selvutvikling

Om tidsklemma igjen: Det finnes ikke dårlig tid.

Vi har alle 24 timer i døgnet. Hvorav et utvalg av disse er forpliktet til arbeid, vi har noen primærbehov som skal dekkes i form av søvn, og ellers fylles timene med forskjellige nyttige og unyttige aktiviteter. Dersom alle mennesker visste sitt eget beste, og var optimaliserende, hadde verden sett ganske annerledes ut. Derimot, om vi hadde hatt mer tid til rådighet, ville den sett ut akkurat som den gjør i dag. I det store og hele, men også for deg og din hverdag.

Det er en stor misforståelse at mer tid er det som skal til for å få gjort mer. Solid forskning viser at de som oppnår mest, langt ifra er de som bruker mest tid. Derimot bruker de tiden smart. I tillegg bruker de tiden meget fokusert og konsentrert. På den måten utnytter de tiden mest effektivt. Dersom man skal se på tid i et analytisk perspektiv, kan man dele inn tid i tre elementer som spiller inn på resultatet man får ut av de 24 timene man har til rådighet. Et slik perspektiv er det de færreste som har på tid, det er mangel på kunnskap om dem og selv når man har denne kunnskapen kan det være vanskelig å gjøre om kunnskap til faktiske handlinger. Vi må tross alt overkomme våre dårlige vaner om vi skal klare å etablere nye.

CoveyMatrix

Det første elementet ved tid er prioritering. Det betyr at man bevisst velger det man bør bruke tid på, og velge vekk det man ikke bør bruke tid på. Veldig mange mennesker er svært reaktive. De går inn i hverdagen både privat og på jobb, helt uten en bevissthet rundt hva de ønsker å oppnå med dagen, når de skal gjøre hva, og ikke minst hvordan de skal håndtere det som ikke bør prioriteres denne dagen. Det er ved god prioritering man faktisk kan ta kontroll på den tiden man har til rådighet, heller enn å la omgivelsene og menneskene rundt oss kontrollere den og oss.

LessIsMore

Det andre elementet er mengde. Dette henger tett på prioritering, men går utover bare å vite hva som er smart. Absolutt alt her i verden har en øvre grense. For mye oksygen tar livet av deg selv om vi er helt avhengig av oksygen. For mye søvn er like skadelig som for lite søvn. Det som har med prioritering er på mange måter lett å forstå intellektuelt. Hvor mye tid vi bruker på ulike aktiviteter er trolig vanskeligere å ha et forhold til. På den ene siden hvor mye eller lite tid vi bør bruke på ulike aktiviteter. På den andre siden hvor mye eller lite tid vi faktisk bruker i dag. Vi mennesker er fryktelig dårlig på å huske ting. Den eneste måten på egentlig å vite hvor mange timer du sitter foran tven i uka, er å telle dem og å føre statistikk. Prøv, og jeg er ganske sikker på at du blir sjokkert over tallet.

Focus

Det tredje elementet, som jeg er fristet til å fremheve som det viktigste, henger tett sammen med de to andre. Kvaliteten på det du gjør, er helt avgjørende for hvor lang tid ting tar. Og ikke minst hvor mye tid du må bruke på å vende tilbake til det du gjorde fordi du ikke gjorde det godt nok i utgangspunktet. Dessverre er det mange årsaker til at vi ikke har god kvalitet i det vi gjør. Blant dem er misforståelsen om at vi må gjøre ting fort for å få plass til mange ting som skal gjøres. En misforståelse like ødeleggende som den nevnt om at man må ha mer tid for å få mer gjort.

Det meste rundt oss, enten det er forhold til andre mennesker eller bruksgjenstander eller byggmasse, må vedlikeholdes om det skal vare. Om det ikke vedlikeholdes vil det brytes ned og forvitre. Slik er det også med mennesker psyke og fysikk. I idrettsmiljøet har man forstått det 100%, det er ikke under trening du vokser, det er under hvile. Skal du bli bedre, få mer gjort, bli mer effektiv, må du trene og du må hvile. Uten hvile vil du ikke kunne restituere deg fra dagen før, og det samme gjelder mellom oppgaver som krever mye av deg fysisk eller psykisk. Idretten har en klar formening om hvor hva man bør trene. Hvor mye. Og ikke minst hvordan man skal prioritere hva som bør trenes når, og hvilken type hvile som gir beste effekt av tiden man har til å hvile.

Jeg er ganske sikker på at det de aller fleste nordmenn forbinder med å slappe av, er å se på tv. Faktum er at TV-seing ikke aktiverer hjernen eller kroppen så du får nytte av det i et aktivitetsperspektiv. Samtidig hviler heller ikke hjernen på en god måte, som den gjør ved aktiviteter som søvn, eller ved at man lytter til musikk. Når vi ser på TV befinner vi oss i et slags mentalt vakuum, som ikke gir oss noe som helst nyttig. Likevel opptar tven oss svært mange timer i døgnet.

BrainTV

Heldigvis har man ikke bare forsket på hva som er dårlig for oss. Man har også forsket på hva som er bra. Eksemplet fra idretten er spesiell, fordi idrettsutøvere lever av konkurranse og trening. Likevel er fysisk trening en av de tingene som gjør av vi blir i bedre stand til å fokusere og å ha god kvalitet når vi jobber med ting vi skal ha gjort. I «motsatt ende» av skalaen finner vi nattesøvn og det å ta seg en blund på dagen. Når vi sover går hjernen over alle inntrykk man har hatt i løpet av dagen. Den sorterer tanker og inntrykk, den rydder bort unødvendigheter og vedlikeholder seg selv slik at vi er klare for en ny dag med inntrykk når vi våkner. Under forutsetning om at vi sover nok. En mye om søvn er at folk trenger ulik mengde søvn. Noe som er sant i form av at ingen dør av litt for lite søvn. Men fakta viser at mellom 8 og 9 timers søvn utgjør stor del av forutsetningene vi mennesker har for å kunne fokusere og for å jobbe effektivt når vi går løs på en oppgave. Mangel på søvn, eller mindre søvn enn optimalt forsøker mange å erstatte med konstant påfyll av kaffe eller andre substanser. Nok en misforståelse hva gjelder gode ideer for hvordan bli mer fokusert og effektiv.

I tillegg til trening og hvile, er det viktig at vi har tid til oss selv. At vi kan bruke tid på noe som gir oss mening i livet. Det være seg tid med barn, til hobbyen vår og til det som tar oss nærmere de største ønskene vi har for oss selv i livet. Det å være sosial er påvist godt for oss. Både fordi vi lærer av andre, vi føler trygghet og velvære rundt andre, men også fordi vi må oppføre oss blant andre. Noe som er god trening for vår selvkontroll som også spiller inn på hvordan vi fokuserer.

Min oppfordring til verden er å fokusere mindre på tiden vi har til rådighet. Hvordan kan vi fokusere mer på hvordan vi prioriterer det vi gjør. Hvordan kan vi undersøke hvor mye vi bør gjøre ulike ting, og til sist hvordan vi kan skape forutsetninger for å gjøre det vi gjør skikkelig, skikkelig godt. På den måten vil vi få gjort mer, uten å streve. På den måten kan vi ta kontroll i stedet for å bli kontrollert. Og ikke minst kan vi leve liv hvor dårlig samvittighet for det som skulle vært gjort er eliminert fra hverdagen. Hva er det som kan hindre deg fra å bli bedre på utnyttelse av tid? Start med det..

Advertisements

Om hovmod: Når selvinnsikten svikter

Vi mennesker begrenses og gjøres i stand til å ta beslutninger av samme grunn. Vi kan ta beslutninger uten å basere den på noen form for erfaring, informasjon eller fakta, eller vi kan ta beslutninger basert på delvis erfaring og informasjon. Av og til tar vi til og med beslutninger uten å ha noe forhold til utfallet av beslutningen. Som å velge mellom å gå til høyre eller venstre i et kryss når vi ikke helt vet hvordan vi skal komme oss fra et punkt til et annet uten å sjekke referanser som kart eller andre som har kunnskap om den rette veien. Valget kan føre oss dit vi skal, eller det kan føre oss til et helt annet sted som gjør at vi må bruke tid og krefter på å gå tilbake til utgangspunktet for å gjøre det rette valget. Dette er bare et enkelt eksempel som ikke nødvendigvis illustrerer graden av konsekvens beslutninger kan få. Et annet eksempel med verre utfall, var alle beslutningene individene som er tildelt ansvaret for finanskrisen som startet i 2008 tok. 

Image

Uten å gjøre et dypdykk i beslutningsteori vil jeg nevne at det er gjort svært mye forskning på hvordan vi mennesker tar beslutninger. Adferdspsykologi er bare én skole med mange representanter som bedriver forskning på dette. De siste 5-6 årene er innsikt fra slik forskning blitt mer akseptert i økonomisk tenkning enn tidligere. En egen «ny» skole har fått mye oppmerksomhet: Adferdsøkonomi. Nettopp fordi vi av og til tar beslutninger som ikke gir et optimalt utfall, noe klassisk økonomi tar utgangspunkt i, får nå adferdsøkonomi omtale hos både poliktikere, økonomer, markedsførere og ledere over hele verden. Fenomenet hvor man tar mindre gode beslutninger og handler basert på disse kalles irrasjonell adferd. Et fenomen som gjør at vi er nødt for å forsøke å forstå verden «på nytt». Finanskrisen ble tidlig omtalt som en krise utløst av planlagt vinningskriminalitet. Handlinger gjort av noen individer for egen fortjeneste. Noe som kan sies å være riktig på en måte, men disse individene gjennomførte ikke sine handlinger som kalde kjeltringer slik som vi kjenner bankranere fra hollywood. Med gode planer, masker, stoppeklokker og våpen.  De tok snarere noen gale beslutninger i pressede situasjoner, som sendte dem inn i nye situasjoner hvor de tok enda flere gale beslutninger. Til slutt hadde de skap seg selv en boble så stor, at hele verden ble rammet da den sprakk. Dette er et eksempel på hvordan hele menneskeheten er begrenset på grunn av våre beslutningsevner.

Image

For at vi i det hele tatt skal overleve en hel dag, er vi helt nødt for å kunne ta beslutninger hvor vi ikke vet utfallet av beslutningene vi tar. Altså hvor vi ikke har alle fakta som trengs for å ta en 100% optimal og riktig beslutning. I mange tilfeller er ikke alle fakta en gang mulig å samle eller å få oversikt over. Om du bor i en gjennomgående leielighet med vindu mot nord og vindu mot sør, og du står ovenfor beslutning om hva du skal kle på deg, kan det godt være du ser ut av vinduet med sør og velger klær basert på hvordan været så ut i sør. I det du forlater leiligheten og skal gå mot nord, ser du at været som nærmer seg er et helt annet. Noe du kunne fått informasjon om dersom du brukte litt mer tid og tittet ut av vinduet også mot nord i tillegg til det sørvendte vinduet. Det er ingen god rasjonell grunn til å spare seg de sekundene det tar å skaffe mer informasjon, men instinktene våre forteller oss at vi har «informasjon nok» til å ta en beslutning. Det er slik vi kommer oss videre i dagen og i livet.

Så til poenget. Om man ser på mennesker som virkelig lykkes i livet. Som er godt likt, som når de målene de setter seg, og som ser ut til å være en eller annen form for «supermennesker», så har de noen egenskaper som er mer fremtredende enn hos andre. En av disse egenskapene er at de er klar over sin egen evne til å ta rasjonelle beslutninger. De bruker litt mer tid på å ta viktige beslutninger. De spør seg selv om de gjorde de riktige valgene. Og de analyserer om de kan lære noe og ta en bedre beslutning neste gang de står ovenfor en liknende situasjon. Som du ser er dette en egenskap man kan tillæres gjennom trening. Tenk på de rundt deg. Familie, venner og kolleger. I hvilken grad er dette en egenskap de har? Hva med deg selv? Dette spørsmålet er det mange som burde fått. For et av de store utfordringene vi har på denne jorden, er folk som ikke forstår at de tar dårlige beslutninger. De reflekterer sjelden over valgene de tar. Og de lærer derfor også mindre enn de som gjør.

Overmot er en konsekvens av denne utfordringen. Folk er ikke nødvendigvis vågale eller dumme. De bare vet ikke bedre. De mangler selvinnsikt og forståelse for det faktum at de mangler selvinnsikt. «Det å forstå at man ikke forstår». Jeg spør med et enormt behov for et godt svar: Hvordan kan vi begrense et slik overmot? Hvordan kan vi hjelpe folk til å forstå at de ikke forstår?

Image,

Selv har jeg begynt å stille meg spørsmålet: Er dette noe du kan noe om? Vet du nok? Kan det være at jeg tror jeg vet men egentlig ikke vet? Det hele er litt forvirrende. Man må på en måte oppgi en liten bit av tro på seg selv. Og det er vel nettopp det som er problemet, at vi har en selvtillit. Vi har en tro på oss selv og egne evner. Noen ganger alt for lite, men ofte alt for mye på visse områder. Ta bare alle som tror de er «litt» rørlegger, elektriker eller snekker hjemme. Noen ganger går privatpersoner løs på prosjekter i hus og hjem som de strengt tatt burde overlate til proffene. De som kan det.

Andre åpenbare utfordringer er ledere som ikke forstår at de ikke er gode ledere. Eller ledere og medarbeidere som tror de kan noe om alt fordi de er gode på ett felt. Fordi du som kokk kan håndtere kniv og parterer kjøtt daglig, betyr ikke det at du også kan utøve som kirurg og operere på mennesker. Fordi du som markedsfører har fått tillit hos en kunde som kjøper råd om markedsføring av deg, betyr det ikke at du har fått tillit til å levere råd om hvordan drive ledelse. Det er det andre som kan bedre enn deg som bør gjøre. Beslutningen din om å begi deg ut i et felt du behersker dårligere enn en ekspert kan få deg til å tape din posisjon til å gi råd på det du faktisk kan gi råd om.

Jeg skulle så inderlig visst om jeg skriver på en måte så du forstår det jeg forsøker å formidle. For jeg vet ikke om jeg ikke vet at jeg skriver uforståelig. Jeg tror jeg skriver forståelig, og basert på det har jeg besluttet å offentliggjøre det jeg skriver. Kanskje jeg burde overlatt skrivingen til noen som kan det? I så fall kan du jo gi meg en tilbakemelding som gjør meg litt klokere. For tilbakemeldinger er i hvert fall en god strategi for å bekjempe hovmod og beslutninger tatt med overmot. Det vet jeg at jeg vet.

Om skråsikkerhet: Er du et spørsmålstegn eller et utropstegn?

En fireåring stiller i gjennomsnitt 437 spørsmål om dagen. Om du ikke tror på det må du gjerne undersøke selv. En venn forsøkte å telle på sitt ene barn, og ga opp tellingen da han passerte 300. Da var klokka to på dagen. Før barnet hadde stått opp av senga talte han 16. Et par løv på bakken utløste ikke mindre enn 32 spørsmål: Hvorfor er bladet rødt? Hvorfor er dette grønt? Blir det rødt snart? Eller orange? Hvilken dag skifter det farge? Osv.

Image

Innen fireåringene er blitt femten er antall spørsmål de stiller redusert markant. Derimot øker antall påstander de kommer med. På vei inn i de voksnes rekker blir spørsmål til og med «dumme», så man vegrer seg fra å stille dem. Årsaken til at fireåringene stiller spørsmål er fordi de forsøker å forstå verden. De forsøker å lære. De er spørsmålstegn. Femtenåringene er i ferd med å gå fra å være spørsmålstegn til utropstegn. Mange fortsetter selvfølgelig hele livet å være spørsmålstegn. Dette er de søkende og ydmyke menneskene.  De våger å være sårbare i form av å innrømme at de ikke kan alt. De som underveis i livet utelukkende har blitt til utropstegn er det motsatte. De søker ikke, og er sjelden spesielt ydmyke. De har en forklaring på alt. De eier sannheten. Jeg tipper du kjenner en slik person? Er de enkle å samarbeide med? Innrømmer de noen gang feil? Gir de deg rom til å søke?

Personlig kjenner jeg flere utropstegn, og jeg syns de er vanskelige å samarbeide med. Men jeg kan lære noe viktig av dem. Fordi vi er alle litt utropstegn fra tid til annen. Og ikke nødvendigvis ovenfor andre, men ovenfor oss selv. «Det er sikkert sånn». «Det kan jeg». «Det får jeg ikke til». Høres det kjent ut? Vi mennesker har en medfødt og nødvendig evne til å ta beslutninger på manglende grunnlag. Men gjennom å lære av egne og andres utropstegn kan vi likevel lære oss å fortsette å lære. Ved å være kritisk og søkende. Gjennom å stille spørsmål. «Er du sikker?». «Hvor har du det fra?». «Har vi alle fakta?».

Ved å gå fra å være et spørsmålstegn til å være et utropstegn begrenser man seg. Det blir en negativ spiral fordi det å stille spørsmål og å være ydmyk og søkende er en vane. Selv holder jeg min vane ved like ved alltid å «sjekke opp». Om jeg i en samtale med andre, en diskusjon eller observasjon hører eller tenker et spørsmål som ikke besvares, søker jeg etter svaret. I disse dager har man stort sett tilgang til internett eller andre mennesker. Søk, spør og finn ut. Det gjør deg god. Det gjør deg interessant fordi du blir kunnskapsfull og kan legge til fakta og interessante betraktninger.

La oss betrakte og inspireres av fireåringene. Hold fast i spørsmålstegnet og vær obs på utropstegnene som møter deg.

Helt til slutt vil jeg dele en morsom liten påstand fra en lur kanin. Lag deg en fin dag 🙂

Image

Om selvinnsikt: Hvem er du?

«Jeg er ikke en deodorant som ligger i en skuff, jeg er ikke en skinke du kan knabbe, jeg er ikke en loff», synger Egil Hegeberg i sangen «Selvportrett etter eliminasjonsmetoden». Kanskje ikke den mest effektive måten å «finne seg sjæl» på, men likevel mener jeg det er noe i det. Det skal jeg komme tilbake til. I denne posten vil jeg foreslå at det ikke handler om å finne seg selv, men å utvikle seg selv. I min verden snakker vi mye om de beste, men det er ikke det jeg mener. Jeg mener at du til enhver tid er et produkt av din egen fortid, på godt og på vondt, og du er den eneste som kan utvikle produktet, deg.

Fra Egil Hegeberg til Platons Sokrates
Sokrates er en av de mye omtalte filosofene fra antikkens Hellas. I år 399 ble han dømt til døden, men før dommen falt fikk han holde en tale foran de 501 Athenerne som var valgt til jury. Sokrates var tiltalt for å forderve ungdommen, ikke tro på gudene og for å undersøke det i himmelen og under jorden, altså blasfemi. Historien starter da orakelet i Delfi uttaler at Sokrates er den viseste mannen i Athen, noe Sokrates selv finner veldig rart fordi han selv ikke anser seg som vis. Han ser det derfor som sin oppgave å oppsøke de som er omtalt som vise, for å finne ut om det virkelig var noe i dette.  Etter å ha pratet med politikere, diktere og håndverkere fant han at de som regel var mer opptatte av å vise at de var vise, og fordi at de mestret et fagfelt angivelig også mestret alt annet.

Sokrates ble oppfattet som en plage fordi han stilte veldig mange spørsmål for å kunne avdekke hvor vise folk faktisk var. Det var nettopp spørsmålene hans som satt «fast» hans diskusjonspartnere, da de ble avslørt fordi de ikke var så vise de selv skulle ha det til. Sokrates fant nemlig at forskjellen på han og dem, var at han ikke trodde han var vis. Og hans søken etter visdom, fordi han ikke hadde det, gjorde han mer vis enn de som bare trodde de var vise.

Til poenget

Eksemplet med Sokrates syns jeg er bra fordi de belyser én av to sider av mitt poeng. Dersom du tror du er veldig god eller flink eller vis, er sannsynligheten for at du streber mer etter godhet, flinkhet eller visdom lavere enn om du selv opplevde deg selv som «utilstrekkelig». Den andre siden av mitt poeng er at du også trenger å vite at du kan bli bedre, flinkere og visere. UANSETT!!! Utallige ganger har jeg vært med venner og kjente, som har prøvd seg på noe de ikke har gjort så mye, og etter få forsøk har utbrutt at «dette er ikke noe for meg». Eller «jeg er nok ikke noe skapt for dette». I de tilfellene har de ikke fått lov til å gi seg uten forsøk. Ikke før de har prøvd 10 ganger til, og de ser at gjentakelse fører til forbedring. Min hensikt med det, og dette innlegget, er å få andre til å tro at: “Joda, jeg forstår at med trening så kan jeg nok klare bedre jeg også. Kanskje til og med kan jeg bli god med nok innsats.

Image

For du er ikke bare deg. Du er en uforedlet råvare i mange sammenhenger. Selv var jeg en gang med i en løpekonkurranse og kom sist. Noen av de som var raskere var 40 år eldre enn meg. Så snakket jeg med noen om hva som skulle til for å klare bedre. Ett år av gangen etter det har jeg gjort mer og mer av det som skal til. For 3 år siden løp jeg sentrumsløpet på 49 minutter og 55 sekunder. Da var målet 50. Året etter løp jeg på 43:19, da var målet 45 minutter. I år er målet 40 minutter, så får vi se hvordan det går. Klarer jeg ikke målet, har jeg et helt år foran meg til å finne ut hva som må gjøres annerledes eller nytt. For det er nemlig ikke sånn at jeg ble født uten mulighet til å løpe en mil på 40 minutter. Jeg ble født for å finne ut av hvordan jeg kan få det til. Og tar det meg 3 år til, skal jeg utvikle meg på en slik måte at jeg klarer det. Det er mitt mål. Ett av mange jeg har. Hva er ditt mål? Og hva skal til for at du når det? Eller spurt på en annen måte: Hva kan være ditt mål? Kanskje jeg kan hjelpe deg litt med å fortelle litt om det som skal til? Start i hvert fall med å tro at du kan. Ikke nå, men om ett år. Eller tre. Prøv i hvertfall.

PÅ VEIEN MOT EKTE LYKKE. DEL 2 AV FLERE..

ImageI del 1 forsøkte jeg raskt å danne grunnlag for forståelse av intuitiv vurdering som er viktig for å forstå at vi som mennesker ofte tar beslutninger basert på noe vi tar for gitt som det beste alternativet, selv uten å tenke over det. Vi tar en masse beslutninger, vi har meninger og vi gjør saker og ting som er rasjonelle, men også irrasjonelle i form av at de ikke optimaliserer oss. Eksempelvis handler mange av oss på en måte som gjør at vi ender opp i situasjoner som bekymrer oss. Som regel fordi beslutningen der og da gir oss følelsen av lykke, men på lang sikt gir den det motsatte. Et annet viktig eksempel er beslutninger som gir oss umiddelbar tilfredsstillelse, men som direkte motarbeider våre langsiktige mål. Eller som gjør det motsatte av å optimalisere oss i fremtiden. Med å optimalisere oss selv, mener jeg at vi er mer fornøyd, mindre bekymret, flinkere, bedre eller mindre overvektige.

Har du noen ganger diskutert noe med noen, eller ment noe så sterkt at du har nektet å gi deg. Og så har det vist seg at du tok feil likevel? Dette kjennetegner at du har utsatt deg selv for bruk av intuitiv vurdering for å gjøre deg opp en mening om noe som viste seg å ikke stemme. I hverdagen og i livet ditt benytter du deg av intuitiv vurdering hele tiden. Som regel er det harmløst. Av og til koster det deg trolig litt mer krefter enn nødvendig, litt mer tid, og noen ganger litt mer penger. Så lenge du ikke oppdager dette, reagerer du heller ikke på det. Fordi du ikke opplever noen negativ konsekvens, forsterkes beslutningen og handlingen din som «riktig». Disse beslutningene blir etter hvert til vaner, og til slutt begynner du å leve «ineffektivt». La oss si at du opplever at du slapper av når du ser på tv. Akkurat i det du setter deg ned i godstolen, og setter på tven opplever du umiddelbar tilfredsstillelse. På den måten forsterkes tv-tittingen som noe du ønsker deg i livet. Alt som forsterkes på denne måten, vil kroppen ha mer av. Du danner deg en vane hvor du bruker 2-3-4 timer hver kveld foran tven, og du stiller ikke nødvendigvis spørsmål om det er det beste for deg.

All forskning jeg har funnet og lest viser at tv-titting er lite nyttig for oss mennesker. En av årsakene til dette, er fordi hjernen går i et slags «mellom-modus». Den sover ikke, en øvelse hjernen elsker, men den er heller ikke aktiv på en måte som er bra for den i våken tilsand. TV gjør deg ikke dummere enn du er, men den er et dårlig alternativ til å gå en tur, trene, studere, drive med håndarbeid eller annen hobby. Om du summerer antall timer tv-titting gjennomsnittsnordmannen har i dag. Og ser på hva man alternativt kunne oppnådd ved alternativ bruk av tiden, kan man bli ganske skremt. Mer utdannelse, lengre levetid og bedre helse, færre demenssyke og bedre samfunnsøkonomi. Bare for å nevne noen fordeler, samt bruke TV-titting som et eksempel. Har du selv noen gang tenkt på hva du bruker tiden din på? Hvordan du kunne brukt den annerledes til din egen fordel?

Image

I forrige del av denne serien nevne jeg så vidt menneskelig blomstring. Dette er et begrep som er mange hundre år gammelt, men det er fortsatt like aktuelt for å beskrive det øverste nivå av menneskelig velvære og lykke. Med blomstring menes utvikling og mestring. At vi tilegner oss evner og blir bedre utgaver av oss selv. Det motsatte er stillstand, hvor vi ikke utvikler oss. På dette feltet er det gjort mye forskning i senere tid. Forskning som gjennom nyere teknologi bekreftes, og som er testet på samme måte som man tester legemidler. Med testgrupper og sikring mot placebo og eksperimentelt design, som det så fint heter. Et element i denne forskningen er selvfølgelig å finne hva som ligger til grunn for blomstring. Hvordan oppnår man blomstring, og er det slik at blomstring er et resultat av noe vi kan kontrollere og gjøre noe aktivt for å få mer av? Svaret er ikke overraskende, ja. Mer overraskende er noen av funnene som konkret går på hva folk tror gjør dem lykkelige. Som barna deres, penger og kjærlighet til en partner.

For å bekrefte det jeg startet på i del 1, viser ikke disse studiene at barn direkte gjør oss lykkeligere. I denne studien har man fulgt par over lengre tid og målt lykkefølelsen deres i livet. Når disse fikk barn gikk lykkefølelsen ned allerede i det graviditeten var et faktum. Etter fødselen gikk den ytterligere ned, og deretter flatet den ut et lite nivå lavere enn det var før barnet ble kjent. Merk at det ikke har noe med at man er glad i barna sine eller ikke. Lykkefølelsen er målt, og den er signifikant lavere etter at barnet ble født. Altså mindre blomstring med barn i hus i disse tilfellene. Men dette er ikke så unaturlig når man ser på grupper og gjennomsnitt. Tenkt hvor mange som forsaker mye i livet de har vært veldig opptatt av. Som sex og pleie av parforholdet. Noe som er fundamentale elementer i kjærlighetsforhold, som igjen er avgjørende for blomstring. Sammen med det å være sosial, samt å ha en følelse av dypere mening og «flyt» i livet. Med flyt menes en tilstand hvor man gjør noe man liker så godt at tid og omgivelser «forsvinner» der og da. Samtidig som forskningen i tilfellet med parene hvis lykkefølelse gikk ned da de fikk barn, viser annen forskning at mange foreldre er mer lykkelig enn de som ikke har barn. Dette har nok en sammenheng med at mange opplever en dypere mening i livet gjennom barna sine. At man som forelder har fått en svært viktig oppgave, nemlig å sørge for sine barn. Mange mennesker opplever nok flyt i noen tilfeller hvor de er sammen med barna sine. Men vi må være ærlige og innrømme at bæsjebleier, skrikende unger og bekymring ikke er en del av hverken lykke, flyt eller blomstring. Jeg forlater med dette diskusjonen om barn og lykke, men kommer kort tilbake til dette i neste post der jeg vil belyse hvordan hukommelsen vår fungerer.

Image

Det jeg ønsker å legge vekt på her, er hvordan vi benytter intuitiv vurdering i livet vårt til å avgjøre hva som er bra for oss og ikke. De av dere som er foreldre kjenner at hvert fiber i kroppen bestrider ethvert spørsmål om barna deres gjør dere lykkelige eller ikke. Mitt poeng er ikke at dere skal slutte å tro på at de gjør. Poenget mitt er å løfte frem en forståelse for at vi er helt nødt for å ta ett skritt tilbake. Vi må klare å være bunnløst ærlige med oss selv om vi ønsker å ha en bevissthet som må til for å påvirke vår egen blomstring. Vi må tørre å stille oss selv spørsmål og gi oss selv så ærlige svar som mulig, helst basert på fakta om de er tilgjengelige. Som en oppsummering på hvor mye tid vi bruker på hva. Og på hva som egentlig er viktig for oss. Grunnpilarene i blomstring er å være i forhold, det er å være sosial, det er å føle mening og det er å oppleve flyt.

I del 3 skal jeg gå mer inn på hver enkelt av disse, og diskutere konkrete tiltak man kan gjøre for å ta kontroll på egen blomstring. Til da kan du jo bestemme deg for en liten ny ting du vil lære deg, og gjøre nettopp det. Selv skal jeg lære meg mer om hvordan korrektiv feedback innvirker på menneskelig læring.

 

Les del 1 i denne serien HER.

På veien mot ekte lykke. Del 1 av flere..

Det har vært stille fra meg en stund. Jeg har vært på jakt. Etter forståelse og fakta som alltid. Men denne gangen har det tatt tid. Jeg har dessuten innsett at jeg trenger mer tid, og at dette temaet ikke kan dekkes uten å bruke mange ord. Jeg skal derfor skrive en serie poster, og det skal handle om lykke eller snarere det å blomstre. Begrepet «menneskelig blomstring» er sannsynlig nytt for deg, men det er et ord vi skal se nærmere på. Inntil videre holder det å vite at slik blomstring kjennetegnes gjennom opplevd lykke hos mennesker. Gjennom positive opplevelser som skaper de gode kjemiske prosessene i kroppen. Forskningen jeg for øyeblikket tar et dypdykk i stammer fra psykologi, adferdsøkonomi og kognitiv nevrovitenskap. Målet er å bruke ord som jeg og du forstår for å gjenfortelle resultatene av denne forskningen, og gjøre det om til noe vi kan dra nytte av i våre liv.

Image

Motivasjon blir brukt som begrep for å forklare hvorfor en person gjør som hun gjør. Det er hva som får oss til å gjøre en handling. Enten det er å hente seg et glass vann, eller lese en forskningsrapport i et forsøk på å bli litt klokere. Motivasjon kan omtales som de kreftene som settes i sving biologisk, følelsesmessig, sosialt og gjennom vår egen tolkning av disse. Det hele starter med det siste. Tolkning og forståelse.

For at ikke hjernen vår skal «brenne opp», er den konstruert til å jobbe minst mulig, samt effektivisere alt som effektiviseres kan. Hjernen er en muskel på lik linje med lårmusklene dine. Om du setter deg på huk i «hockey», er det begrenset hvor lenge du kan sitte før musklene sier fra at nok er nok. Det er ikke fysisk mulig på et tidspunkt å sitte lenger. Skal du fortsette, trenger du en pause. Så kan du prøve igjen, men denne gangen er jeg ganske sikker på at du kan sitte kortere enn første gang. Slik kan du fortsette til du til slutt ikke klarer å sitte mer enn et par sekunder til tross for hvilepausen. Musklene dine trenger restitusjon. Det vil si at fibrene i muskelcellene må bygges opp igjen før du kan utsette dem for denne aktiviteten igjen. Forenklet kan man si at det samme gjelder for hjernen. Den blir sliten, og den trenger hvile og restitusjon.

Gjennom en normal dag tar vi mennesker omtrent 600 beslutninger. De aller fleste beslutningene handler om rutine, og har ingen kompliserte valgmuligheter. Skal du ut av huset, tar du helt underbevisst beslutningen om å ta ytterdøra. Dette til tross for at du ikke har undersøkt med stoppeklokke om det er raskere å gå ut et vindu eller en terrassedør om du har en. Det er intuitive vurderinger og læring som har gitt deg en «oppskrift» på hvordan forlate huset best mulig.

Image

Intuitive vurderinger preger oss i dag, og preget oss i enda større grad før i tiden. Det er ikke så rart at man trodde verden var flat, når eneste mulighet for observasjon var fra bakken og alt man så var at bakken var flat. Intuitiv vurdering betyr at man vet at noe føles riktig selv om man ikke vet hvorfor. I eksemplet med at du bruker ytterdøren til å forlate huset vet du ikke hvorfor. Du antar. Du har som sagt ikke fremskaffet nøyaktige fakta for å vurdere dette alternativet som det beste. Dette er et viktig poeng i denne første posten om lykke. Det er nemlig slik vår oppfatning og tolkning av oss selv og verden rundt oss, i stor grad baseres intuitive vurderinger. Noe som medfører at vi lar oss motivere av feil ting, og tar gale eller mindre effektive beslutninger i forhold til å oppnå lykke.

Jeg ønsker at vi sammen skal komme frem til hva vi tror gjør oss lykkelige, hva som faktisk gjør oss lykkelige, og hva som forhindrer oss i å gjøre oss lykkelige. Fordi det vil gi oss en bedre forståelse av hva som bør motivere oss, og hvordan vi kan ta bedre beslutninger. Har du noen forslag til saker og ting som gjør deg lykkelig eller som du mistenker at du tror gjør deg lykkelig men egentlig ikke? Del dem gjerne. I neste post skal jeg gjenfortelle fakta som viser at de uten barn er mer lykkelige enn de med barn. Og ikke minst at det å få barn faktisk gjør mennesker mindre lykkelige i livet. Følg med.

Et lite eksperiment: Lyst til å endre en liten vane?

Det skrives mye som etter hvert skal ut på bloggen. Men jeg er litt både her og der for tiden. Jobben kommer først, og nå har jeg så mye spennende forskning i lomma at jeg nok kan skrive i et halvt år. Så følg med videre. I dag oppfordrer jeg til litt dialog. Jeg inviterer til å teste en metode, og håper så mange som mulig blir med og prøver. Det er helt uskyldig og ufarlig, og sannsynligvis bare til fordel. Jeg håper for øvrig på å høre fra nettopp deg som bestemmer deg for å prøve dette, for å se hvordan det fungerer på andre enn meg.

Som vi vet, handler det sjelden om kunnskap og forståelse av det å få til en endring. Det handler om vaner som tar oss igjennom hverdagen. Gjerne sterke vaner, i kombinasjon med distraksjoner i form av ting som skal huskes og gjøres og rekkes. Lenge har jeg sett på mulighetene som finnes, ved å søke i forskningen på adferd og endring. Mulighetene for å endre vanene man har. Det viser seg at dette er vanskeligere enn jeg trodde. Dessuten er det avhengig av hvilken type vaner vi snakker om.

Forleden kom jeg over en professor som har utarbeidet en superenkel metode hvor man benytter seg av de eksisterende vanene for å lære seg nye vaner. Dette har jeg selvfølgelig testet ut, og det ser ut til at det fungerer bra. Jeg har for øvrig brukt metoden en stund selv uten å være klar over det. Så jeg kan bekrefte at den har fungert i flere tilfeller, i tillegg til å fungere når jeg nå bevisst forsøkte å innarbeide en liten ny vane i hverdagen.

Jeg løper mye, og har ankler som ikke er optimalt skapt for løping. Kiropraktoren min har derfor sagt til meg at jeg må bruke balansebrett for å holde musklaturen i bena ved like. I tillegg til at balansebrett har en god effekt på å få leddene i anklene til å holde seg der de skal være. Jeg har en god stund hatt balansebrett. Men jeg glemmer å bruke det. Ganske irriterende ettersom det er viktig. Det har altså ingenting med latskap eller dumskap å gjøre. Jeg har bare ikke klart å lage meg et system som trigger meg til å finne det frem og bruke det. Det er ikke mer enn 5-10 minutter om dagen som skal til. Altså en liten sak sett i forhold til tiden som brukes på andre ting i løpet av dagen.

For at man skal klare å innarbeide en ny liten vane, er det tre forutsetninger som skal til. Det må være en viss grad av motivasjon til å gjøre aktiviteten som skal utgjøre vanen. Altså lyst. Den andre forutsetningen er evne til å gjøre aktiviteten. Du kan eksempelvis ikke tilegne deg en vane om å ta 50 pushups hver morgen om du ikke klarer pushups. Den siste og her egentlig viktigste forutsetningen, er en trigger. Altså en påminnelse eller utløser som får deg til å huske og gjennomføre aktiviteten. For å forsterke vanen, er det viktig at du “feirer litt” hver gang du har klart å gjøre aktiviteten du ønsker som vane. En liten “YES!!!” til deg selv, en liten seiersdans med vrikk på rumpa, eller et lite uttrop: “BINGO”, “Nailed it”, “Jeg er sjefen” etc. 🙂

Som nevnt har man flere vaner man allerede har innarbeidet i hverdagen. Trikset er å bruke en slik eksisterende vane som trigger for den nye vanen. Du kan altså konstruere den nye vanen slik:

Når jeg har ……., skal jeg …… I mitt tilfelle har jeg laget denne regelen: Når jeg har vært på badet, skal jeg gå på balansebrettet etterpå før jeg gjør noe annet. Stor sett er jeg på badet minst én gang i løpet av kvelden. Enten for å vaske klær, for å gå på do eller for å pusse tenner før jeg legger meg. Et annen vane jeg har er: Hver kveld når jeg låser ytterdøren, skal jeg skru av lyset i gangen. Dette for å huske at jeg har låst døra, og selvfølgelig for å skru av lyset om natten for å spare pærer og strøm.

Andre eksempler kan være:
Når jeg legger barna, skal jeg si at jeg er glad i dem.
Når jeg går ut med søpla, skal jeg se om det er noe papp som også kan kastes.
Når jeg har spist middag, skal jeg pakke treningsbaggen før jeg gjør noe annet.
osv.

Finn gjerne noe du irriterer deg over at du ikke får gjort. Så håper jeg du vil gi det et forsøk. Fortell gjerne hvilken regel du lager deg allerede nå. Og fortell meg og andre hvordan det har gått. Det hadde vært knallkult om vi var flere som fikk til en liten endring i hverdagen vår. Noe som gir støtte for teorien som allerede har hjulpet mange, og som kan læres videre til alle rundt oss. Både barn og voksne. Men husk også at man må jobbe litt i begynnelsen til det går av seg selv og blir en vane. Og husk å feire: YESASS!!!

Lykke til 🙂