kjærlighet

Om romantisk kjærlighet: Det er mest opp til deg.

Kjærligheten, om man har opplevd den, er fantastisk. Den kommer i mange former, og her og nå skal jeg begrense den til romantisk kjærlighet. Båndet mellom to mennesker som elsker hverandre. Det fascinerende med romantisk kjærlighet, er at den har mange faser, og ikke minst mange potensielle «utfall». For om man ser på den som en prosess over tid, har den sin topp i begynnelsen. Sett fra et perspektiv hvor man måler graden av opplevd beruselse, positive følelser, eller utskillelse av hormoner som oxytocin, phenethylamin, and dopamin. Hormoner som utelukkende har som formål å få oss til å gjenta adferd og søke de opplevelsene som utløser mer av dem. Enkelt forklart mekanismer som simpelthen har som formål å sørge for at vi overlever og reproduserer oss. Ikke akkurat veldig romantisk. Men bær med meg.

Romantisk kjærlighet

Vi mennesker har en tendens til å opphøye oss selv over andre levende vesener, mange tenker at de har en mening på jorden og at vi kan utgjøre en forskjell. En merkelig tanke, om man ser sitt liv i forhold til menneskehetens alder. Vi vet at det fantes mennesker som gjorde opp ild for 200 000 år siden. Vi vet at det var levende vesener på planeten for 3,5 milliarder år siden. Det å tro at vi som lever i snitt rundt 80 år har en betydning i dette vanvittig store bildet, må gjerne fortsette å tro det. Men forskjellen bare i tallets form ser slik ut:

80
35 000 000 000

En større mening med livet, større enn deg selv, er utopi å tro på. Ikke minst er vi programmert i en søken på å ha det bra, noe vi generelt sett er ganske dårlige på fordi vi verdsetter umiddelbar tilfredshet mer enn fremtidig. Mitt poeng med eksemplet over, er at livet er kort og lite. Og at du virkelig burde fokusere på deg selv, ditt liv og hvordan du kan leve det best mulig for deg selv.

mennesket og historien

Tilbake til romantisk kjærlighet, som jeg nå føler har fratatt all form for romantikk og nå må reparere litt igjen. Snart. Når det kommer til hvordan vi mennesker handler, drives vi av det som gjør oss godt og det som gjør oss vondt. Vi trekkes mot det gode, og støtes fra det vonde. Tiår med forskning på lykke har resultert i forståelse av hovedelementene i hva som gjør oss lykkelige, holder oss friskere og gjør at vi lever lenger. En av disse er å være i et romantisk forhold. Forutsetningen er selvfølgelig at dette er et godt romantisk forhold. Som de fleste av oss med gamle, eksisterende og fremtidige forhold vet, er vanskelig nok.

Som nevnt har et romantisk forhold sin følelsesmessige topp i det forholdet innledes og etableres. Hjernen vår er konstruert til å belønne tanken på å være i et forhold. Og det starter med tiltrekning til en annen. Når vi får tid sammen med personen vi er tiltrukket til i begynnelsen av et forhold, forutsatt at tiltrekkelsen forsterkes, ser vi den andre personen under sterk påvirkelse av forelskelsen og de følelsene som hører med. Det vil si at vi er overdrevent positive til det som er positivt ved vedkommende, og vi er svært tolerante i forhold til ting som kanskje ikke er så positivt. «Til og med de små hårene som stikker ut av nesa hans er søte». Så går dager, måneder og år, og de euforiske følelsene har dabbet og roet seg ned. Mange brudd har vært forklart med; «jeg har ikke følelser for deg mer». Men det er viktig å skille på forelskelse og det å elske. Forelskelse er opplevelsen av kroppens belønningssystemer på høygir. Det å elske noen er opplevelsen av intimitet, lidenskap og felles forpliktelse. I hvert fall ifølge psykologen og forskeren Robert Sternberg. Men hva betyr disse litt ullene generalitetene om vi ønsker å sikre oss et godt forhold? Hva betyr det å være intim, lidenskapelig og forpliktet? Du har sikkert en anelse, likevel er det et element som mangler i denne likningen. Et element som all annen forskning om menneskelig adferd og engasjement er samlet rundt: Opplevd verdi.

Igjen tar vi et godt skritt bort fra romantikken, men vi skal komme tilbake til den. Den ultimate måten å måle vår tilfredshet på, er verdien vi opplever. Med andre ord må det være en form for verdi for at din partner skal oppleve forholdet som godt. Med verdi, mener jeg altså at det må gi dem noe godt. Samtidig vet vi at det ultimate målet for vårt eget selvbilde, er at vi opplever at vi har en verdi. Som igjen kan måles i følelsen av å bli verdsatt. Enkelt sagt må du altså gi noe slik at du har verdi for din partner, og du må få noe av din partner slik at du føler deg verdifull. Interessant nok er det langt viktigere å føle seg verdsatt, enn å oppleve motparten som verdifull. En forenkling igjen: Lykke oppnås bedre ved å gi enn å få.

Give

Skal du sørge for et godt forhold etter at forelskelsen går over, skal du altså sørge for å gi intimitet, være lidenskapelig og vise at du forplikter deg i forholdet. På en måte som viser at du verdsetter den andre. For når forelskelsen har lagt seg, er det hjernens konstante søken etter «farer» som styrer. Det vil si at vi er svært oppmerksomme på det som er negativt, det som er avvikende og det «vi ikke liker». Ved å elske og ha positivitet i fokus, vil denne søken etter det negative holdes bedre på avstand.

Så i alt dette uromantiske, men dog så viktige for å forstå romantisk kjærlighet, er det egentlig en enkel leveregel: Ønsker du et godt forhold for å oppnå romantisk kjærlighet, er valget å våkne hver eneste dag og spørre: Hva kan jeg gjøre I dag for å vise at jeg verdsetter og elsker min partner? Så kan du i det minste utgjøre en forskjell i din levealder, og kanskje, kanskje gjøre en ørliten forskjell på jorden. For kjærlighet er jo konge.

Mer om refleksjon: Bryllupets budskap

Jeg begynner å bli usikker på hvor personlig eller upersonlig denne bloggen har blitt. Dette innlegget blir nok ganske personlig, til tross for at planen er å skrive om bryllup og ekteskap så generelt jeg kan. Men ettersom jeg kun har giftet meg en gang, og ikke kan snakke for andre, blir det nok ikke så generelt som jeg først hadde tenkt.

I gjentatte av mine blogginnlegg har jeg skrevet av viktigheten rundt refleksjon og tilstedeværelse. Jeg har skrevet om vår late hjerne, eller autopiloten, som sørger for at vi surrer av sted i hverdagen og ser oss svært lite tilbake. Vi tar oss knapt nok tid til å nyte nuet. Det er flere med meg som påstår at dette er en av menneskets største svakheter. Vi ble en gang konstruert til en virkelighet hvor autopiloten var ment som et hjelpemiddel for å holde oss i live. I dag er den årsaken til at mange blir syke eller mister livet, fordi man ikke stopper opp og vurderer konsekvensene av lang tids overspising, rusmisbruk, røyking eller overarbeid. Disse fire til sammen utgjør en svært stor andel av årsakene til at folk er alvorlig syke her til lands, og direkte eller indirekte årsaker til at mange dør før de burde.

Homer

Ved refleksjon bryter man inn i autopilotens race mot «mål», og et annet ord for refleksjon er selvkontroll. Evnen til å stoppe opp og spørre seg selv hvorvidt det man gjør eller er i ferd med å gjøre er det som egentlig er best for en. Denne evnen kan trenes. Som hvilken som helst annen muskel blir hjernen sliten av å brukes, men den blir også trent av å brukes. Selvkontroll er direkte påvirket av hvor trent hjernen din er til å stoppe opp, og ta «ubehagelige» beslutninger.

Så hva har vel dette med bryllup å gjøre?

Som temmelig pragmatisk og praktisk tenkende, anser jeg en side av meg selv som nesten uromantisk. På en annen side elsker jeg å sette pris på det gode i livet, noe som innebærer god atmosfære, tiltrekkende saker og ting, ting som smaker og lukter godt, og alt som ellers gir en god følelse. Som å glede andre, eller som å glede min kone. Pragmatikeren i meg så naturlig nok på bryllup og inngåelse av ekteskap som noe flott, symbolsk og forpliktende. Jeg trodde hele tiden at det ville bli fint med en feiring av oss to, med samling av mange mennesker vi er glad i, god mat og vin, også videre. Men jeg hadde vanskelig med å se at det skulle bli «vakkert» og noe «større» enn dette, altså noe helt eventyrlig som bryllup har en tendens å bli omtalt som. At småjentene drømmer om det, greit nok. Men jeg er mann, og som sagt en pragmatiker.

I perioden før bryllupet, i det selve dagen nærmet seg, arbeidet jeg med en tale til ære for min kommende. I tillegg hadde vi begge blitt bedt, av personen som skulle vie oss, om å besvare noen spørsmål om oss selv og vårt forhold til hverandre. I dette arbeidet ble jeg naturlig nok tvunget til å reflektere mye over vår felles fortid. Jeg vet ikke hvor mye tid fordelt på hvor mange ganger jeg gjorde bedrev denne refleksjonen. Men den var mer inngående enn noen annen form for refleksjon jeg har gjort. Vi har vært sammen en stund, opplevd mye, og det var mange minner i arkivet «å bla igjennom».

Businessman sitting on conference room table

Det må legges til historien at jeg er svært opptatt av temaet selvkontroll og forskningen rundt selvkontroll og selvledelse. Jeg benytter systemer for å reflektere over både arbeid, trening, studier og dagligliv. Nettopp fordi det gir meg en større kontroll i livet. Jeg bryter inn i autopiloten, og navigerer (nok så) gjennomtenkt mot mine mål. Det som slo meg i denne prosessen med refleksjoner, var at jeg nok vier alt for lite tid til det på samlivsarenaen. Man planlegger fremover. Man forsøker så godt man kan å nye det man har her og nå, noe jeg mener vi er ganske gode til. Men jeg for min del må innrømme at refleksjoner over mitt eget kjærlighetsliv og samliv med min nåværende kone, til da, var skremmende fraværende. Vi sitter av og til og mimrer, og prater om ferier eller opplevelser. Kanskje om steder man har vært eller folk man har truffet. Men lite om hvorfor man har valgt å leve sammen. Eller om hva som gleder en mest i hverdagen. Eller hva som faktisk gjør livet bedre med enn uten den andre. Selvfølgelig tenker man på livet man har sammen fra tid til annen. Men jeg ble forbløffet over hva jeg nå i denne situasjonen fant.

Og det var bare starten.

Jeg har ikke tenkt å gjengi bryllupet i sin helhet, ei heller detaljer rundt det. Men jeg kan si at det var et bryllup bestående av våre nærmeste venner og kun aller nærmeste familie. En annen detalj er at vi hadde reist bort, slik at bryllupet varte over noen dager og alle var samlet på ett sted i disse dagene. Dette medførte at alt annet ble uvesentlig. Jobb og andre saker man ellers okkuperer hodet med, ble lagt igjen hjemme. Og med bevissthet om hva som skulle skje denne helgen, ble det litt refleksjon både nå og da helt til ende.

marriage

Vielsen skal jeg gjøre kjedelig kort, da poenget mitt er det jeg vil ha frem her. På plass i enden av den hvite løperen, ventende på min brud, var jeg selvfølgelig spent. Og i det hun kom til syne, var det som alle minner og all vår historie kom tettere på meg. Selvfølgelig var hun fantastisk vakker på toppen av det hele. Under selve vielsen, ble svarene på spørsmålene våre brukt på en veldig fin måte. Kun enkelte deler ble lest opp høyt for oss alle. Selv om de var personlige tanker. Hennes om meg. Mine om henne. Mine tanker ble først lest opp. Så hennes til meg. Og det var så fine ord. De handlet om hverdagen og det helt enkle. Men de var likevel så ærlige og oppriktig takknemlige, og det som slo meg hardest, var at hun hadde hatt det som meg den siste tiden. Hun hadde reflektert dypt og funnet frem saker fra de mest gjenglemte avkroker inne i seg selv. Vakrere enn det blir det ikke. I hvert fall ikke for meg. Vi hadde begge hentet opp følelser, minner og tanker om hverandre og om oss som man svært sjelden henter frem. Noen kanskje aldri. Nettopp på grunn av at vi alltid går på autopilot og aldri stopper opp.

Utover ettermiddagen og kvelden fikk vi store taler fra våre venner og familie. Fantastiske ord som var skrevet og ble talt med kjærlighet. Som også var resultater av refleksjoner og ransakelse av følelser og tanker om oss og dem. Noe som forsterket opplevelsen, og brakte ren magi inn i feiringen.

Lite visste jeg at bryllup var en slik ubeskrivelig deling og nytelse av indre tanker, følelser og kjærlighet. Og lite visste jeg at refleksjon er selve porten til alt dette. Med alle inntrykkene, og oppdagelsen av dette var jeg helt utslitt i hodet i flere dager etterpå. Autopiloten var avslått under hele feiringen. Og når hjernen må jobbe på manuell fordi autopiloten er slått av, er det slitsomt. Men det er så utrolig verdt det.

Hjerte

Om jeg bare kunne skrevet bedre og mer overbevisende enn jeg kan, skulle jeg gjort det. Så hadde alle mennesker reflektert mer over sine tanker, følelser og kjærlighet til andre langt oftere. Alt jeg kan gjøre med de evnene jeg har utviklet så langt, er å forsøke å dele min opplevelse og oppdagelse slik jeg har gjort her. Og selvfølgelig oppfordre til mer refleksjon i en travel hverdag.

Lev vel.

Om ferie og godfølelse: Tips å ta med tilbake i hverdagen.

Det har vært stille på bloggen en stund. Jeg studerer og leser i forsøk på å finne svar på et spørsmål jeg lenge har grunnet på. I løpet av denne tiden, har jeg vært innom mye som omhandler hva som påvirker oss til å føle, mene og handle. Etter å ha kommet til den fjerde kilden som påpeker viktigheten av en persons velvære, har jeg derfor bestemt meg for å skrive litt om dette. Det passer spesielt godt ettersom det er lyse tider, ferie for mange og de gode opplevelsene florerer.

De aller fleste av oss har sikkert hørt det mange ganger, og kanskje til og med kjent på det som litt irriterende, at folk snakker om at «det gjelder å tenke positivt». De færreste, om lag 10% av befolkningen, går rundt og er konstant negative. Likevel er det ikke alltid så lett å være positiv alltid. Negative tanker har vi alle i mellom, uten at vi tenker noe mer om konsekvensene av dette. Videre skal jeg fortelle litt om hva forskning viser i forhold til det å være litt mer positiv i hverdagen.

Image

Tenk deg selv i en situasjon i skogen, hvor plutselig en svær bjørn braser inn på stien du går på. Sinnsstemningen din endres på et hundredels sekund. Du kjenner umiddelbart en av de sterkeste av negative følelsene ta overhånd: Frykt. Plutselig har du kun ett fokus i hodet, å komme deg bort. Løpe vekk. Fort. Selv en erfaren jeger kunne finne på å miste et eventuelt våpen rett ut av hånden i en lik situasjon, fordi det med frykten kommer en innebygget reaksjon som vi har hatt med oss i tusenvis av år, å flykte. Alle andre former for rasjonelle tankeprosesser stenges ned, all energi konsentreres om flukten, og kroppen fylles med adrenalin for å gi oss superkrefter så vi skal kunne gi full gass ut av situasjonen.

Heldigvis er ikke dette en situasjon man vanligvis opplever i livet. Men på en annen side har vi likevel med oss disse primærfølelsene i det daglige, i et «ufarlig» samfunn, hvor de blir mer i veien for oss enn til vår egen nytte sett i et sosialt overlevelsesperspektiv. Tenk deg selv, sist du var skikkelig redd, eller sint, var følelsen spesielt nyttig for deg der og da? Sannsynligvis gjorde de fysiske reaksjonene forbunnet med følelsen det vanskeligere for deg å håndtere situasjonen.

Image

Når vi lar negative følelser ta overhånd, begrenser vi oss. Vi blir irrasjonelle, vi ser færre muligheter og løsninger, og de to vanligste reaksjonene vi tyr til er angrep eller flukt. Er dette to gode alternative måter å løse noe som helst med? Av og til? Noen gang? Aldri? Sannsynligvis aldri. Med mindre du er en hooligan eller syns at slossing er greit. Merk at dette også er årsaken til at vi ofte krangler oss mennesker i mellom. Vi lar det trigges negative følelser i oss, som gjør at vi reagerer før vi tenker over konsekvensene av våre handlinger.

Det var det om negativitet. Så til den hyggelige enden av skalaen: Positiviteten.

Med positivitet menes de gode følelsene: Glede, takknemlighet, fredfullhet, Interesse, håp,
stolthet, fornøyelse, inspirasjon, ærefrykt og kjærlighet. Bruk gjerne et sekund eller to på å tenke over hvilke av disse du har kjent på i ferien, eller den siste tiden så du forstår hva som kan utløse den enkelte følelsen. Kanskje er det ting som vekker flere av disse samtidig. Så til poenget.

Positive følelser gjør ikke bare godt der og da, i det de kommer til deg. De har også langtidsvirkninger. Hovedårsaken til dette er at det er drevet av positive følelser at vi lærer best. Naturlig nok er den gode følelsen noe vi drives av som mennesker. Positivitet motiverer, og setter oss i stand til å se og forstå bedre, til å absorbere detaljer, muligheter og rett og slett oppleve bedre.

Tenk bare på barn, hvor naturlig det er og hvor stor del lek tar i barns liv. Barn lærer svært mye gjennom lek. Et barn som løper rundt, klatrer i trær og leker med venner tilegner seg både atletiske ferdigheter som balanse, koordinasjon og styrke. Samtidig som det lærer seg samarbeid, empati og kommunikasjon, som alle er sosiale ferdigheter. Gjennom lek og glede tilegner barnet seg altså viktige ferdigheter som er avgjørende for hvordan det vil tilpasse seg og klare seg i fremtiden.

Overbeskyttede barn, som skjermes fra lek eller fra andre barn, vil med høy sannsynlighet tilegne seg disse ferdighetene dårligere, noe som vil prege dem. Barn som opplever negativitet oftere havner i samme kategori. Dette gjelder selvfølgelig også for voksne. Selv om du kanskje ikke har den beste koordinasjonen som voksen, kan den trenes. Utfordringen er at vi voksne ikke leker så mye, i hvert fall ikke så mange av oss. Kanskje vi burde leke mer? Fysisk trening, er strengt tatt en form for lek.

Barbara L. Fredrickson er en av flere som har forsket på dette i flere tiår. Hennes konklusjoner går ut på at positivitet både utvider og utvikler oss som mennesker i forhold til nøytral eller negativ tilstand. Under positiv påvirkning sanser vi bedre, vi uttrykker oss bedre, vi er mer inkluderende og vi er mer avslappet. Vi tenker raskere og bredere (kreativt), og vi er mer tilbøyelige til handling. Det er ikke uten grunn at vi burde lytte til folk som oppfordrer oss om å være positive.

Så. Ettersom det er så bra å være positiv, hva kan vi selv gjøre for å øke tiden vi er påvirket av positive tanker da?

Ettersom vi er ulike mennesker med ulike preferanser, vil det være ulike ting som gleder oss. Noen ting er universelle, selvfølgelig. Men alt som trigger glede, tilfredshet og kjærlighet er bra. Enten det er å høre på favorittmusikken din, gå i fjellet eller skjære ut hagenisser i tre. GJØR MER AV DET!

Noen av de mer universelle tingene er:

Image

Meditasjon.
Jeg skrev i forrige innlegg (og i mange før det) om å skape seg en arena for å stoppe opp, suge til seg det som nylig har skjedd, og se fremover. Refleksjon har jeg kalt det, planlegging, eller et «STOPP». Meditasjon gjør nettopp dette for deg. Det bremser deg opp i en travel hverdag med masse inntrykk og en masse som påvirker og stresser oss. Meditasjon trenger ikke være komplisert. Det trenger ikke være mer komplisert enn at du lukker øynene, konsentrerer deg om å puste naturlig og lar hjernen være helt tom et øyeblikk. Etterpå vil du føle en ro, du er «nullstilt». Dette vil føles godt, og du vil kunne være litt mer bevisst det neste som skal skje.

Sex.
Som meditasjon, bare bedre. Sex gjør at vi kobler ut alt annet. Sex frigir hormoner i hjernen som er bra for oss (endorfiner). I tillegg øker det blodomløpet og vi får litt fysisk utfordring.

Fysisk aktivitet.
Jeg trenger strengt tatt ikke fordype at fysisk aktivitet er bra for oss. Fysisk aktivitet er som meditasjon og sex samtidig. Adrenalin, endorfiner og masse annet snacks.

Å skrive ned positive opplevelser
Et forskningsprosjekt om skriving fant for noen år siden at det å skrive ned en markant positiv opplevelse, enten for seg selv eller for andre, hadde en rekke positive virkninger. I forhold til testgruppen som ikke skrev, opplevde de å få bedre generelt humør og de holdt seg ved bedre helse. Effekten av skrivingen kom allerede etter tre dager!!!

Personlig tror jeg at dette er som en form for meditasjon, og en form for refleksjon. Supert forslag for noen som ønsker å gjøre noe enkelt for seg selv som kan ha stor effekt.

Image

Lek
Som jeg tidligere var inne på er lek en svært kort vei til positiv sinnstilstand. Latter, spenning, og glede er alltid ingredienser i lek. Man bør ha fast avsatt tid til lek. Vi planlegger alt annet. Hvorfor ikke planlegg lek. Bowling, dart, brettspill, ballspill, crocket, stå på ski, reis på badeland. Ikke nødvendigvis alltid med barna heller. NB! Å se på TV er ikke lek.

Image

Smil
Det ligger i vår natur å kopiere andre. Vi kopierer humør, holdninger og adferd. Sørg derfor å gjøre det du kan for å bidra i ditt miljø. På jobb, hjemme og med mennesker du omgås ellers. Et smil gir som regel et smil tilbake. Som igjen får oss til å føle oss akseptert, og velkomne. Som igjen gir oss en følelse av trygghet, tilfredshet og glede. Visste du at det kreves mer energi å se sur eller sint ut enn det gjør å smile og se glad ut? Noe å tenke på.

Alltid gi litt mer enn du forventer å få tilbake.
Noen ganger går vi rundt og forventer at andre skal “løfte oss” humørmessig. Utfordringen er at det alltid er lettest å påvirke seg selv til å gjøre noe, enn å påvirke andre. Kom andre i forkjøpet, og jeg garanterer at du oftere får tilbake enn om du går rundt og venter. Et faktum er at fohold ofte går i stå fordi begge parter forventer at den andre skal gi. Tenk om begge ga mer av seg selv enn den andre forventet hele tiden. For en lykke!

Minn deg selv på at du kan.
Tenk litt på alle tipsene ovenfor. Tenk litt på hva som gjør deg glad og tilfreds. Skriv en huskeliste som du kan ta opp om du føler deg litt nedenfor. Husk samtidig å gi ros til andre, bidra, lek, gi, ta i mot, overraske andre, gled andre, og ikke minst: Tenk litt hver morgen på hva du gleder deg til akkurat denne dagen. Du finner nok alltid noe. Lite som stort, poenget er å minne deg på at du kan ta ansvar selv. På at du kan påvirke din egen sinnstilstand.

Så kom igjen, a. Vær lit positiv a.. 🙂