selvrealisering

Om tidsklemma igjen: Det finnes ikke dårlig tid.

Vi har alle 24 timer i døgnet. Hvorav et utvalg av disse er forpliktet til arbeid, vi har noen primærbehov som skal dekkes i form av søvn, og ellers fylles timene med forskjellige nyttige og unyttige aktiviteter. Dersom alle mennesker visste sitt eget beste, og var optimaliserende, hadde verden sett ganske annerledes ut. Derimot, om vi hadde hatt mer tid til rådighet, ville den sett ut akkurat som den gjør i dag. I det store og hele, men også for deg og din hverdag.

Det er en stor misforståelse at mer tid er det som skal til for å få gjort mer. Solid forskning viser at de som oppnår mest, langt ifra er de som bruker mest tid. Derimot bruker de tiden smart. I tillegg bruker de tiden meget fokusert og konsentrert. På den måten utnytter de tiden mest effektivt. Dersom man skal se på tid i et analytisk perspektiv, kan man dele inn tid i tre elementer som spiller inn på resultatet man får ut av de 24 timene man har til rådighet. Et slik perspektiv er det de færreste som har på tid, det er mangel på kunnskap om dem og selv når man har denne kunnskapen kan det være vanskelig å gjøre om kunnskap til faktiske handlinger. Vi må tross alt overkomme våre dårlige vaner om vi skal klare å etablere nye.

CoveyMatrix

Det første elementet ved tid er prioritering. Det betyr at man bevisst velger det man bør bruke tid på, og velge vekk det man ikke bør bruke tid på. Veldig mange mennesker er svært reaktive. De går inn i hverdagen både privat og på jobb, helt uten en bevissthet rundt hva de ønsker å oppnå med dagen, når de skal gjøre hva, og ikke minst hvordan de skal håndtere det som ikke bør prioriteres denne dagen. Det er ved god prioritering man faktisk kan ta kontroll på den tiden man har til rådighet, heller enn å la omgivelsene og menneskene rundt oss kontrollere den og oss.

LessIsMore

Det andre elementet er mengde. Dette henger tett på prioritering, men går utover bare å vite hva som er smart. Absolutt alt her i verden har en øvre grense. For mye oksygen tar livet av deg selv om vi er helt avhengig av oksygen. For mye søvn er like skadelig som for lite søvn. Det som har med prioritering er på mange måter lett å forstå intellektuelt. Hvor mye tid vi bruker på ulike aktiviteter er trolig vanskeligere å ha et forhold til. På den ene siden hvor mye eller lite tid vi bør bruke på ulike aktiviteter. På den andre siden hvor mye eller lite tid vi faktisk bruker i dag. Vi mennesker er fryktelig dårlig på å huske ting. Den eneste måten på egentlig å vite hvor mange timer du sitter foran tven i uka, er å telle dem og å føre statistikk. Prøv, og jeg er ganske sikker på at du blir sjokkert over tallet.

Focus

Det tredje elementet, som jeg er fristet til å fremheve som det viktigste, henger tett sammen med de to andre. Kvaliteten på det du gjør, er helt avgjørende for hvor lang tid ting tar. Og ikke minst hvor mye tid du må bruke på å vende tilbake til det du gjorde fordi du ikke gjorde det godt nok i utgangspunktet. Dessverre er det mange årsaker til at vi ikke har god kvalitet i det vi gjør. Blant dem er misforståelsen om at vi må gjøre ting fort for å få plass til mange ting som skal gjøres. En misforståelse like ødeleggende som den nevnt om at man må ha mer tid for å få mer gjort.

Det meste rundt oss, enten det er forhold til andre mennesker eller bruksgjenstander eller byggmasse, må vedlikeholdes om det skal vare. Om det ikke vedlikeholdes vil det brytes ned og forvitre. Slik er det også med mennesker psyke og fysikk. I idrettsmiljøet har man forstått det 100%, det er ikke under trening du vokser, det er under hvile. Skal du bli bedre, få mer gjort, bli mer effektiv, må du trene og du må hvile. Uten hvile vil du ikke kunne restituere deg fra dagen før, og det samme gjelder mellom oppgaver som krever mye av deg fysisk eller psykisk. Idretten har en klar formening om hvor hva man bør trene. Hvor mye. Og ikke minst hvordan man skal prioritere hva som bør trenes når, og hvilken type hvile som gir beste effekt av tiden man har til å hvile.

Jeg er ganske sikker på at det de aller fleste nordmenn forbinder med å slappe av, er å se på tv. Faktum er at TV-seing ikke aktiverer hjernen eller kroppen så du får nytte av det i et aktivitetsperspektiv. Samtidig hviler heller ikke hjernen på en god måte, som den gjør ved aktiviteter som søvn, eller ved at man lytter til musikk. Når vi ser på TV befinner vi oss i et slags mentalt vakuum, som ikke gir oss noe som helst nyttig. Likevel opptar tven oss svært mange timer i døgnet.

BrainTV

Heldigvis har man ikke bare forsket på hva som er dårlig for oss. Man har også forsket på hva som er bra. Eksemplet fra idretten er spesiell, fordi idrettsutøvere lever av konkurranse og trening. Likevel er fysisk trening en av de tingene som gjør av vi blir i bedre stand til å fokusere og å ha god kvalitet når vi jobber med ting vi skal ha gjort. I «motsatt ende» av skalaen finner vi nattesøvn og det å ta seg en blund på dagen. Når vi sover går hjernen over alle inntrykk man har hatt i løpet av dagen. Den sorterer tanker og inntrykk, den rydder bort unødvendigheter og vedlikeholder seg selv slik at vi er klare for en ny dag med inntrykk når vi våkner. Under forutsetning om at vi sover nok. En mye om søvn er at folk trenger ulik mengde søvn. Noe som er sant i form av at ingen dør av litt for lite søvn. Men fakta viser at mellom 8 og 9 timers søvn utgjør stor del av forutsetningene vi mennesker har for å kunne fokusere og for å jobbe effektivt når vi går løs på en oppgave. Mangel på søvn, eller mindre søvn enn optimalt forsøker mange å erstatte med konstant påfyll av kaffe eller andre substanser. Nok en misforståelse hva gjelder gode ideer for hvordan bli mer fokusert og effektiv.

I tillegg til trening og hvile, er det viktig at vi har tid til oss selv. At vi kan bruke tid på noe som gir oss mening i livet. Det være seg tid med barn, til hobbyen vår og til det som tar oss nærmere de største ønskene vi har for oss selv i livet. Det å være sosial er påvist godt for oss. Både fordi vi lærer av andre, vi føler trygghet og velvære rundt andre, men også fordi vi må oppføre oss blant andre. Noe som er god trening for vår selvkontroll som også spiller inn på hvordan vi fokuserer.

Min oppfordring til verden er å fokusere mindre på tiden vi har til rådighet. Hvordan kan vi fokusere mer på hvordan vi prioriterer det vi gjør. Hvordan kan vi undersøke hvor mye vi bør gjøre ulike ting, og til sist hvordan vi kan skape forutsetninger for å gjøre det vi gjør skikkelig, skikkelig godt. På den måten vil vi få gjort mer, uten å streve. På den måten kan vi ta kontroll i stedet for å bli kontrollert. Og ikke minst kan vi leve liv hvor dårlig samvittighet for det som skulle vært gjort er eliminert fra hverdagen. Hva er det som kan hindre deg fra å bli bedre på utnyttelse av tid? Start med det..

Advertisements

Dørstokkmila: Noen tips på veien

Jeg befinner meg i sofakroken, under et pledd. En spennende dokumentar er i ferd med å begynne, og klokka nærmer seg 20:00. De siste to ukene har sykdom gjort trening vanskelig, og jeg har kun gjennomført 2 øker per uke. Ikke spesielt motiverende etter å ha trent i hele år, og med et ønske om å fullføre et supert år på en god måte.
couch_potato

Turen hjem fra jobb var kald, og jeg ble skikkelig frossen. Jeg er ikke helt sikker på hvor frisk jeg er. Sist jeg forsøkte å trene, var det som noen helte brennende diesel ned i halsen på meg, noe som gjorde at jeg ga meg. Dørstokkmila blir bare lenger og lenger jo mer jeg tenker på å trene. Så kommer de automatisk. Årsakene til at jeg ønsker å nå mitt mål om å holde meg i god fysisk form:

  1. Jeg ønsker at det skal se ut som jeg tar ansvar for min egen helse
  2. Jeg ønsker å bli eldre med en fysikk som gir meg fordeler i hverdagen
  3. Jeg føler meg ALLTID bedre etter trening enn før
  4. Jeg vil nå mine mål om antall treningsøkter for året
  5. Jeg vil ikke redusere antall kilo jeg har i minus i år bare fordi jeg føler meg litt slapp

NO EXCUSE har jeg lovet meg selv. «Helvete heller, kom deg opp og ut!» Jeg går opp i andre etasje, finner frem hoppetauet og kjører på til pulsen og pusten går tyngre. Halsen er helt fin den.  Det er bare å pakke treningstøy og komme seg i svømmehallen.

I det jeg hopper uti kjenner jeg det. Stoltheten av å ha kommet meg over dørstokkmila slår meg. Som så mange ganger før. Det er mestringsfølelse, endorfiner og glede på en gang. Så setter jeg i gang med kveldens intervall.

Teknikken med å liste opp årsaker kan brukes til mer enn trening. Dørstokkmila gjelder ikke bare på det området. Huslige ting, studier, økonomiske tiltak, jobb og så videre. Tidligere blogginnlegg beskriver hvordan du finner frem til dine mål. Til prinsippene du ønsker å etterleve for å kunne gjøre en forskjell. En intervensjon i livet ditt. Listen med årsaker skal hjelpe deg å nå målet. De må være innarbeidet og gjentatt mange, mange ganger før de fungerer av seg selv. Skriv dem gjerne ned.

Årsaken til at jeg har 5 (kanskje flere også), er at jeg kan bry meg katta om 2-3-4 av dem fra tid til annen. Men det er stort sett et par av dem som får meg til å komme i gang. Denne bevisstheten er helt avgjørende for alt som kan være vanskelig å tung å motivere seg til. Det skjer bare ikke av seg selv. Hjernen og kroppen din serverer deg helst alle mulige grunner til at det er helt greit å stå over, utsette eller avlyse det som kan synes å være ubehagelig.

Desto mer du trener og føler mestring og ser utvikling i det du foretar deg, desto lettere blir det å finne årsaker du kan støtte deg på. Likevel vil du aldri oppleve dørstokkmila blir helt borte. Toppidrettsutøvere benytter seg av samme teknikk. For også de opplever dørstokkmila.

Vi er bare mennesker. Alle sammen. Bevisstheten vår er det beste våpenet vi har mot dørstokkmila. Kanskje også det eneste? Bruk den til din fordel! 🙂

Motivasjon del 2: Drapet på din egne frie vilje

Image

Forrige innlegg omhandlet motivasjon i tilfeller hvor interesse for et ønsket mål er til stede. Hvordan slik indre motivasjon gir bedre resultater enn ytre motivasjon i form av påvirkning utenfra. Men hva med ting vi ikke i utgangspunktet er interessert i, da? Hvordan er det mulig å oppnå indre motivasjon for den typen oppgaver? Som å gå ut med søpla før den renner over. Kan man for eksempel få ungdommen i huset til å ta ansvar for å ta ansvar for å holde søppelposen på et nivå som gjør at man har plass til avfall hver gang man ønsker å kaste noe, uten å måtte gi beskjed hver gang den har toppet seg? Svaret er ja.

Jeg var inne på frihet. Graden av en frihetsfølelse, en frivillighet, er avgjørende for indre motivasjon. I tillegg må vi mennesker ha en høy grad i klarhet rundt hva det er vi bør gjøre i gitte situasjoner. Med det menes formål og mål. Kjernefamilien setter nok den kvisete eldste sønnen opp som søppeltømmer fordi han rett og slett må «gjøre noe i huset han også». Søpla skal tømmes hver dag etter han kommer fra skolen, ellers trekkes han i ukelønn. Lav grad av frihet, ytre motivasjon i form av straff og ingen form for klarhet i oppgaven. Om man derimot har en åpen dialog i husstanden, om hvordan familien som organisasjon fungerer, og om hvordan det er en rammebetingelse at alle bidrar for at familien skal fungere best mulig sammen. Samt at søppel ut av huset og i søppeldunken er avgjørende for å unngå lukt og rot (årsaken) Da kan man skape en vilje og et ønske til å bidra. Videre forklaring om at søppelposen fungerer best tom (målet), og at den er mest nyttig slik ved tider som middag eller etter frokost, men at han selv kan tilpasse etter sin egen tid når han utfører oppgaven han har sagt seg villig til å gjøre. På den måten har man vist forståelse for at også den unge har en timeplan som forvaltes. Det er helt på sin plass å gi ansvar i form av muligheten for å delegere bort oppgaven om det må til fra tid til annen. Tilby å hjelpe, at det bare er å spørre om bistand så målet oppnås.

Nå vil ikke disse første få avsnittene få deg til å klare å snu familiekulturen over natta i forhold til motivasjonen hos den enkelte til å gå med søppel og rydde brødsmuler fra benken. Men den kan bidra til at du sagte kan bygge opp en kultur for fremtiden. Det starter med bevissthet, med en plan og med gjennomføring. Ett steg av gangen. Bevissthet rundt dette krever at du vet mer enn du til nå vet.

I diagrammet under viser man fire situasjoner av motivasjon. Det vil si resultatet man oppnår hos en person ved kombinasjon av to faktorer; frihet og klarhet, sistnevnte som betyr mål og årsak. Om graden av klarhet rundt en oppgave er lav kombinert med lav grad av frihet, vil man oppnå apati hos personen. Høy grad av klarhet og lav grad av frihet fører til at vi skaper robotliknende mennesker. Om graden av klarhet er lav, og friheten høy kan vi høste anarkistiske tilstander, mens om vi besørger høy grad av klarhet og høy grad av frihet vil engasjement spire. Og det er selvfølgelig engasjement vi ønsker om vi ønsker å få folk til å motivere seg selv.

Image

Spørsmålet man stort sett hører, er «hvordan kan jeg motivere henne»? Eller «Hvor finner jeg motivasjon»? Årsaken til at spørsmålene er vanskelige å besvare, er at de i utgangspunktet er stilt feil. Spørsmålet man ønsker å stille, er «hvordan kan jeg skape muligheten for at hun motiverer seg selv»? Eller «hvordan kan jeg tilrettelegge for at jeg motiverer meg selv?». Graden av klarhet er ganske enkelt en konsekvensanalyse. Som jeg nevnte «må» og «vil». Brukes «må» er det trolig fordi vi ikke har tenkt igjennom alternativene eller konsekvensene. Vi har ikke noe klart forhold til årsaken og målet. Et kjent fenomen er kvinnfolk som «rydder». Det blir ryddig i form av estetisk orden i åpne rom, men om man går etter og kikker i skuffer og skap, er det gjeming de driver med. «Jeg må rydde». Fokuset er konsekvensen og utfallet av ryddingen, fremfor det å skape orden som burde være årsaken til motivasjonen i å rydde. Målet er enda mer ignorert, nemlig at orden skaper effektivitet i form av oversikt og at ting enkelt kan finnes igjen. Det finnes ingen indre motivasjon for rydding hos disse. Det er gjerne det faktum at andre skal se at det ikke er ryddig, presset som ligger i hva andre vil mene og tro om de så rot, som er drivkraften. Den ytre motivasjonen. Den kortsiktige løsningen, for frustrasjon vil trolig oppstå hos en selv eller hos mannen i huset. Da skuffer og skaper byr på det komplette kaos, i det øyeblikket man ønsker oversikt og enkel tilgang på det man trenger.

For å ta et eksempel til fra næringslivet. Hvor mange av oss har ikke blitt utsatt for selgere som totalt driter i hva vi egentlig vil ha eller trenger. De er opplært til at de skal selge for å få sin provisjon. Motivasjonen er deres egen belønning, og ikke tilfredsstillelse av kundens behov. Kortsiktig og høyst skadelig adferd, og sannsynligvis en lite bærekraftig forretningsidé over tid. Heldigvis har de fleste bedrifter skjønt at de lever av kunder som kommer igjen og kunder som prater godt om dem. Salget i seg selv blir sekundært i form av at man heller vil ha et godt renommé, enn kortsiktig profitt. Nok en gang et eksempel på langsiktig tenking. Hvilken selger er mest sannsynlig drevet at indre motivasjon? Han som er opptatt av salget uten å tenke på kunden, eller han som tenker på kundens beste for å få de beste salgene?

Er det da sånn med provisjon som med lønn generelt? Fordi lønn er en belønning? Vel, det tar oss tilbake til rammebetingelsene. Akkurat slik familien er en organisasjon, som er avhengig av visse driftsmessige funksjoner, er arbeidsplassen også det. Lønn, ansvarsområder, arbeidstid, pauser og tilgjengelige verktøy er en del av rammebetingelsene for arbeidet. Lønn er ingen belønning, men en betingelse som er uavhengig av din faktiske prestasjon. Klarhet i årsak og mål ligger kanskje i firmaets strategi og visjon, og er forhåpentligvis implementert i bedriftskulturen gjennom tydelige interne verdier. Friheten ligger i å synliggjøre bruk av ansvarsområdene, og verdiene til å løse de daglige oppgavene. Med andre ord bruker vi rammebetingelser som et fundament for forståelse for hvor langt friheten strekker seg. Vi snakker altså om begrenset frihet.

 

Image

Mennesker generelt sett, håndterer ikke for mye frihet på en god måte. Se bare på økonomi, helse og miljø i et større bilde. Det er graden av frihet som gjør at vi kan velge å tenke kortsiktig fremfor langsiktig. Mennesket er ikke rasjonelt, slik alle systemene rundt oss forutsetter. Derfor svikter systemene oss, og vi får økonomiske nedgangstider og menneskeskapte helse- og miljøkatastrofer.

 

Fenomenet hvor vi snakker om motivasjon og riktig adferd, kalles adferdspsykologi eller adferdsøkonomi. Økonomi betyr ikke penger i dette tilfellet, men systemer. Hva som får oss til å gjøre som vi gjør. Påvirkning og bevisstgjøring, rammer og frihet.

Adferdsøkonomi er et tema som har vært omtalt av fagfolk siden 60-tallet. I en del bedrifter er det vel etablert, og vi ser også etableringen i politikken. Ta for eksempel sukkeravgiften på norske varer. Vi har frihet til å velge å kjøpe hva vi vil, men myndighetene forsøker å begrense vår frihet ved å øke prisene. Et tiltak som rammer ulikt i forhold til de økonomiske ulikhetene i samfunnet, men på en annen side er det de med dårligst råd som også oftest blir rammet av «misbruk av friheten» i dette tilfellet. I England har man et eksempel hvor myndighetene har øst ut med penger til støtte for etterisolering av loft for å få ned strømforbruken i landet. Til tross for gode støtteordninger, har det hjulpet lite. Svært få ønsket å benytte seg av tilbudet, selv om de ville spare penger og få et mer behagelig inneklima. Da man så søkte årsaken til at folk ikke benyttet seg av tilbudet, fant man at årsaken var loftene var fulle etter at kvinnene i huset hadde «ryddet». Det var rett og slett for mye arbeid i å rydde ut av loftene for å kunne komme til og isolere. Myndighetene la så til gratis loftrydding i støtteordningen, og vips, ordningen ga avkastning.

Hvilke typer av motivasjon er det myndighetene dyrker i disse to eksemplene? Ytre motivasjon. «Straff» i forhold til å ta fra deg penger om du er en sukkermons, og belønning om du lar dem komme og rydde etter kvinnfolket ditt og etterisolere. Målet blir ikke på denne måten en befolkning som er opptatt av å ha god helse, eller å spare miljøet. Det oppfordres ikke til en indre motivasjon om å hoppe over sukkervarer fordi man blir feit, eller å finne måter man kan bidra i hjemmet på som fremmer et bærekraftig miljø. Skremmende! Det er kanskje en tapt kamp, men mitt ønske er at vi går i oss selv. At vi innfører bevissthet og systemer som fremmer intern motivasjon fremfor kontrollsystemer som nærer ytre motivasjon.

Hva er årsaken og målene med tingene du skal gjøre i dag? Gir du de du skal påvirke klarhet i sine oppgaver? Kan du gi dem tillitt nok til frihet i forhold til hvordan oppgavene kan løses i kombinasjon med gode rammer?

Motivasjon del 1:Fem ting du vil angre på ved ditt dødsleie

Mitt forrige innlegg handlet om å leve det livet man ønsker, eller det livet man tror man må. I går kom jeg over en artikkel som handler om hva døende mennesker angrer på  i livet. Dette er de fem mest vanlige uttalelsene:

1. Jeg angrer på at jeg ikke hadde mot nok til å leve det livet jeg ønsket, i stedet for det livet som det var forventet at jeg skulle leve.

2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde arbeidet så hardt

3. Jeg angrer på at jeg ikke var modig nok til å uttrykke mine følelser

4. Jeg angrer på at jeg ikke holdt bedre kontakt med vennene mine

5. Jeg skulle ønske jeg tillot meg selv å være lykkeligere

Hva vil du angre på da din tid er inne?

Og nå: Motivasjon. For jeg skal ikke skrive mer om din anger før døden. Men om hvordan motivasjon kan forhindre at du sender både deg selv og de rundt deg i den retningen.

Motivasjon… Jeg kjenner selv ordet som en byrde å skrive, og du føler det sikkert som en byrde å lese. En venn av meg sa nylig at forsøk på å forklare fenomenet stort sett ble «flaksende». Etter å ha frisket opp litt, deltatt på et par seminarer og hatt problemstillingen i bakhodet et par uker, skal jeg nå forsøke å «ta det ned på bakkjorden». En av bloggene jeg leser for inspirasjon, skriver at man trenger flere år med studier for fullt og helt å forstå motivasjon. En dæsj med erfaring, en dæsj med diskusjoner og en dæsj med faglitteratur, så mener jeg at jeg har en overordnet idé om hva det dreier seg om. Og som flaks er, har du muligheten til å lese videre og på den måten unngå år med studier, likevel bli opplyst ved å ta del i den følgende åpenbaringen.

Innledningsvis vil jeg redegjøre for ordet motivasjon. Verbet «å motivere» betyr «å bevege» (latinsk: movare).

-asjon stammer fra latinske actio som betyr handling. Definisjonen på motivasjon kan derfor være: «det som fører til handling», og det er denne definisjonen jeg tar utgangspunkt i for videre diskusjon av temaet.  Med andre ord, forklare hvorfor vi gjør som vi gjør, eller ikke gjør.

Hvorfor vil jeg skrive om motivasjon? Fordi det er avgjørende i absolutt alt som omhandler mennesket og våre handlinger og vaner. Nøyaktig det, er hva denne bloggen handler om: Å gjøre, å handle og å flytte på seg. Det handler om å skape og omdanne energi til noe konstruktivt.

Forbrukerinnsikt, pedagogikk, coaching, ledelse, barneoppdragelse, rådgivning og selvkontroll. Alle med interesse for ett eller flere av disse feltene har noe å lære om motivasjon. For det første for å forstå hvorfor de selv gjør som de gjør, men viktigst om det de gjør er den beste måten å gjøre det på. Sannsynligvis finnes det et forbedringspotensial hos alle. Erfaringene jeg har fra arbeidslivet, viser at 10-20% er i nærheten av å gjøre ting helt riktig. Resten gjør ting delvis riktig, og en del gjør ting feil. Enten det gjelder kundebehandling, ledelse, samarbeid, egenutvikling eller et forsøk på å hjelpe eller påvirke andre.

Til å begynne med skal jeg avsløre resultater fra en del vitenskapelig forskning. Slapp av, jeg skal koke det ned til kjernen i resultatene og ikke bruke kjedelig fagspråk eller store ord. Jeg skal forsøke å gjøre det enkelt, og ikke minst forståelig i en daglig kontekst.

For å forstå motivasjon må du først vite at det finnes to dimensjoner av motivasjon.  Indre motivasjon og ytre motivasjon (Omtalt som intrinsisk og ekstrinsisk motivasjon). Indre motivasjon, kommer fra oss selv. Vår egen vilje. Ytre motivasjon kommer fra andre, eller skapes utenfor vår kontroll.

Forsøk å svare på spørsmålet: Hvorfor lærer barn seg å gå eller å prate?

Grunnen til at barn lærer seg språk eller egenskaper som å gå, er en iboende motivasjon (indre motivasjon). Barna ser på de rundt seg som rollemodeller og gjør det de kan for å gjøre som dem. De drives av en indre kraft som ikke er påvirket av andre.

Som vi vet, er det ingen forpliktende avtale ved fødsel som tilsier at barnet må tilegne seg bestemt kunnskap eller mestring.

Hvilket leder oss til den andre typen av motivasjon. Ytre motivasjon er alt som driver oss på grunn av våre omgivelser. For eksempel mennesker eller situasjoner som skaper belønninger, straff, karakterer, krav, forventninger, gruppepress og så videre.

I hverdagen surrer vi av sted uten noe bevisst forhold til hva som er hva, eller hvordan de to typene motivasjon påvirker oss ulikt. Lite vet de fleste om den destruktive siden av ytre motivasjon.

En av tingene som overrasker meg i livet, er hvor mye folk går rundt og tror. Eller mener om saker uten å vite tilstrekkelig om saken. Som sagt skal jeg styre unna den tyngre vitenskapsteorien, og spørsmål som dreier seg om hvordan vi kan vite om noe i det hele tatt er sant. Men det jeg sikter til er så vanlig at det er skremmende, og det må belyses. Ofte sitter jeg i diskusjoner hvor folk har meninger. Til og med sterke meninger, om saker de egentlig ikke vet noe om. Men de tror. De gjør seg opp en eller annen form for mening basert på gud vet hva, og uttrykker seg på grunn av gud vet hva. I disse tilfellene kan jeg kjenne på lysten til å bli provosert og irritert. I enda større grad i tilfeller hvor personene er politikere, fagfolk eller mennesker med betydningsfulle roller i samfunnet.

Årsaken til mine følelser rundt dette, skyldes det faktum at folk også handler på både feil og utilstrekkelig grunnlag. Ett av mange, men et svært stort sort hull hos de fleste, er viten om motivasjon. Det jeg vil frem til er situasjoner hvor folk forsøker å påvirke andre til å få til noe eller gjøre noe, og uvitende demotiverer fremfor å motivere uten at de selv skjønner det. Triste saker å se på fra sidelinjen.

For det er når vi drives av indre motivasjon vi yter vårt beste. Tenk på forskjellen mellom å gjøre noe du liker og har interesse for å gjøre. Noe du brenner for. Kontra noe du er forpliktet til å gjøre, og kanskje til og med misliker. Indre mot ytre motivasjon. Den indre motivasjonen får deg til å glemme tid og sted. Du gleder deg til å kunne fortsette om du må avslutte for å gjøre andre ting. Du er i «flytsonen» som man sier. Tingene du er forpliktet til å gjøre forsøker du ofte å utsette sluntre unna, finne snarveier rundt eller rett og slett å slippe helt å gjøre. Om disse først gjøres vil det aldri være med samme innlevelse og kvalitet som om du ble drevet av din indre motivasjon. Forpliktelser er ofte skapt av noen andre enn oss selv, eller omstendighetene våre, og kategoriseres derfor som ytre motivasjon. Konklusjonen er at ytre motivasjon er «dårligere» enn indre motivasjon.

Tenk så på ditt eget liv. Hvor stor andel av det du gjør, gjøres på grunn av ytre motivasjon og hvor mye av indre motivasjon? «Noe er nok en blanding av begge», tenker du nok. Det kan være, men da har vi fortsatt en del av ytre motivasjon i bildet. Som forringer motivasjonen i forhold til om den kun var av innenfra. Tidligere har jeg skrevet om du lever det livet du drømmer om. Er du i hovedsak drevet av ytre motivasjon i livet, og i mindre grad indre, har du trolig muligheter til å gjøre noe med livet ditt og bli mer lykkelig. Om du vil ta kontroll over ditt eget liv, vel og merke. Noe kun du kan.

Det er to forutsetninger for indre motivasjon; en årsak og et mål. Som for barna som lærer seg å gå, for å ta dette eksemplet videre. Årsaken til motivasjonen til barn er å kunne gjøre som de andre menneskene de ser, der de ligger på gulvet. Målet er å mestre kunsten å gå, som betyr å kunne balansere på to ben, oppreist, og på den måten bevege seg rundt ved å sette en fot foran den andre. Tenk gjerne på ting du gjør av egen interesse. Hva er årsaken, og hva er målet ditt? Uten en årsak og et mål, er det vanskelig å se at motivasjon kan oppstå. Bevissthet rundt disse gjør det mulig å motivere både seg selv og andre. Samtidig krever det at du setter deg inn i situasjonen, noe som er en stor fordel med tanke på kommunikasjon. Forståelse gjør en nemlig i stand til å kommunisere på bølgelengde med den man forsøker å kommunisere med. Til og med en selv.

Bakdelen med ytre motivasjon er at denne kan påvirke årsaken og målet for den eksisterende indre motivasjonen. Fokus flyttes ved innføring av ytre motivasjonsfaktorer, fra det vi ønsker å gjøre, til hva som skjer om vi klarer eller ikke klarer å utføre. Fokuset blir altså konsekvensen av handlingen og ikke handlingen. Det som gjerne skjer når barna blir eldre, er at vi tillegger ytre motivasjon fordi vi tror det er det rette å gjøre. At det skal få dem til å utvikle seg fortere, gjøre ting bedre eller med større kvalitet. Hadde vi alle hatt kunnskap nok til å nære den indre motivasjonen i stedet, ville resultatene kommet fortere og bedre. Hvordan skal jeg selvfølgelig komme tilbake til.

Tilbake til deg og din egen motivasjon. En øvelse jeg har begynt med, eller et prinsipp jeg har innført for min egen del, er bevisstgjøring av bruken av to ord. Må og vil (å måtte noe, og å ville noe). Tenk på deg selv. Hvor ofte bruker du ordet «må»? Jeg må gå nå. Jeg måtte ordne noe. Jeg må levere det før kl 15. Er det den hele sannheten, eller kunne du brukt ordet «vil»?

Jeg vil gå nå. Jeg ville ordne noe. Jeg ville levere det før kl. 15.

Poenget er om du drives av ditt indre, eller om det er ytre faktorer som styrer deg? Strengt tatt er man ikke tvunget til å gjøre disse tingene du sier du . Din handling får bare en annen konsekvens om du velger å la være å gjøre dem. Med andre ord er det faktisk slik at du vil gjøre i de fleste tilfeller.

Forleden, sto sammen med to kolleger og pratet, og vi hadde det nok så hyggelig. Jeg ville likevel gå videre med noe arbeid da tiden begynte å gå fra meg. Jeg hadde lyst til å si «dere, jeg må gå nå». Ubevist kommer må-ordet av seg selv. Sannsynligvis fordi det virker enklere å bruke. På den måten ble ikke jeg ansvarlig for å avslutte den hyggelige sosiale praten av fri vilje, noen eller noe annet førte til at jeg måtte. Om jeg hadde brukt må-ordet, hadde sannsynligvis ingen spurt meg om hvorfor jeg måtte gå. Altså, en enkel utvei for å unngå å si at jeg ville avslutte noe som i utgangspunktet var hyggelig.

Fordi jeg nå bruker vil fremfor må, valgte jeg: «Dere, jeg vil gå videre til arbeidet jeg». «Ok» fikk jeg tilbake. Og selvfølgelig fikk jeg det. Folk tenker ikke på forskjellen, og de fleste av oss respekterer hverandres vilje. Merkelig, eller hva? Hvordan bruker du må-ordet i det daglige? Om deg selv, og om hva andre må?

Bevisst bruk av «vil», medfører at du tenker igjennom de alternative utfallene av ting. Er det virkelig noe du vil det jeg tenker at jeg vil gjøre? Hva skjer om du ikke gjør det? I tillegg bevisstgjør det negativ adferd. «Jeg gjør det senere», eller «jeg må gjøre det senere». Hvorfor, dukker opp som et naturlig kontrollspørsmål. Og ofte er svaret: «Nei.. Hvorfor utsette egentlig, det er bare å gjøre det, så er det gjort». Fokuset endres til selve handlingen, man blir mer effektiv og mindre ineffektiv.

Som nevnt før vil man selvfølgelig huske å tilpasse tiden sin så man kan være litt sløv også. Det er nødvendig med hvile om man skal klare holde motivasjon over tid.

Om du ikke alt har sett det, flyttes også motivasjonen i sammenheng med bruk av vil eller må. Vil er indre motivasjon. Må er ytre. De tingene du vil gjøre, vil du altså gjøre bedre. Og det gjelder selvfølgelig også de rundt deg. Barna dine, dine ansatte, kundene dine osv. Hvor mange ganger daglig forteller du dem ikke hva de må gjøre? Fremfor å spørre dem om de vil gjøre det du ønsker.

«Du kan da ikke mene at de skal få gjøre akkurat som de vil?» tenker du. Nei, ikke helt. Men viktig for indre motivasjon er frihet. Og denne må dyrkes innenfor gitte rammer. Det skal del 2 av dette innlegget handle om. Som for øvrig kommer i nær fremtid.