter er trolig vanskeligere å ha et forhold til. På den ene siden hvor mye eller lite tid vi bør bruke på ulike aktiviteter. På den andre siden hvor mye eller lite tid vi faktisk bruker i dag. Vi mennesker er fryktelig dårlig på å huske ting. Den eneste måten på egentlig å vite hvor mange timer du sitter foran tven i uka, er å telle dem og å føre statistikk. Prøv, og jeg er ganske sikker på at du blir sjokkert over tallet.

Focus

Det tredje elementet, som jeg er fristet til å fremheve som det viktigste, henger tett sammen med de to andre. Kvaliteten på det du gjør, er helt avgjørende for hvor lang tid ting tar. Og ikke minst hvor mye tid du må bruke på å vende tilbake til det du gjorde fordi du ikke gjorde det godt nok i utgangspunktet. Dessverre er det mange årsaker til at vi ikke har god kvalitet i det vi gjør. Blant dem er misforståelsen om at vi må gjøre ting fort for å få plass til mange ting som skal gjøres. En misforståelse like ødeleggende som den nevnt om at man må ha mer tid for å få mer gjort.

Det meste rundt oss, enten det er forhold til andre mennesker eller bruksgjenstander eller byggmasse, må vedlikeholdes om det skal vare. Om det ikke vedlikeholdes vil det brytes ned og forvitre. Slik er det også med mennesker psyke og fysikk. I idrettsmiljøet har man forstått det 100%, det er ikke under trening du vokser, det er under hvile. Skal du bli bedre, få mer gjort, bli mer effektiv, må du trene og du må hvile. Uten hvile vil du ikke kunne restituere deg fra dagen før, og det samme gjelder mellom oppgaver som krever mye av deg fysisk eller psykisk. Idretten har en klar formening om hvor hva man bør trene. Hvor mye. Og ikke minst hvordan man skal prioritere hva som bør trenes når, og hvilken type hvile som gir beste effekt av tiden man har til å hvile.

Jeg er ganske sikker på at det de aller fleste nordmenn forbinder med å slappe av, er å se på tv. Faktum er at TV-seing ikke aktiverer hjernen eller kroppen så du får nytte av det i et aktivitetsperspektiv. Samtidig hviler heller ikke hjernen på en god måte, som den gjør ved aktiviteter som søvn, eller ved at man lytter til musikk. Når vi ser på TV befinner vi oss i et slags mentalt vakuum, som ikke gir oss noe som helst nyttig. Likevel opptar tven oss svært mange timer i døgnet.

BrainTV

Heldigvis har man ikke bare forsket på hva som er dårlig for oss. Man har også forsket på hva som er bra. Eksemplet fra idretten er spesiell, fordi idrettsutøvere lever av konkurranse og trening. Likevel er fysisk trening en av de tingene som gjør av vi blir i bedre stand til å fokusere og å ha god kvalitet når vi jobber med ting vi skal ha gjort. I «motsatt ende» av skalaen finner vi nattesøvn og det å ta seg en blund på dagen. Når vi sover går hjernen over alle inntrykk man har hatt i løpet av dagen. Den sorterer tanker og inntrykk, den rydder bort unødvendigheter og vedlikeholder seg selv slik at vi er klare for en ny dag med inntrykk når vi våkner. Under forutsetning om at vi sover nok. En mye om søvn er at folk trenger ulik mengde søvn. Noe som er sant i form av at ingen dør av litt for lite søvn. Men fakta viser at mellom 8 og 9 timers søvn utgjør stor del av forutsetningene vi mennesker har for å kunne fokusere og for å jobbe effektivt når vi går løs på en oppgave. Mangel på søvn, eller mindre søvn enn optimalt forsøker mange å erstatte med konstant påfyll av kaffe eller andre substanser. Nok en misforståelse hva gjelder gode ideer for hvordan bli mer fokusert og effektiv.

I tillegg til trening og hvile, er det viktig at vi har tid til oss selv. At vi kan bruke tid på noe som gir oss mening i livet. Det være seg tid med barn, til hobbyen vår og til det som tar oss nærmere de største ønskene vi har for oss selv i livet. Det å være sosial er påvist godt for oss. Både fordi vi lærer av andre, vi føler trygghet og velvære rundt andre, men også fordi vi må oppføre oss blant andre. Noe som er god trening for vår selvkontroll som også spiller inn på hvordan vi fokuserer.

Min oppfordring til verden er å fokusere mindre på tiden vi har til rådighet. Hvordan kan vi fokusere mer på hvordan vi prioriterer det vi gjør. Hvordan kan vi undersøke hvor mye vi bør gjøre ulike ting, og til sist hvordan vi kan skape forutsetninger for å gjøre det vi gjør skikkelig, skikkelig godt. På den måten vil vi få gjort mer, uten å streve. På den måten kan vi ta kontroll i stedet for å bli kontrollert. Og ikke minst kan vi leve liv hvor dårlig samvittighet for det som skulle vært gjort er eliminert fra hverdagen. Hva er det som kan hindre deg fra å bli bedre på utnyttelse av tid? Start med det..

Diskusjon; TALENT

Jeg vil  ha diskusjon. Jeg vil ha meninger. Det er mange som snakker om talent med en gang det dukker opp noen som skiller seg ut. Hva er talent? Hva betyr det for talenthaveren?
 
Det siste eksemplet som trekkes frem er den Amerikanske svommeren Katie Ledecky. Hun vant nylig 4 gull i VM i Barcelona. 16 aar gammel. Talent sier folk. Litt research forteller oss dette;
 
Mor var aktiv svommer. Bror er aktiv svommer. Katie begynte med systematisk trening med coach 6 aar gammel. Men det mest spektakulaere er dette;
 
Training Stats: Swims 8,000 meters/yards a day … 2.5-5 hours a day … 8-9 workouts a week. Det betyr et minimum av 900 timers trening i aaret. Noe som samsvarer med K.A Ericssons teorier om 10.000 timersregelen for suksess. Spesifikk trening over tid, i over 10000 timer er det som skiller de aller aller beste fra de nest beste. Uansett hva det handler om. Fiolinister, sjakkspillere, mattematikere eller idrettsutovere. Hvordan vet vi om disse som trener saa absurde mengder har talent eller ikke? Og hva betyr i saa fall talent?
 
Jeg vil ha din mening.

Helt på trynet: Om feil og nederlag

Image

Så har man bestemt seg, tatt beslutningen og startet på det første steget mot et nytt mål. Noen ganger vet man ikke helt når det skjedde. Det er ofte en prosess. Refleksjon, overbevisning, forpliktelse og så motivasjon. Så blir beslutningen tatt, og plan blir omsatt til handling. Men så skjer det. Man får ikke til. Det går ikke. Innsatsen gir ikke avkastning, og du kommer ikke av flekken.

Årsakene kan være mange. For lite kunnskap, feil tilnærming, for lite forberedelse og så videre. Umiddelbart er ikke det avgjørende for utfallet. For det kan være du er forberedt på denne situasjonen. Kanskje du har sett dette som ett senario på forhånd om du har brukt tid på refleksjon og tenkt igjennom prosessen. Eller du har vært helt miskalibrert, gledet deg, og tenkt at det hele skal bli spennende og kanskje til og med enkelt? Uansett er det bevissthet for «handling ved nederlag» som avgjør. Hvordan takler du nederlag? Leger du det hele på hylla og later som ingenting? Finner du en god unnskyldning og glatter over det hele? Eller bestemmer du deg selv for «å børste av deg støvet og reise deg igjen»?

Image

Det er noen grunnleggende forutsetninger for å utvikle seg i livet. Tenk på alle de små barna som er i ferd med å lære seg å gå. De faller og reiser seg, faller og reiser seg, faller og reiser seg, og til slutt går de. Grunnen til at de, uten å vurdere å gi opp, prøver. Er fordi de ønsker å gjøre som de rundt seg. Det å være med å gå rundt i hus og hage. Det er ingen som har kommunisert til dem at «du kan ikke», «du har det ikke i deg» eller «du har ikke talent til å gå». Derfor Forsøker de helt til de mestrer å gå. Den første forutsetningen er derfor at du aldri skal tro at du ikke kan. For det handler ikke om deg som person, med mindre du lider under fysiske handikap selvfølgelig. Det handler om det du gjør. Hvordan du forsøker, hvilken innsats du legger i og hvor bestemt du er for å nå målet. Hvor mange kjenner du som bruker det som unnskyldning: «Jeg kan ikke», eller «jeg kunne aldri». Det er klart du kan. Alle kan. Bare de våger og er tenker over hvordan de best mulig kan komme dit de vil.

Tilbake til nederlag. Du har åpenbart trodd at du kan, ettersom du har gjort et forsøk. Men ett nederlag er ikke noe bevis for at du ikke kan. Det er snarere en lekse om at du må forsøke igjen, hardere eller på en annen måte. Mitt tips er å ta et skritt tilbake om det virker for håpløst. Slipp forsøket litt, og få litt avstand til det. Med en bevisst plan om å bruke tid til å reflektere over forsøket, utfordringen og et forsøk på å lage en ny plan. For planlegging er minst 50% av veien til mål. Og etter et forsøk, har du større forutsetninger for å lage en bedre plan enn du hadde i utgangspunktet. Du innesitter mer kunnskap enn du hadde før forsøket. Som Thomas Edison sa etter å ha forsøkt å lage en fungerende glødepære 1000 ganger: «Jeg har ikke mislyktes i å lage en fungerende lyspære, men funnet 1000 måter å lage en lyspære som ikke fungerer». Til slutt lykkes han, og noen av de første pærene direkte produsert under hans patent lyser den dag i dag, nesten 100 år senere (fakta).

Det neste steget, bokstavelig talt, er å ta små steg. Alt er mulig så lenge du tar små skritt av gangen, og er tålmodig. Kanskje du må skaffe deg enda mer kunnskap. Eller trene deg opp først før du prøver igjen. For du er ikke skapt ferdig for alle forsøk. Du må utvikle deg til å mestre en masse ting i livet. Som å gå. Som å lese. Som å løse algebra, eller løpe fortere enn andre.

Jeg vil også tipse om å be om hjelp eller støtte om du kan. Skal du få til noe du ikke kan, bli bedre eller kanskje til og med best, er det ingenting bedre enn å omgås folk som allerede kan eller er gode på det du ønsker deg. Det er slik man lærte seg å gå. Ved å observere de som alt kunne gå.

Til slutt vil jeg gjøre dere oppmerksomme på et trist fenomen hos en gruppe mennesker. Det er de som aldri våger å gå løs på nye krevende oppgaver, eller på å utfordre seg selv. Nettopp fordi de er livredde for å feile. De tror gjerne at det å være flink er medfødt. At det de kan er det de kan, og det å måtte lære noe nytt anses som å være mislykket. De beste menneskene i verden er de som bruker sine feil til å finne bedre måter å komme seg frem på. Som Edison. Disse menneskene drives av alltid å prøve, å forsøke og å jobbe hardt for å komme frem dit de vil.

Hvor god er du på å feile? Ikke gi opp, det er det virkelige nederlaget. Det å feile er snarere det motsatte av nederlag. Det er helt nødvendig for veien mot suksess.

Fornektelsens eller uvitenhetens «varme» krybbe, aka komfortsona

Forleden så jeg en dokumentar om britisk ungdom og marihuanabruk. Dokumentaren trakk frem hvor vanskelig det var å komme seg ut av en tung marihuanavane, selv om flere av intervjuobjektene hadde et stort ønske om å slutte. En uttalte at han kanskje ikke fortjente å klare å slutte. En røykende slubbert som kun satt i sofaen og så på tv hver eneste kveld var den han var, mente han. En annen hadde klart å trappe ned, men røyket fra tid til annen fordi han likte følelsen. På spørsmålet om hvordan han så for seg sin fremtid, svarte han at han kunne tenke seg å bli farmakolog. Kjapt fulgte han opp med at det var en urealistisk drøm, fordi han ikke var flink i naturfag.

Hold dere fast, for nå skal jeg åpne leverkrana på fullt.

HVEM FAEN tar ansvaret for at denne pjokken går rundt og tror at han ikke kan bli flinkere i naturfag? Mitt blikk faller fort mot skolen, mot myndighetene og mot de som ikke vet bedre. Dessverre er det mange som ikke vet bedre. For hva er det vi får høre fra vi er små? «Åh, nå var du flink». «Så fine tegninger du lager». «Så fort du løper». Ungene tror de «er» det de gjør. Innsatsen de gjør, og må legge ned for å bli flinkere eller gode på noe de ikke kan, nevner ingen. «Dette må da være satt på spissen?», tenker du nok? La meg utdype.

Carol S. Dweck (Professor i psykologi ved Stanford) er en av mange som har forsket på grunnleggende årsaker til forskjeller i menneskers motivasjon for å løse oppgaver. Hennes «kall» fant hun da hun observerte forskjeller mellom barn som forsøkte å løse pusleoppgaver. Noen av barna ble mer og mer motivert etter hvert som vanskelighetsgraden steg. Den andre gruppen av barn mistet interessen, forsøkte å dreie samtalen om oppgaven over på noe annet, og gjorde til slutt barnestreker for å slippe unna.

Etter hundrevis av observasjoner, intervjuer og tester kom hun og teamet hennes frem til noe fascinerende. Forskjellen fant de overalt hvor de lette. Ikke bare blant barn, men på arbeidsplasser, blant idrettsutøvere og vanlige folk: Troen på at man kan utvikle seg mot troen på at man er den man har blitt, med sine medfødte evner og begrensninger. Dypere analyser viste at de som var blitt, og ble anerkjent for innsatsen de la ned i sitt arbeide, forsto at hardt arbeid gjorde dem bedre. De så at innsats og forbedring gjennom å gjøre feil nyttet. På den måten var det åpenbart for dem at deres evner kunne videreutvikles om man ønsket. Den andre gruppen var vandt med å bli anerkjent for at de var flinke, gode, raske eller smarte.

ImageImage

Den ene gruppen består altså av mennesker som oppfatter at de har et voksende tankesett, den andre gruppen tror de har et fast tankesett (Jeg bruker tankesett i mangel av noe bedre ord på norsk for mindset). Årsaken til at de med fast tankesett ikke ble motivert av oppgavene Dweck observerte, var deres frykt for å mislykkes. De var vant med å være flinke, og hele deres ego er bygget opp på suksess. De med et voksende tankesett ble drevet av innsatsen de måtte legge i forsøket på å løse oppgavene. Om de feilet i forsøket, så ville de forsøkt en gang til, enda hardere.

De to gruppene er også blitt testet i forhold til å velge mellom en rekke oppgaver av ulik vanskelighetsgrad. Gjentakende ganger velger gruppen med fast tankesett de enkleste oppgavene, mens den andre gruppen velger mot de vanskeligere oppgavene. Igjen fant man fascinerende årsaker; barna velget bort de vanskelige oppgavene fordi de ville sikre seg å være flinke. Selv om flere barn valgte vanskeligere oppgaver og klarte disse, var frykten for å mislykkes avgjørende for deres valg.

Disse to retningene av tankesett finner man som sagt igjen over alt. Tenk litt på det. Kjenner du noen, eller vet du om noen som konstant «safer» i livet? Som aldri tar sjanser, eller går løs på noe de ikke vet de vil gå seirende ut av? Ikke overraskende finner man en overvekt av de som tror de har et fast tankesett i det offentlige. I skolene, i politikken og i offentlig ledelse.

Dwecks forskning ledet til et Amerikansk prosjekt kalt «Brainology». Dette startet som et prosjekt i skolen, hvor man laget og viste frem en video om hvordan hjernen fungerer. At den er voksende med trening og innsats, og ikke fastsatt ved fødselen eller i en gitt alder. Forsøk i 20 skoler i New York viste svært gode resultater, og prosjektet vokser den dag i dag. Forhåpentligvis snart også ut over Amerikanske landegrenser.

Så hva med deg da? Hvilken av gruppene tilhører du? Det skal også sies at man kan ha et fast tankesett rundt enkelte områder, og et voksende tankesett rundt andre. Alt du trenger å gjøre er å innse at du kan om du vil og gjør en innsats. I USA, som i svært mange andre land, ser vi en tsunami av svært overvektige mennesker. Så langt har det gått, at det har oppstått organisasjoner som hevder at de er en egen type mennesker, og at de har krav på å bli ansett som det. De er ikke ansvarlige for sin overvekt. De er offer for overvekt, av årsaker de ikke kan påvirke. Et verre eksempel på tro på fast tankesett, skal man lete lenge etter. Men jeg tror mange der ute holder seg selv nede under sitt egne begrensede syn på seg selv. Ikke rart når man vokser opp i et samfunn hvor lærere, ledere og andre rundt oss går rundt og sier: Han er ikke så flink, stakkar. Det vil nok ikke gå så bra med han i livet. Vel, guess what. Nettopp han ble sjef, rådgiver og skribent. For han tenkte: Fuck dem, jeg skal jobbe så hardt at jeg i hvert fall ser ut som jeg er flink. Også ble han flink. Flink til å jobbe hardt, gjøre en innsats og å håndtere det å feile.

En av de mest solide egenskapene man kan tilegne seg er evnen til å prøve, øve, trene og forsøke med tålmodighet. Fordi det er en grunnleggende egenskap som et springbrett for å tilegne seg kunnskap og evner ellers i livet.

Image

Motivasjon del 2: Drapet på din egne frie vilje

Image

Forrige innlegg omhandlet motivasjon i tilfeller hvor interesse for et ønsket mål er til stede. Hvordan slik indre motivasjon gir bedre resultater enn ytre motivasjon i form av påvirkning utenfra. Men hva med ting vi ikke i utgangspunktet er interessert i, da? Hvordan er det mulig å oppnå indre motivasjon for den typen oppgaver? Som å gå ut med søpla før den renner over. Kan man for eksempel få ungdommen i huset til å ta ansvar for å ta ansvar for å holde søppelposen på et nivå som gjør at man har plass til avfall hver gang man ønsker å kaste noe, uten å måtte gi beskjed hver gang den har toppet seg? Svaret er ja.

Jeg var inne på frihet. Graden av en frihetsfølelse, en frivillighet, er avgjørende for indre motivasjon. I tillegg må vi mennesker ha en høy grad i klarhet rundt hva det er vi bør gjøre i gitte situasjoner. Med det menes formål og mål. Kjernefamilien setter nok den kvisete eldste sønnen opp som søppeltømmer fordi han rett og slett må «gjøre noe i huset han også». Søpla skal tømmes hver dag etter han kommer fra skolen, ellers trekkes han i ukelønn. Lav grad av frihet, ytre motivasjon i form av straff og ingen form for klarhet i oppgaven. Om man derimot har en åpen dialog i husstanden, om hvordan familien som organisasjon fungerer, og om hvordan det er en rammebetingelse at alle bidrar for at familien skal fungere best mulig sammen. Samt at søppel ut av huset og i søppeldunken er avgjørende for å unngå lukt og rot (årsaken) Da kan man skape en vilje og et ønske til å bidra. Videre forklaring om at søppelposen fungerer best tom (målet), og at den er mest nyttig slik ved tider som middag eller etter frokost, men at han selv kan tilpasse etter sin egen tid når han utfører oppgaven han har sagt seg villig til å gjøre. På den måten har man vist forståelse for at også den unge har en timeplan som forvaltes. Det er helt på sin plass å gi ansvar i form av muligheten for å delegere bort oppgaven om det må til fra tid til annen. Tilby å hjelpe, at det bare er å spørre om bistand så målet oppnås.

Nå vil ikke disse første få avsnittene få deg til å klare å snu familiekulturen over natta i forhold til motivasjonen hos den enkelte til å gå med søppel og rydde brødsmuler fra benken. Men den kan bidra til at du sagte kan bygge opp en kultur for fremtiden. Det starter med bevissthet, med en plan og med gjennomføring. Ett steg av gangen. Bevissthet rundt dette krever at du vet mer enn du til nå vet.

I diagrammet under viser man fire situasjoner av motivasjon. Det vil si resultatet man oppnår hos en person ved kombinasjon av to faktorer; frihet og klarhet, sistnevnte som betyr mål og årsak. Om graden av klarhet rundt en oppgave er lav kombinert med lav grad av frihet, vil man oppnå apati hos personen. Høy grad av klarhet og lav grad av frihet fører til at vi skaper robotliknende mennesker. Om graden av klarhet er lav, og friheten høy kan vi høste anarkistiske tilstander, mens om vi besørger høy grad av klarhet og høy grad av frihet vil engasjement spire. Og det er selvfølgelig engasjement vi ønsker om vi ønsker å få folk til å motivere seg selv.

Image

Spørsmålet man stort sett hører, er «hvordan kan jeg motivere henne»? Eller «Hvor finner jeg motivasjon»? Årsaken til at spørsmålene er vanskelige å besvare, er at de i utgangspunktet er stilt feil. Spørsmålet man ønsker å stille, er «hvordan kan jeg skape muligheten for at hun motiverer seg selv»? Eller «hvordan kan jeg tilrettelegge for at jeg motiverer meg selv?». Graden av klarhet er ganske enkelt en konsekvensanalyse. Som jeg nevnte «må» og «vil». Brukes «må» er det trolig fordi vi ikke har tenkt igjennom alternativene eller konsekvensene. Vi har ikke noe klart forhold til årsaken og målet. Et kjent fenomen er kvinnfolk som «rydder». Det blir ryddig i form av estetisk orden i åpne rom, men om man går etter og kikker i skuffer og skap, er det gjeming de driver med. «Jeg må rydde». Fokuset er konsekvensen og utfallet av ryddingen, fremfor det å skape orden som burde være årsaken til motivasjonen i å rydde. Målet er enda mer ignorert, nemlig at orden skaper effektivitet i form av oversikt og at ting enkelt kan finnes igjen. Det finnes ingen indre motivasjon for rydding hos disse. Det er gjerne det faktum at andre skal se at det ikke er ryddig, presset som ligger i hva andre vil mene og tro om de så rot, som er drivkraften. Den ytre motivasjonen. Den kortsiktige løsningen, for frustrasjon vil trolig oppstå hos en selv eller hos mannen i huset. Da skuffer og skaper byr på det komplette kaos, i det øyeblikket man ønsker oversikt og enkel tilgang på det man trenger.

For å ta et eksempel til fra næringslivet. Hvor mange av oss har ikke blitt utsatt for selgere som totalt driter i hva vi egentlig vil ha eller trenger. De er opplært til at de skal selge for å få sin provisjon. Motivasjonen er deres egen belønning, og ikke tilfredsstillelse av kundens behov. Kortsiktig og høyst skadelig adferd, og sannsynligvis en lite bærekraftig forretningsidé over tid. Heldigvis har de fleste bedrifter skjønt at de lever av kunder som kommer igjen og kunder som prater godt om dem. Salget i seg selv blir sekundært i form av at man heller vil ha et godt renommé, enn kortsiktig profitt. Nok en gang et eksempel på langsiktig tenking. Hvilken selger er mest sannsynlig drevet at indre motivasjon? Han som er opptatt av salget uten å tenke på kunden, eller han som tenker på kundens beste for å få de beste salgene?

Er det da sånn med provisjon som med lønn generelt? Fordi lønn er en belønning? Vel, det tar oss tilbake til rammebetingelsene. Akkurat slik familien er en organisasjon, som er avhengig av visse driftsmessige funksjoner, er arbeidsplassen også det. Lønn, ansvarsområder, arbeidstid, pauser og tilgjengelige verktøy er en del av rammebetingelsene for arbeidet. Lønn er ingen belønning, men en betingelse som er uavhengig av din faktiske prestasjon. Klarhet i årsak og mål ligger kanskje i firmaets strategi og visjon, og er forhåpentligvis implementert i bedriftskulturen gjennom tydelige interne verdier. Friheten ligger i å synliggjøre bruk av ansvarsområdene, og verdiene til å løse de daglige oppgavene. Med andre ord bruker vi rammebetingelser som et fundament for forståelse for hvor langt friheten strekker seg. Vi snakker altså om begrenset frihet.

 

Image

Mennesker generelt sett, håndterer ikke for mye frihet på en god måte. Se bare på økonomi, helse og miljø i et større bilde. Det er graden av frihet som gjør at vi kan velge å tenke kortsiktig fremfor langsiktig. Mennesket er ikke rasjonelt, slik alle systemene rundt oss forutsetter. Derfor svikter systemene oss, og vi får økonomiske nedgangstider og menneskeskapte helse- og miljøkatastrofer.

 

Fenomenet hvor vi snakker om motivasjon og riktig adferd, kalles adferdspsykologi eller adferdsøkonomi. Økonomi betyr ikke penger i dette tilfellet, men systemer. Hva som får oss til å gjøre som vi gjør. Påvirkning og bevisstgjøring, rammer og frihet.

Adferdsøkonomi er et tema som har vært omtalt av fagfolk siden 60-tallet. I en del bedrifter er det vel etablert, og vi ser også etableringen i politikken. Ta for eksempel sukkeravgiften på norske varer. Vi har frihet til å velge å kjøpe hva vi vil, men myndighetene forsøker å begrense vår frihet ved å øke prisene. Et tiltak som rammer ulikt i forhold til de økonomiske ulikhetene i samfunnet, men på en annen side er det de med dårligst råd som også oftest blir rammet av «misbruk av friheten» i dette tilfellet. I England har man et eksempel hvor myndighetene har øst ut med penger til støtte for etterisolering av loft for å få ned strømforbruken i landet. Til tross for gode støtteordninger, har det hjulpet lite. Svært få ønsket å benytte seg av tilbudet, selv om de ville spare penger og få et mer behagelig inneklima. Da man så søkte årsaken til at folk ikke benyttet seg av tilbudet, fant man at årsaken var loftene var fulle etter at kvinnene i huset hadde «ryddet». Det var rett og slett for mye arbeid i å rydde ut av loftene for å kunne komme til og isolere. Myndighetene la så til gratis loftrydding i støtteordningen, og vips, ordningen ga avkastning.

Hvilke typer av motivasjon er det myndighetene dyrker i disse to eksemplene? Ytre motivasjon. «Straff» i forhold til å ta fra deg penger om du er en sukkermons, og belønning om du lar dem komme og rydde etter kvinnfolket ditt og etterisolere. Målet blir ikke på denne måten en befolkning som er opptatt av å ha god helse, eller å spare miljøet. Det oppfordres ikke til en indre motivasjon om å hoppe over sukkervarer fordi man blir feit, eller å finne måter man kan bidra i hjemmet på som fremmer et bærekraftig miljø. Skremmende! Det er kanskje en tapt kamp, men mitt ønske er at vi går i oss selv. At vi innfører bevissthet og systemer som fremmer intern motivasjon fremfor kontrollsystemer som nærer ytre motivasjon.

Hva er årsaken og målene med tingene du skal gjøre i dag? Gir du de du skal påvirke klarhet i sine oppgaver? Kan du gi dem tillitt nok til frihet i forhold til hvordan oppgavene kan løses i kombinasjon med gode rammer?