Lykke

Om tidsklemma igjen: Det finnes ikke dårlig tid.

Vi har alle 24 timer i døgnet. Hvorav et utvalg av disse er forpliktet til arbeid, vi har noen primærbehov som skal dekkes i form av søvn, og ellers fylles timene med forskjellige nyttige og unyttige aktiviteter. Dersom alle mennesker visste sitt eget beste, og var optimaliserende, hadde verden sett ganske annerledes ut. Derimot, om vi hadde hatt mer tid til rådighet, ville den sett ut akkurat som den gjør i dag. I det store og hele, men også for deg og din hverdag.

Det er en stor misforståelse at mer tid er det som skal til for å få gjort mer. Solid forskning viser at de som oppnår mest, langt ifra er de som bruker mest tid. Derimot bruker de tiden smart. I tillegg bruker de tiden meget fokusert og konsentrert. På den måten utnytter de tiden mest effektivt. Dersom man skal se på tid i et analytisk perspektiv, kan man dele inn tid i tre elementer som spiller inn på resultatet man får ut av de 24 timene man har til rådighet. Et slik perspektiv er det de færreste som har på tid, det er mangel på kunnskap om dem og selv når man har denne kunnskapen kan det være vanskelig å gjøre om kunnskap til faktiske handlinger. Vi må tross alt overkomme våre dårlige vaner om vi skal klare å etablere nye.

CoveyMatrix

Det første elementet ved tid er prioritering. Det betyr at man bevisst velger det man bør bruke tid på, og velge vekk det man ikke bør bruke tid på. Veldig mange mennesker er svært reaktive. De går inn i hverdagen både privat og på jobb, helt uten en bevissthet rundt hva de ønsker å oppnå med dagen, når de skal gjøre hva, og ikke minst hvordan de skal håndtere det som ikke bør prioriteres denne dagen. Det er ved god prioritering man faktisk kan ta kontroll på den tiden man har til rådighet, heller enn å la omgivelsene og menneskene rundt oss kontrollere den og oss.

LessIsMore

Det andre elementet er mengde. Dette henger tett på prioritering, men går utover bare å vite hva som er smart. Absolutt alt her i verden har en øvre grense. For mye oksygen tar livet av deg selv om vi er helt avhengig av oksygen. For mye søvn er like skadelig som for lite søvn. Det som har med prioritering er på mange måter lett å forstå intellektuelt. Hvor mye tid vi bruker på ulike aktiviteter er trolig vanskeligere å ha et forhold til. På den ene siden hvor mye eller lite tid vi bør bruke på ulike aktiviteter. På den andre siden hvor mye eller lite tid vi faktisk bruker i dag. Vi mennesker er fryktelig dårlig på å huske ting. Den eneste måten på egentlig å vite hvor mange timer du sitter foran tven i uka, er å telle dem og å føre statistikk. Prøv, og jeg er ganske sikker på at du blir sjokkert over tallet.

Focus

Det tredje elementet, som jeg er fristet til å fremheve som det viktigste, henger tett sammen med de to andre. Kvaliteten på det du gjør, er helt avgjørende for hvor lang tid ting tar. Og ikke minst hvor mye tid du må bruke på å vende tilbake til det du gjorde fordi du ikke gjorde det godt nok i utgangspunktet. Dessverre er det mange årsaker til at vi ikke har god kvalitet i det vi gjør. Blant dem er misforståelsen om at vi må gjøre ting fort for å få plass til mange ting som skal gjøres. En misforståelse like ødeleggende som den nevnt om at man må ha mer tid for å få mer gjort.

Det meste rundt oss, enten det er forhold til andre mennesker eller bruksgjenstander eller byggmasse, må vedlikeholdes om det skal vare. Om det ikke vedlikeholdes vil det brytes ned og forvitre. Slik er det også med mennesker psyke og fysikk. I idrettsmiljøet har man forstått det 100%, det er ikke under trening du vokser, det er under hvile. Skal du bli bedre, få mer gjort, bli mer effektiv, må du trene og du må hvile. Uten hvile vil du ikke kunne restituere deg fra dagen før, og det samme gjelder mellom oppgaver som krever mye av deg fysisk eller psykisk. Idretten har en klar formening om hvor hva man bør trene. Hvor mye. Og ikke minst hvordan man skal prioritere hva som bør trenes når, og hvilken type hvile som gir beste effekt av tiden man har til å hvile.

Jeg er ganske sikker på at det de aller fleste nordmenn forbinder med å slappe av, er å se på tv. Faktum er at TV-seing ikke aktiverer hjernen eller kroppen så du får nytte av det i et aktivitetsperspektiv. Samtidig hviler heller ikke hjernen på en god måte, som den gjør ved aktiviteter som søvn, eller ved at man lytter til musikk. Når vi ser på TV befinner vi oss i et slags mentalt vakuum, som ikke gir oss noe som helst nyttig. Likevel opptar tven oss svært mange timer i døgnet.

BrainTV

Heldigvis har man ikke bare forsket på hva som er dårlig for oss. Man har også forsket på hva som er bra. Eksemplet fra idretten er spesiell, fordi idrettsutøvere lever av konkurranse og trening. Likevel er fysisk trening en av de tingene som gjør av vi blir i bedre stand til å fokusere og å ha god kvalitet når vi jobber med ting vi skal ha gjort. I «motsatt ende» av skalaen finner vi nattesøvn og det å ta seg en blund på dagen. Når vi sover går hjernen over alle inntrykk man har hatt i løpet av dagen. Den sorterer tanker og inntrykk, den rydder bort unødvendigheter og vedlikeholder seg selv slik at vi er klare for en ny dag med inntrykk når vi våkner. Under forutsetning om at vi sover nok. En mye om søvn er at folk trenger ulik mengde søvn. Noe som er sant i form av at ingen dør av litt for lite søvn. Men fakta viser at mellom 8 og 9 timers søvn utgjør stor del av forutsetningene vi mennesker har for å kunne fokusere og for å jobbe effektivt når vi går løs på en oppgave. Mangel på søvn, eller mindre søvn enn optimalt forsøker mange å erstatte med konstant påfyll av kaffe eller andre substanser. Nok en misforståelse hva gjelder gode ideer for hvordan bli mer fokusert og effektiv.

I tillegg til trening og hvile, er det viktig at vi har tid til oss selv. At vi kan bruke tid på noe som gir oss mening i livet. Det være seg tid med barn, til hobbyen vår og til det som tar oss nærmere de største ønskene vi har for oss selv i livet. Det å være sosial er påvist godt for oss. Både fordi vi lærer av andre, vi føler trygghet og velvære rundt andre, men også fordi vi må oppføre oss blant andre. Noe som er god trening for vår selvkontroll som også spiller inn på hvordan vi fokuserer.

Min oppfordring til verden er å fokusere mindre på tiden vi har til rådighet. Hvordan kan vi fokusere mer på hvordan vi prioriterer det vi gjør. Hvordan kan vi undersøke hvor mye vi bør gjøre ulike ting, og til sist hvordan vi kan skape forutsetninger for å gjøre det vi gjør skikkelig, skikkelig godt. På den måten vil vi få gjort mer, uten å streve. På den måten kan vi ta kontroll i stedet for å bli kontrollert. Og ikke minst kan vi leve liv hvor dårlig samvittighet for det som skulle vært gjort er eliminert fra hverdagen. Hva er det som kan hindre deg fra å bli bedre på utnyttelse av tid? Start med det..

PÅ VEIEN MOT EKTE LYKKE. DEL 2 AV FLERE..

ImageI del 1 forsøkte jeg raskt å danne grunnlag for forståelse av intuitiv vurdering som er viktig for å forstå at vi som mennesker ofte tar beslutninger basert på noe vi tar for gitt som det beste alternativet, selv uten å tenke over det. Vi tar en masse beslutninger, vi har meninger og vi gjør saker og ting som er rasjonelle, men også irrasjonelle i form av at de ikke optimaliserer oss. Eksempelvis handler mange av oss på en måte som gjør at vi ender opp i situasjoner som bekymrer oss. Som regel fordi beslutningen der og da gir oss følelsen av lykke, men på lang sikt gir den det motsatte. Et annet viktig eksempel er beslutninger som gir oss umiddelbar tilfredsstillelse, men som direkte motarbeider våre langsiktige mål. Eller som gjør det motsatte av å optimalisere oss i fremtiden. Med å optimalisere oss selv, mener jeg at vi er mer fornøyd, mindre bekymret, flinkere, bedre eller mindre overvektige.

Har du noen ganger diskutert noe med noen, eller ment noe så sterkt at du har nektet å gi deg. Og så har det vist seg at du tok feil likevel? Dette kjennetegner at du har utsatt deg selv for bruk av intuitiv vurdering for å gjøre deg opp en mening om noe som viste seg å ikke stemme. I hverdagen og i livet ditt benytter du deg av intuitiv vurdering hele tiden. Som regel er det harmløst. Av og til koster det deg trolig litt mer krefter enn nødvendig, litt mer tid, og noen ganger litt mer penger. Så lenge du ikke oppdager dette, reagerer du heller ikke på det. Fordi du ikke opplever noen negativ konsekvens, forsterkes beslutningen og handlingen din som «riktig». Disse beslutningene blir etter hvert til vaner, og til slutt begynner du å leve «ineffektivt». La oss si at du opplever at du slapper av når du ser på tv. Akkurat i det du setter deg ned i godstolen, og setter på tven opplever du umiddelbar tilfredsstillelse. På den måten forsterkes tv-tittingen som noe du ønsker deg i livet. Alt som forsterkes på denne måten, vil kroppen ha mer av. Du danner deg en vane hvor du bruker 2-3-4 timer hver kveld foran tven, og du stiller ikke nødvendigvis spørsmål om det er det beste for deg.

All forskning jeg har funnet og lest viser at tv-titting er lite nyttig for oss mennesker. En av årsakene til dette, er fordi hjernen går i et slags «mellom-modus». Den sover ikke, en øvelse hjernen elsker, men den er heller ikke aktiv på en måte som er bra for den i våken tilsand. TV gjør deg ikke dummere enn du er, men den er et dårlig alternativ til å gå en tur, trene, studere, drive med håndarbeid eller annen hobby. Om du summerer antall timer tv-titting gjennomsnittsnordmannen har i dag. Og ser på hva man alternativt kunne oppnådd ved alternativ bruk av tiden, kan man bli ganske skremt. Mer utdannelse, lengre levetid og bedre helse, færre demenssyke og bedre samfunnsøkonomi. Bare for å nevne noen fordeler, samt bruke TV-titting som et eksempel. Har du selv noen gang tenkt på hva du bruker tiden din på? Hvordan du kunne brukt den annerledes til din egen fordel?

Image

I forrige del av denne serien nevne jeg så vidt menneskelig blomstring. Dette er et begrep som er mange hundre år gammelt, men det er fortsatt like aktuelt for å beskrive det øverste nivå av menneskelig velvære og lykke. Med blomstring menes utvikling og mestring. At vi tilegner oss evner og blir bedre utgaver av oss selv. Det motsatte er stillstand, hvor vi ikke utvikler oss. På dette feltet er det gjort mye forskning i senere tid. Forskning som gjennom nyere teknologi bekreftes, og som er testet på samme måte som man tester legemidler. Med testgrupper og sikring mot placebo og eksperimentelt design, som det så fint heter. Et element i denne forskningen er selvfølgelig å finne hva som ligger til grunn for blomstring. Hvordan oppnår man blomstring, og er det slik at blomstring er et resultat av noe vi kan kontrollere og gjøre noe aktivt for å få mer av? Svaret er ikke overraskende, ja. Mer overraskende er noen av funnene som konkret går på hva folk tror gjør dem lykkelige. Som barna deres, penger og kjærlighet til en partner.

For å bekrefte det jeg startet på i del 1, viser ikke disse studiene at barn direkte gjør oss lykkeligere. I denne studien har man fulgt par over lengre tid og målt lykkefølelsen deres i livet. Når disse fikk barn gikk lykkefølelsen ned allerede i det graviditeten var et faktum. Etter fødselen gikk den ytterligere ned, og deretter flatet den ut et lite nivå lavere enn det var før barnet ble kjent. Merk at det ikke har noe med at man er glad i barna sine eller ikke. Lykkefølelsen er målt, og den er signifikant lavere etter at barnet ble født. Altså mindre blomstring med barn i hus i disse tilfellene. Men dette er ikke så unaturlig når man ser på grupper og gjennomsnitt. Tenkt hvor mange som forsaker mye i livet de har vært veldig opptatt av. Som sex og pleie av parforholdet. Noe som er fundamentale elementer i kjærlighetsforhold, som igjen er avgjørende for blomstring. Sammen med det å være sosial, samt å ha en følelse av dypere mening og «flyt» i livet. Med flyt menes en tilstand hvor man gjør noe man liker så godt at tid og omgivelser «forsvinner» der og da. Samtidig som forskningen i tilfellet med parene hvis lykkefølelse gikk ned da de fikk barn, viser annen forskning at mange foreldre er mer lykkelig enn de som ikke har barn. Dette har nok en sammenheng med at mange opplever en dypere mening i livet gjennom barna sine. At man som forelder har fått en svært viktig oppgave, nemlig å sørge for sine barn. Mange mennesker opplever nok flyt i noen tilfeller hvor de er sammen med barna sine. Men vi må være ærlige og innrømme at bæsjebleier, skrikende unger og bekymring ikke er en del av hverken lykke, flyt eller blomstring. Jeg forlater med dette diskusjonen om barn og lykke, men kommer kort tilbake til dette i neste post der jeg vil belyse hvordan hukommelsen vår fungerer.

Image

Det jeg ønsker å legge vekt på her, er hvordan vi benytter intuitiv vurdering i livet vårt til å avgjøre hva som er bra for oss og ikke. De av dere som er foreldre kjenner at hvert fiber i kroppen bestrider ethvert spørsmål om barna deres gjør dere lykkelige eller ikke. Mitt poeng er ikke at dere skal slutte å tro på at de gjør. Poenget mitt er å løfte frem en forståelse for at vi er helt nødt for å ta ett skritt tilbake. Vi må klare å være bunnløst ærlige med oss selv om vi ønsker å ha en bevissthet som må til for å påvirke vår egen blomstring. Vi må tørre å stille oss selv spørsmål og gi oss selv så ærlige svar som mulig, helst basert på fakta om de er tilgjengelige. Som en oppsummering på hvor mye tid vi bruker på hva. Og på hva som egentlig er viktig for oss. Grunnpilarene i blomstring er å være i forhold, det er å være sosial, det er å føle mening og det er å oppleve flyt.

I del 3 skal jeg gå mer inn på hver enkelt av disse, og diskutere konkrete tiltak man kan gjøre for å ta kontroll på egen blomstring. Til da kan du jo bestemme deg for en liten ny ting du vil lære deg, og gjøre nettopp det. Selv skal jeg lære meg mer om hvordan korrektiv feedback innvirker på menneskelig læring.

 

Les del 1 i denne serien HER.

På veien mot ekte lykke. Del 1 av flere..

Det har vært stille fra meg en stund. Jeg har vært på jakt. Etter forståelse og fakta som alltid. Men denne gangen har det tatt tid. Jeg har dessuten innsett at jeg trenger mer tid, og at dette temaet ikke kan dekkes uten å bruke mange ord. Jeg skal derfor skrive en serie poster, og det skal handle om lykke eller snarere det å blomstre. Begrepet «menneskelig blomstring» er sannsynlig nytt for deg, men det er et ord vi skal se nærmere på. Inntil videre holder det å vite at slik blomstring kjennetegnes gjennom opplevd lykke hos mennesker. Gjennom positive opplevelser som skaper de gode kjemiske prosessene i kroppen. Forskningen jeg for øyeblikket tar et dypdykk i stammer fra psykologi, adferdsøkonomi og kognitiv nevrovitenskap. Målet er å bruke ord som jeg og du forstår for å gjenfortelle resultatene av denne forskningen, og gjøre det om til noe vi kan dra nytte av i våre liv.

Image

Motivasjon blir brukt som begrep for å forklare hvorfor en person gjør som hun gjør. Det er hva som får oss til å gjøre en handling. Enten det er å hente seg et glass vann, eller lese en forskningsrapport i et forsøk på å bli litt klokere. Motivasjon kan omtales som de kreftene som settes i sving biologisk, følelsesmessig, sosialt og gjennom vår egen tolkning av disse. Det hele starter med det siste. Tolkning og forståelse.

For at ikke hjernen vår skal «brenne opp», er den konstruert til å jobbe minst mulig, samt effektivisere alt som effektiviseres kan. Hjernen er en muskel på lik linje med lårmusklene dine. Om du setter deg på huk i «hockey», er det begrenset hvor lenge du kan sitte før musklene sier fra at nok er nok. Det er ikke fysisk mulig på et tidspunkt å sitte lenger. Skal du fortsette, trenger du en pause. Så kan du prøve igjen, men denne gangen er jeg ganske sikker på at du kan sitte kortere enn første gang. Slik kan du fortsette til du til slutt ikke klarer å sitte mer enn et par sekunder til tross for hvilepausen. Musklene dine trenger restitusjon. Det vil si at fibrene i muskelcellene må bygges opp igjen før du kan utsette dem for denne aktiviteten igjen. Forenklet kan man si at det samme gjelder for hjernen. Den blir sliten, og den trenger hvile og restitusjon.

Gjennom en normal dag tar vi mennesker omtrent 600 beslutninger. De aller fleste beslutningene handler om rutine, og har ingen kompliserte valgmuligheter. Skal du ut av huset, tar du helt underbevisst beslutningen om å ta ytterdøra. Dette til tross for at du ikke har undersøkt med stoppeklokke om det er raskere å gå ut et vindu eller en terrassedør om du har en. Det er intuitive vurderinger og læring som har gitt deg en «oppskrift» på hvordan forlate huset best mulig.

Image

Intuitive vurderinger preger oss i dag, og preget oss i enda større grad før i tiden. Det er ikke så rart at man trodde verden var flat, når eneste mulighet for observasjon var fra bakken og alt man så var at bakken var flat. Intuitiv vurdering betyr at man vet at noe føles riktig selv om man ikke vet hvorfor. I eksemplet med at du bruker ytterdøren til å forlate huset vet du ikke hvorfor. Du antar. Du har som sagt ikke fremskaffet nøyaktige fakta for å vurdere dette alternativet som det beste. Dette er et viktig poeng i denne første posten om lykke. Det er nemlig slik vår oppfatning og tolkning av oss selv og verden rundt oss, i stor grad baseres intuitive vurderinger. Noe som medfører at vi lar oss motivere av feil ting, og tar gale eller mindre effektive beslutninger i forhold til å oppnå lykke.

Jeg ønsker at vi sammen skal komme frem til hva vi tror gjør oss lykkelige, hva som faktisk gjør oss lykkelige, og hva som forhindrer oss i å gjøre oss lykkelige. Fordi det vil gi oss en bedre forståelse av hva som bør motivere oss, og hvordan vi kan ta bedre beslutninger. Har du noen forslag til saker og ting som gjør deg lykkelig eller som du mistenker at du tror gjør deg lykkelig men egentlig ikke? Del dem gjerne. I neste post skal jeg gjenfortelle fakta som viser at de uten barn er mer lykkelige enn de med barn. Og ikke minst at det å få barn faktisk gjør mennesker mindre lykkelige i livet. Følg med.

Om ferie og godfølelse: Tips å ta med tilbake i hverdagen.

Det har vært stille på bloggen en stund. Jeg studerer og leser i forsøk på å finne svar på et spørsmål jeg lenge har grunnet på. I løpet av denne tiden, har jeg vært innom mye som omhandler hva som påvirker oss til å føle, mene og handle. Etter å ha kommet til den fjerde kilden som påpeker viktigheten av en persons velvære, har jeg derfor bestemt meg for å skrive litt om dette. Det passer spesielt godt ettersom det er lyse tider, ferie for mange og de gode opplevelsene florerer.

De aller fleste av oss har sikkert hørt det mange ganger, og kanskje til og med kjent på det som litt irriterende, at folk snakker om at «det gjelder å tenke positivt». De færreste, om lag 10% av befolkningen, går rundt og er konstant negative. Likevel er det ikke alltid så lett å være positiv alltid. Negative tanker har vi alle i mellom, uten at vi tenker noe mer om konsekvensene av dette. Videre skal jeg fortelle litt om hva forskning viser i forhold til det å være litt mer positiv i hverdagen.

Image

Tenk deg selv i en situasjon i skogen, hvor plutselig en svær bjørn braser inn på stien du går på. Sinnsstemningen din endres på et hundredels sekund. Du kjenner umiddelbart en av de sterkeste av negative følelsene ta overhånd: Frykt. Plutselig har du kun ett fokus i hodet, å komme deg bort. Løpe vekk. Fort. Selv en erfaren jeger kunne finne på å miste et eventuelt våpen rett ut av hånden i en lik situasjon, fordi det med frykten kommer en innebygget reaksjon som vi har hatt med oss i tusenvis av år, å flykte. Alle andre former for rasjonelle tankeprosesser stenges ned, all energi konsentreres om flukten, og kroppen fylles med adrenalin for å gi oss superkrefter så vi skal kunne gi full gass ut av situasjonen.

Heldigvis er ikke dette en situasjon man vanligvis opplever i livet. Men på en annen side har vi likevel med oss disse primærfølelsene i det daglige, i et «ufarlig» samfunn, hvor de blir mer i veien for oss enn til vår egen nytte sett i et sosialt overlevelsesperspektiv. Tenk deg selv, sist du var skikkelig redd, eller sint, var følelsen spesielt nyttig for deg der og da? Sannsynligvis gjorde de fysiske reaksjonene forbunnet med følelsen det vanskeligere for deg å håndtere situasjonen.

Image

Når vi lar negative følelser ta overhånd, begrenser vi oss. Vi blir irrasjonelle, vi ser færre muligheter og løsninger, og de to vanligste reaksjonene vi tyr til er angrep eller flukt. Er dette to gode alternative måter å løse noe som helst med? Av og til? Noen gang? Aldri? Sannsynligvis aldri. Med mindre du er en hooligan eller syns at slossing er greit. Merk at dette også er årsaken til at vi ofte krangler oss mennesker i mellom. Vi lar det trigges negative følelser i oss, som gjør at vi reagerer før vi tenker over konsekvensene av våre handlinger.

Det var det om negativitet. Så til den hyggelige enden av skalaen: Positiviteten.

Med positivitet menes de gode følelsene: Glede, takknemlighet, fredfullhet, Interesse, håp,
stolthet, fornøyelse, inspirasjon, ærefrykt og kjærlighet. Bruk gjerne et sekund eller to på å tenke over hvilke av disse du har kjent på i ferien, eller den siste tiden så du forstår hva som kan utløse den enkelte følelsen. Kanskje er det ting som vekker flere av disse samtidig. Så til poenget.

Positive følelser gjør ikke bare godt der og da, i det de kommer til deg. De har også langtidsvirkninger. Hovedårsaken til dette er at det er drevet av positive følelser at vi lærer best. Naturlig nok er den gode følelsen noe vi drives av som mennesker. Positivitet motiverer, og setter oss i stand til å se og forstå bedre, til å absorbere detaljer, muligheter og rett og slett oppleve bedre.

Tenk bare på barn, hvor naturlig det er og hvor stor del lek tar i barns liv. Barn lærer svært mye gjennom lek. Et barn som løper rundt, klatrer i trær og leker med venner tilegner seg både atletiske ferdigheter som balanse, koordinasjon og styrke. Samtidig som det lærer seg samarbeid, empati og kommunikasjon, som alle er sosiale ferdigheter. Gjennom lek og glede tilegner barnet seg altså viktige ferdigheter som er avgjørende for hvordan det vil tilpasse seg og klare seg i fremtiden.

Overbeskyttede barn, som skjermes fra lek eller fra andre barn, vil med høy sannsynlighet tilegne seg disse ferdighetene dårligere, noe som vil prege dem. Barn som opplever negativitet oftere havner i samme kategori. Dette gjelder selvfølgelig også for voksne. Selv om du kanskje ikke har den beste koordinasjonen som voksen, kan den trenes. Utfordringen er at vi voksne ikke leker så mye, i hvert fall ikke så mange av oss. Kanskje vi burde leke mer? Fysisk trening, er strengt tatt en form for lek.

Barbara L. Fredrickson er en av flere som har forsket på dette i flere tiår. Hennes konklusjoner går ut på at positivitet både utvider og utvikler oss som mennesker i forhold til nøytral eller negativ tilstand. Under positiv påvirkning sanser vi bedre, vi uttrykker oss bedre, vi er mer inkluderende og vi er mer avslappet. Vi tenker raskere og bredere (kreativt), og vi er mer tilbøyelige til handling. Det er ikke uten grunn at vi burde lytte til folk som oppfordrer oss om å være positive.

Så. Ettersom det er så bra å være positiv, hva kan vi selv gjøre for å øke tiden vi er påvirket av positive tanker da?

Ettersom vi er ulike mennesker med ulike preferanser, vil det være ulike ting som gleder oss. Noen ting er universelle, selvfølgelig. Men alt som trigger glede, tilfredshet og kjærlighet er bra. Enten det er å høre på favorittmusikken din, gå i fjellet eller skjære ut hagenisser i tre. GJØR MER AV DET!

Noen av de mer universelle tingene er:

Image

Meditasjon.
Jeg skrev i forrige innlegg (og i mange før det) om å skape seg en arena for å stoppe opp, suge til seg det som nylig har skjedd, og se fremover. Refleksjon har jeg kalt det, planlegging, eller et «STOPP». Meditasjon gjør nettopp dette for deg. Det bremser deg opp i en travel hverdag med masse inntrykk og en masse som påvirker og stresser oss. Meditasjon trenger ikke være komplisert. Det trenger ikke være mer komplisert enn at du lukker øynene, konsentrerer deg om å puste naturlig og lar hjernen være helt tom et øyeblikk. Etterpå vil du føle en ro, du er «nullstilt». Dette vil føles godt, og du vil kunne være litt mer bevisst det neste som skal skje.

Sex.
Som meditasjon, bare bedre. Sex gjør at vi kobler ut alt annet. Sex frigir hormoner i hjernen som er bra for oss (endorfiner). I tillegg øker det blodomløpet og vi får litt fysisk utfordring.

Fysisk aktivitet.
Jeg trenger strengt tatt ikke fordype at fysisk aktivitet er bra for oss. Fysisk aktivitet er som meditasjon og sex samtidig. Adrenalin, endorfiner og masse annet snacks.

Å skrive ned positive opplevelser
Et forskningsprosjekt om skriving fant for noen år siden at det å skrive ned en markant positiv opplevelse, enten for seg selv eller for andre, hadde en rekke positive virkninger. I forhold til testgruppen som ikke skrev, opplevde de å få bedre generelt humør og de holdt seg ved bedre helse. Effekten av skrivingen kom allerede etter tre dager!!!

Personlig tror jeg at dette er som en form for meditasjon, og en form for refleksjon. Supert forslag for noen som ønsker å gjøre noe enkelt for seg selv som kan ha stor effekt.

Image

Lek
Som jeg tidligere var inne på er lek en svært kort vei til positiv sinnstilstand. Latter, spenning, og glede er alltid ingredienser i lek. Man bør ha fast avsatt tid til lek. Vi planlegger alt annet. Hvorfor ikke planlegg lek. Bowling, dart, brettspill, ballspill, crocket, stå på ski, reis på badeland. Ikke nødvendigvis alltid med barna heller. NB! Å se på TV er ikke lek.

Image

Smil
Det ligger i vår natur å kopiere andre. Vi kopierer humør, holdninger og adferd. Sørg derfor å gjøre det du kan for å bidra i ditt miljø. På jobb, hjemme og med mennesker du omgås ellers. Et smil gir som regel et smil tilbake. Som igjen får oss til å føle oss akseptert, og velkomne. Som igjen gir oss en følelse av trygghet, tilfredshet og glede. Visste du at det kreves mer energi å se sur eller sint ut enn det gjør å smile og se glad ut? Noe å tenke på.

Alltid gi litt mer enn du forventer å få tilbake.
Noen ganger går vi rundt og forventer at andre skal “løfte oss” humørmessig. Utfordringen er at det alltid er lettest å påvirke seg selv til å gjøre noe, enn å påvirke andre. Kom andre i forkjøpet, og jeg garanterer at du oftere får tilbake enn om du går rundt og venter. Et faktum er at fohold ofte går i stå fordi begge parter forventer at den andre skal gi. Tenk om begge ga mer av seg selv enn den andre forventet hele tiden. For en lykke!

Minn deg selv på at du kan.
Tenk litt på alle tipsene ovenfor. Tenk litt på hva som gjør deg glad og tilfreds. Skriv en huskeliste som du kan ta opp om du føler deg litt nedenfor. Husk samtidig å gi ros til andre, bidra, lek, gi, ta i mot, overraske andre, gled andre, og ikke minst: Tenk litt hver morgen på hva du gleder deg til akkurat denne dagen. Du finner nok alltid noe. Lite som stort, poenget er å minne deg på at du kan ta ansvar selv. På at du kan påvirke din egen sinnstilstand.

Så kom igjen, a. Vær lit positiv a.. 🙂

To sider av selvpinsel: Det er uten smerte du lider

I åpningsscenen i Netflix-serien House of Cards, avliver hovedpersonen en påkjørt hund med hendene. Rett før snakker han om to typer av smerte. Nyttig smerte, og unyttig smerte.  Slik har jeg ikke selv tenkt på det. Men at nyttig smerte er bra, er jeg ikke i tvil om.

Nyttig smerte er smerte du kan gjøre noe med, det er når kroppen varsler at noe er vondt og det finnes botemiddel, eller en vei ut. Som om noen vrir armen din opp og bak ryggen din, kan du forsøke å påvirke personen til å slutte. Unyttig smerte er noe som gjør deg vondt, uten at du selv kan gjøre stort for å gjøre noe varig med smerten. Som benbrudd, alvorlig sykdom og tannverk. Du kan gå til legen for behandling, men du selv gjennom din adferd påvirker ikke direkte der og da.

I serien snakker hovedpersonen videre om livet, som han mener består av en blanding av smerte og glede, eller lykke og tilfredshet. Som en kollega av meg sa: Du kan ikke ha fri hele tiden, for da har du ikke fri. Med fri hele tiden mangler du noe å ha fri fra. På samme måte er det med smerte, eller ubehag og behag. Du må vite om og huske ubehag for å kunne føle behag. På den måten skal man omfavne ubehag som en nødvendig ingrediens i livet. Under forutsetning av at du forstår nytten av ubehag.

 Det aldri å føle behag og være tilfreds, blir som alltid å ha fri. Det blir hverdagslig og du mister følelsen av det gode i det. Tenk på ensomhet. Om man aldri får opplevd ensomhet, ville man heller aldri virkelig kunne sette pris på de som er årsaken til at du ikke er ensom. Eller kjedsomhet for den sakens skyld, eller fattigdom. Mange går nok gjennom hele livet uten å føle disse ubehagene som jeg nevner. Noe jeg mener kan gjøre folk overfladiske, og kanskje ulykkelige. For hva er så lykke? Studier viser at penger ikke gir lykke. Det vil si at lite penger kan ha negativ effekt, men en i det en husholdning passerer en inntekt på 700000kr i året, stiger ikke graden av opplevd lykke i tråd med økte inntekter.

 For virkelig å kunne forstå lykke må vi forstå hva som fysisk skjer med oss når vi blir glade. Stoffet dopamin er en signalsubstans, det vil si et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen, og det dannes naturlig i hjernen. Stoffet er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystem. Når hjernen skiller ut dopamin får vi lykkefølelsen i oss. Vi blir glade og oppstemte. Men stoffet skilles ikke ut «ukritisk». Hjernen må få impulser om at vi opplever noe positivt. Som det å se noen vi er glade i. Eller å få til noe vi har strevet for å få til. Ser vi hele tiden de vi er glade i, altså aldri føler ensomhet eller savn, vil hjernen aldri heller få slike impulser. I dag som mange av oss «har alt», og alle «hele tiden» er tilgjengelige (mannen trenger ikke reise ut på fiske i 2 måneder, eller reise på vikingtokt et halvår), opplever vi også i mindre grad at hjernen utskiller dopamin.

Image

 Jeg har vært inne på det før. Lever man livet i hamsterhjulet, vil det ta lengre og lengre tid mellom hver gang vi får tilført dopamin og lykkefølelse. Nå er det ikke sånn at man normalt sender bort kona eller mannen i 14 dager bare fordi man vil oppleve det å se dem igjen da de kommer tilbake. Men det kan tenkes at man bør vurdere å innføre tiltak i livet som skaper forandring. Det å utfordre seg selv litt. Som jeg var inne på gjelder trigging av dopamin også mestring. Noe som ikke vil oppleves uten at man utfordrer seg på noen som helst måte. Det kan være alt fra å forsøke å løse kryssord, til det å gjennomføre et sykkelløp.

 Så har det seg sånn, da. At vi mennesker er skapt for å hvile til neste gang vi ha krefter til å jakte eller sanke mat. Vi trekkes automatisk inn i komfortsonen, som jeg billedlig kaller hamsterhjulet. Der alt er trygt og går sin gang. For det ligger ubehag i å bevege seg utenfor. Det er smerte i å gjøre noe annerledes, som å utfordre seg selv fysisk. Eller i å kreve mer av livet generelt. Problemet med hamsterhjulet er at det er kjedelig, det er trist, det er deprimerende over tid. En dag er livet over, og man angrer på at man ikke trosset smerten eller ubehaget. At man tok noen sjanser eller ga mer for å oppnå sine ønsker. For denne smerten er nyttig. Den forteller deg at du utvikler deg. Den styrer deg i en ny retning. Og i det du har overvunnet den, føler du mestring. Som igjen gir deg en deilig dose dopamin som gir deg lykkefølelsen. Lykkerusen som mange snakker om.

 Så kan du jo spørre deg selv. Hvordan går det i hamsterhjulet? Blir det mye lykkerus?

Image

News flash / En liten oppmuntring: Du er ikke noe dårligere enn de beste

Image

 

Med denne overskriften håper jeg på å trekke noen andre lesere enn de som har interesse av å lese om forandring. De av dere som ikke vil eller er så interessert i forandring. Jeg skal ikke forsøke å sette deg i bås, analysere din person eller si noe om hvem du er heller. Alt jeg ønsker er å dele noen positive fakta om oss mennesker generelt. Litt for å veie opp for alt det «negative» jeg har skrevet tidligere.

Hvor enn vi snur oss i dag, ser vi «forbilder». Idrettsstjerner, modeller, folk som er berømte for sine kokkekunster eller andre meritter og bragder. Det vi må huske på, er at disse også bare er mennesker. Akkurat som deg og meg. Rundt oss er også mer «normale» folk, som også er flinkere, bedre og behersker andre ting enn det vi selv gjør. Det som er positivt er at nesten alle disse menneskene er som oss.  De har ikke superkrefter eller større hjerne enn oss. For det er nemlig sånn, at ingen er født med talent for å bli superkokk. Eller til å kunne mestre gjennomføring av Trondheim – Oslo på sykkel. Eller å se veltrent ut. De har rett og slett trent, øvd og arbeidet seg frem til å bli sånn. Forskjellen på dem og andre er at de har hatt litt andre prioriteringer og vaner.

Du har kanskje hørt om, og sett dokumentarer hvor man stiller spørsmålet: «Født sånn, eller blitt sånn». Vel, forskere har gjennom ny teknologi en gang for alle kunne bevise at vi er blitt sånn. Selvfølgelig med noen få unntak. Handicap som autisme, en del sykdommer, fysiske egenskaper som høyde og store føtter. Det forskerne har sett, er at hjernen danner nye nervebaner ettersom vi utsetter hjernen for nye ting og gjentakelse som trening og øving. Man har visst dette om muskler generelt, men ikke om hjernen (som tross alt også er en muskel). Forskningen inneholder også konklusjoner om at IQ ikke er medfødt og konstant, men en variabel som du selv kan arbeide for å påvirke.

Image

 

Det mange ikke vet, er også at superstjerne eller «forbildene» der ute, som regel har blitt drillet i det de er gode i fra svært ung alder. Gjerne i 4-5årsalderen. Ta sjakkspiller Magnus Carlsen. Han tok sin første stormestertittel som 13-åring. Allerede da han var 2-3 år gammel viste han interesse for hukommelsesoppgaver som å huske bilmerker. Dette var han ikke alene om som barn i familien, men han ble inspirert til å fortsette ved å lære seg kommunenavn og etter hvert alle verdens lands areal. Det er treningen av evnen til å huske som er Carlsens styrke. Og med så mange timers trening på det i form av sjakk, har gjort han til verdens beste sjakkspiller. Nå er det ikke så mange av oss som har drevet med spesifikk trening av hukommelse eller andre ting siden treårsalderen, heldigvis. Men så er heller ikke de fleste av oss ute etter å bli verdensmester i noe. Likevel er det ikke for sent å komme temmelig langt om det er et ønske. Se på Marc Woods, i dag en forholdsvis kjent motivator og taler. Tidligere, en helt brukbar juniorsvømmer i England. Han fikk en spesiell type kreft i ankelen som 17-åring, og måtte amputere foten. Denne hendelsen gjorde at han ville prestere mer enn noen gang i svømmebassenget. Etter en stund svømte han fortere med ett ben enn han gjorde med to. 17 år senere sto han igjen med 12 medaljer fra Paralympics. Det som skjedde med Marc var at han omprioriterte, og endret vanene sine. Mer trening, og mer riktig trening. Dette var det som gjorde han til olympisk mester. Hadde han ikke mistet benet, og funnet nye mål, hadde han trolig gitt seg som svømmer i ung alder. Eventuelt fortsatt men aldri oppnådd noe spesielt. Gå nå for all del ikke i fella å tro at Paralympics er enklere enn de vanlige lekene. Kanskje tvert i mot. Som nevnt svømte han fortere etter amputasjonen enn før. Det skal legges til at han hadde 6 timers treningsdager 6 ganger i uken med en svært dyktig svømmetrener. Han fikk etter hvert også et team rundt seg med fysioterapaut, lege og coach. For å understreke nok en gang, mener jeg ikke at du som mannen eller kvinnen i gata skal legge opp et løp med 36 treningstimer i uka. For innsatsen må stå til målsetningen.

Poenget mitt er å dele at det tempoet du svømmer i kanskje ikke er ditt raskeste. Du må ikke la deg hindre i og utforske eller finne ut av det ved å tro at du er «født til å svømme i farten du svømmer». For det er helt feil. Den du er trenger ikke være den du blir. Sky is the limit, for oss alle. So reach for the sky, om du vil selvfølgelig. Jeg tror uansett ikke du blir skuffa.

For det er hva du gjør som avgjør hva du får til. Ikke hvem du er. Husk det. Alltid om alt!

Flaks eller uflaks: Hvilken velger du?

4-leaf clover on white background

Flaks er for det første et fantastisk ord å «smake på». Si det mange ganger om igjen. Morsomt! Selvfølgelig er det også fint å ha flaks. For de som har det, da. Noen omtaler seg selv som uheldige, og at de alltid har uflaks i livet. Og gjett hvor jeg vil med dette? Det vet allerede svaret, du må ta ansvar for å ha flaks. Hvordan skal jeg lære deg i dette korte innlegget på tampen av uka.

Psykolog Richard Wiseman, ved University of Herfordshire, har forsket på flaks i over 10 år. Hans konklusjon fra flere forsøk og studier er at flaks ikke er tilfeldig. I sin bok «The Luck Factor» dokumenterer han fire grunnleggende prinsipper for å ha flaks.  

1. Troen på at du har flaks.Heldige folk skaper, merker seg og handler i forhold til tilfeldige muligheter. Dette skaper ofte nye muligheter. De har også et avslappet og positivt forhold til livet og til nye erfaringer.

2. Heldige folk er heldige fordi de bruker intuisjonen og magefølelsen sin.

3. Du må forvente flaks, være fast i troen og være påholdende i å oppnå dine mål. Flaks blir en selvoppfyllende profeti.

4. Heldige folk har en egen evne til å omdanne uflaks til flaks. De har en sterk overbevisning om at alt vil løse seg på beste måte. De har et positivt syn på livet og fremtiden.

 

Kort oppsummert kan vi summere at et høyt aktivitetsnivå, nysgjerrighet og engasjement skaper flaks. I tillegg til en generell positiv holdning.

I boken sin nevner Wiseman eksempler på forsøk for å teste om flaks er tilfeldig eller ikke: “Jeg ga både heldige og uheldige personer en avis og ba dem se gjennom den og fortelle meg hvor mange bilder det var i avisen. I gjennomsnitt tok det de uheldige personene to minutter å telle alle bildene, mens de heldige personene brukte bare sekunder. Hvorfor? Fordi på side to i avisen var det følgende budskap “Stop tellingen – det er 43 bilder i denne avisen”. Denne meldingen dekket halve siden og var skrevet i fonter som var 5 centimeter høye. Det stirret alle rett i fjeset, men de uheldige personene gikk glipp av meldingen, mens de heldige så den.”

Det som gjelder for individer gjelder også for menneskenære organisasjoner. Stor andel ildsjeler og aktivt engasjerte medarbeidere skaper en organisasjon med “flaks”. Folk med flaks er ikke bare bra for seg selv og sin egen del, men også i relasjoner med venner og familie, og på arbeidsplasser eller andre sosiale settinger.

Boken til Wiseman er god underholdning, og vil du ikke lese den kan du bare scrolle opp igjen til de 4 punktene, og sette dem inn i lista over nyttårsforsetter. Lykke til 🙂