Jeg innbiller meg at mange syns det å lese om hjernen er kjedelig, og det er med overlegg jeg har unngått å nevne den i overskriften i artikkelen. Faktum er at dette er del én av to som skal handle om hjernen. Men ikke slutt å lese, jeg skal fortelle hvordan man kan få dummere barn og hvordan du selv kan sørge for å bli skikkelig dum som gammel. Eller unngå det om du heller vil det.
Innsikt og forståelse av hjernen har nærmest eksplodert gjennom nevrovitenskap på grunn av teknologisk utvikling. Man får stadig større og bedre muligheter til å måle hjerneaktivitet, og kartlegge hva som skjer inne i hjernen vår når vi gjør ulike aktiviteter.
En av nevrovitenskapens forskere er Dr. Merzenich ved universitetet i California i San Fransisco. Han bruker eksempler fra forskning gjort på rotter, hvor han forteller at man kan trene opp en helt ny ferdighet hos en rotte. Rotta løser en oppgave, og den får en belønning etterpå. Etter 100 gjennomføringer kan rotta gjøre oppgaven perfekt og svært raskt. Etter 200 ganger kan den huske hvordan oppgaven skal gjøres nesten resten av sin levetid. Rotta har altså innarbeidet ferdigheten til en vane. Den kan gjennomføre oppgaven helt automatisk fordi den har endret hjernen sin. På samme måte har et menneske tusen av slike vaner. Som det å bruke en penn, eller skrive på et tastatur. Ferdigheter som etter tusenvis av gjentakelser er blitt «hardkodet» i hjernen slik at vi vil kunne dette så lenge vi lever.
For svært trente spesialister, som profesjonelle musikere, kan vi faktisk se endringene i hjernen ved å bruke såkalt MRI skanning. Fløytespillere, for eksempel, har spesielt utviklede områder som kontrollerer fingre, tunge og lepper. De har «forandret» hjernen slik at den er tilpasset og støtter svært høye prestasjoner.
Dyktige forretningsfolk, på lik linje med musikere, er svært trente spesialister som også har forandret hjernene sine. En godt voksen og dyktig leder har ferdigheter en yngre person som akkurat har begynt som leder, ikke har. Den erfarne lederen har tilegnet seg en mengde evner og ferdigheter. Denne typen spesialister er det komplisert å skape, og vedkommende er selvfølgelig verdifull for sin arbeidsgiver. På en annen side har hans spesialisering en indre rigiditet. Den samlede erfaringen han har over lang tid, gjør han også mer og mer motstandsdyktig mot endringer.
Så hvordan kan man overkomme dette dilemmaet, da? Hvor man på den ene siden må endre hjernen sin over tid for å bli dyktig, samtidig som man blir mer og mer motstandsdyktig mot endring?
Svaret er å holde hjernens maskineri for læring i gang. Når man er ung, er nesten alt man gjør adferdsbasert læring. Ungdomsårene er en svært verdifull «plastisk» periode. «Plastisk» brukes som begrep på at hjernen er i utvikling, noe den er hele livet. Likevel er den i ungdomsårene mest formbar, fordi man ikke er så utviklet som et voksent menneske med en hjerne «full» av vaner (erfaringer).
Bruker du ikke hjernen på nye ting, og på å utfordre den ytterligere, starter den å dø. Den virkelige utviklingen av hjernen begynner å stoppe opp for menn rundt 30 år, og noe senere for kvinner. Folk feiler rett og slett med å aktivisere hjernen sin. Dette læringsmaskineriet holdes kun i gang av læring, så har du et liv hvor læringskurven er flat. Kjøp deg et spanskkurs, eller begynn å spille gitar! Lær deg å strikke eller lær deg avansert statistikk (som meg).
Du har sikkert sett eldre mennesker og hvor lite aktive de er mentalt. Hvor lite kreative og sprudlende de blir om de ikke holder hodene sine i gang. Faktum er at de som aktivt utfordrer seg selv mentalt fra de er godt voksne, har 50% mindre sjanse for å bli demente. Snakk om en god pensjonsinvestering.
I neste blogginnlegg skal jeg skrive om hvordan du helt konkret kan investere i hjernen din. Hvilke aktiviteter som er bra, kosthold og ikke minst hva du bør holde deg unna.
Fortell meg gjerne hva du kunne tenke deg å lære neste gang du vil ta opp noe nytt?
intervensjon 