Om fokus: Hallo? Er du her?

I dag hørte jeg en sak på radioen som handlet om barn som blir sjalu på mobiltelefonen til foreldrene sine. Selv i ferien har folk store problemer med å legge vekk telefonen. Kanskje ikke så rart, når storparten av bilførere i landet ikke engang mens de kjører klarer å la mobilen ligge. Vi er hekta. Avhengige. Mobilmisbrukere.

Cell-Phone-Addict

Jeg skal ikke gå i detalj med meg selv som eksempel, men jeg kan vel lett innrømme at jeg er blant mange som har fått dårligere folkeskikk etter at smarttelefonen har blitt «smartere og smartere». Med det mener jeg at man støtt og stadig opplever at folk er mer opptatt av telefonen sin, enn deg. Ved middagsbordet, i jobbsamtaler, på byen eller i andre sosiale settinger. For meg er det ikke veldig annerledes enn at personen du står og prater med, plutselig snur seg fra deg og starter en annen samtale før den dere hadde, var avsluttet. Dette til tross, er jeg en like stor dust som andre. Det er vanskelig å la være. Og nå skal jeg fortelle deg hvorfor.

Vi mennesker trigges av positive opplevelser. Av ros, skryt, mestring og annen positiv forsterkning som det så fint heter. Ordet forsterkning benyttes fordi ros, skryt eller mestring forsterker nettopp adferden som førte til ros, skryt eller mestringsfølelse. Vi er medfødt dette systemet som lar dette skje, og det hele oppstår ved at hjernen skiller ut hormoner som får oss til å føle oss vel. Nåtidens stadig dypere innsikt i disse belønningssystemene og mekanismene som driver vår adferd, benyttes ikke utelukkende av forskere og psykologer. Denne innsikten er svært verdifull for alle som ønsker å påvirke mennesker. Selgere, markedsfolk, konsulenter (som meg), diplomater og forhandlere, ledere og ikke minst de som designer websider, apper og andre former for medier du bruker tid på.

Dyp innsikt, resultater av masse eksperimentering, og forståelsen av sosialpsykologi er det vi alle er «ofre» for når vi står der med mobilen i hånda og er totalt fraværende i øyeblikket. Designerne vet nøyaktig hva våre svakheter er. De vet nøyaktig hva som skal til for å trigge oss. Og de vet nøyaktig hva som skal til for å få oss hekta. Facebook, Snapchat, Linkedin, Tinder eller hva nå enn appen heter er nøye utviklet og tilpasset for at du skal tilbringe mest mulig tid med dem. I tide og utide.

Psykologen som snakket i radioen anbefalte foreldrene å lage mobilregler som de delte med barna. Altså regler for dem selv, delt for å forplikte seg. Det høres helt på trynet ut, men slik er det altså blitt. Og her kommer litt av dagens poeng. Fordi vi er enkle mekanismer som søker umiddelbar tilfredsstillelse. Gjennom å se hvorfor mobilen vibrerte, sa pling eller plong. Er vi nødt for å ha en plan for hvordan vi skal klare å utsette dette behovet for umiddCell phone prohibelbart å stilne vår nysgjerrighet. Regler sammen med barna er et kjempegodt utgangspunkt. Hva med å bli enige med vennegjengen, eller venninna, at når dere er sammen, så er det her og nå vi skal være. Ikke i mobiluniverset. Der kan vi være når vi ikke er samlet til middag, eller en kaffe eller en gåtur i solnedgangen. Nøkkelen her ligger i å tenke over dette. Hvor ille er jeg. Hvordan ønsker jeg å fremstå. Hva syns folk rundt meg om mine vaner? Kanskje du skal spørre? Så må du jo bruke tid da, på å tenke igjennom hvordan du skal klare å unngå å se ut som en zombie neste gang du møter daten din, eller kompisen din. Hva med å slå av alle varsler? Hva med å legge igjen telefonen i jakka før du går inn til noen. Uten at du har tenkt igjennom dette på forhånd er du nærmest sjanseløs. Fordi disse designerne vet hvor forferdelig hjernen din jobber imot deg om du har mobilen i lomma. Eller på bordet. Du har allerede utarbeidet så sterke vaner, at du sannsynligvis sjekker mobiltelefonen et titalls ganger i løpet av dagen uten at den har gitt en lyd fra seg.

 

Jeg for min del er i hvert fall sikker i min sak. Jeg må gjøre noe. Alle varslingslyder med unntak av ringelyd er av. Telefonen skal fremover få sporadisk «fri» gjennom å bli lagt igjen hjemme eller i bilen eller i jakken. Og ikke minst skal jeg gjøre alt jeg kan for ikke å dra den opp mens jeg sitter sammen med venner, eller face to face med andre mennesker. De forventer at jeg er der og da. For dem. Ellers kan jeg jo like godt gå.

LIK gjerne dette innlegget da. Eller forresten. Legg bort telefonen og fortell noen om din plan for å bli litt mindre mobilavhengig. 🙂

Om lunsjpauser og sommerferie

Nyere forskning på tvers av ulike fagretninger er i dag i bedre stand enn noen gang til å forutse jobbsuksess, hvordan vi kan leve rikere liv og ha større grad av tilfredshet i hverdagen. Selv under forholdsvis høy grad av stress i livet. Et hovedfunn, kanskje åpenbart for noen, er at vi mennesker ikke er designet til å operere som maskiner: Med høyt tempo, kontinuerlig og over lang tid. Stor sett, når vi forsøker å samarbeide med maskiner og teknologi, ender det derfor opp at de er de som styrer oss heller enn omvendt. Faktum er at vi er designet til å arbeide i intervaller hva gjelder tid og innsats.

En av våre absolutte primærbehov er å bruke og å fornye energi. Vi er «skrudd sammen» for å være aktive på dagen, og å sove om natten. Men også å jobbe intenst i korte perioder for deretter å hvile og å restituere. Dessverre er det kun de færreste arbeidsplasser og daglige liv som er tilpasset dette. Vi står på i høyt tempo, uten å være uthvilte og uten noen gang å få restituert oss skikkelig. En ond sirkel som helse-Norge for lengst har satt på agendaen, og som koster oss hundrevis av millioner årlig.

sleep_deprivation

På en side finnes det spor av forståelse for det faktum at mennesket er designet for intervallarbeid. Et eksempel er det forholdsvis godt innarbeidede fenomenet lunsjpause. De fleste av oss er til og med beskyttet av loven: Vi skal ha 30 minutters lunsjpause ved 8 timers arbeidsdag. Yrkessjåfører er også pålagt hviletid, slik at de maks kan kjøre et gitt antall timer, for så å ta ut et gitt antall minutters pause for å restituere. Flygere kan ha et maks antall turer i løpet av en uke. Og de som kan eller leser litt om trening, vet at det er hvile mellom treningsøktene som gjør at man blir sterkere og mer utholdende. Uten at dette har noe med loven å gjøre. Det har mer med naturlovens makt over vår fysikk og psyke. Ta styrketrening med vekter. Høy intensitet er det som preger de fleste treningsprogrammer med påvist effekt, etterfulgt av en gitt tid med hvile. Superkompensasjon kalles det når muskulaturen er brutt ned (ja den brytes faktisk ned under trening), bygger seg opp igjen – sterkere enn den var. Derfor utvikler vi oss når vi trener riktig og hviler tilsvarende.

Bær med meg om du ikke er spesielt treningsglad, men analogier med trening er lett å bruke: Se på forskjellene mellom en sprinter som løper korte distanser svært raskt. Og en marathonløper som skal holde ut over lang tid. Den første tar ut masse energi på kort tid. Den andre må disponere energien over lengre tid. Selvfølgelig på et langt lavere intensitetsnivå. Et forsøk på å holde sprintfart på et marathon sier seg selv at vil ende i kollaps. Likevel er svært mange som forsøker å holde et sprinttempo i hverdagen til tross for at det er marathondistansen de står ovenfor. Dag inn og dag ut. De får aldri tatt ut sitt fulle potensial, og de får heller aldri restituert fullt og helt. De har rett og slett «designet» en hverdag hvor de selv ikke er i stand til å yte sitt faktisk beste. Dette på bekostning av prestasjoner i jobb, livsglede og tilfredshet. Både sin egen og til de rundt seg.

En internasjonal undersøkelse viser til følgende resultater:
– 64% sover mindre enn det som er antatt et minimum for full restitusjon: 7-8 timer
– 73% finner det vanskelig å fokusere på en ting av gangen
– 64% opplever å være irritert, utålmodige og ha angst på jobb
– 61% tilbringer langt mindre tid på det de har lyst til og er gode til (!)
– 80% sier at de bruker alt for mye tid på å reagere på ting som faller i fanget på dem, heller en å fokusere på det som gir dem langsiktig verdi og som utvikler dem

Som enkeltindivider tar vi ikke ut vårt potensial på langt nær. Og vi «slår oss til ro» med at «sånn er det». Uten engang å gjøre et forsøk på å gjøre noe annerledes. Som samfunn har vi et potensial som er helt uhørt stort når det kommer til utnyttelse og utvikling. Noe som er et felles ansvar. Vi kan ikke bare lene oss tilbake og forvente at politikere og lekmenn skal pålegge oss ytterligere lunsjpauser og hviletid. I hvert fall ikke i vår egen «fritid», som det så misvisende blir kalt (i noen tilfeller).

Oppi det hele har vi i det minste sommerferier. En tid som mange i det minste kan å nyte og å sette pris på. Men en helt åpenbar tid til noe refleksjon også. Et slags «halvårsmøte» med oss selv og de rundt oss, til å spørre hva vi driver med, om vi er fornøyd med det vi har gjort så langt i år (og i livet), og ikke minst hva vi kan gjøre annerledes og bedre.

Selvfølgelig nytter det ikke bare å peke på utfordringer uten å følge opp med noen forslag til løsninger, så her kommer noen:

BodyMindConnection[5]

Fysikk: TRENING er fortsatt viktig i følge forskningen (bombe). Vi er i alt for lite aktivitet, og kroppen vår fungerer ikke optimalt om den ikke blir utfordret fysisk. Husk at en gåtur er fysisk aktivitet. Du trenger ikke bestige fjell.

Følelser: Fokuser på det som er bra, det som gleder deg, og gjør mer av det. Fjern det som drar deg ned, inkludert folk som påvirker negativt (bort med dem).

Mental: Vær til stede! Føl, kjenn etter, se, lytt og hør. Hvordan høres det egentlig ut om man lytter i et sneglehus?

Mening: Unn deg å gjøre noe som gir deg mening i livet. Uten det, vil du kun jobbe mot strømmen på det som ikke gir like mye mening.

Så gjenstår det bare å ønske dere alle god sommer. Håper du gjør det beste ut av det, på en måte som gjør at du også kan gjøre det litt bedre når den er over.

GOD SOMMER 🙂

summer

Om hovmod: Når selvinnsikten svikter

Vi mennesker begrenses og gjøres i stand til å ta beslutninger av samme grunn. Vi kan ta beslutninger uten å basere den på noen form for erfaring, informasjon eller fakta, eller vi kan ta beslutninger basert på delvis erfaring og informasjon. Av og til tar vi til og med beslutninger uten å ha noe forhold til utfallet av beslutningen. Som å velge mellom å gå til høyre eller venstre i et kryss når vi ikke helt vet hvordan vi skal komme oss fra et punkt til et annet uten å sjekke referanser som kart eller andre som har kunnskap om den rette veien. Valget kan føre oss dit vi skal, eller det kan føre oss til et helt annet sted som gjør at vi må bruke tid og krefter på å gå tilbake til utgangspunktet for å gjøre det rette valget. Dette er bare et enkelt eksempel som ikke nødvendigvis illustrerer graden av konsekvens beslutninger kan få. Et annet eksempel med verre utfall, var alle beslutningene individene som er tildelt ansvaret for finanskrisen som startet i 2008 tok. 

Image

Uten å gjøre et dypdykk i beslutningsteori vil jeg nevne at det er gjort svært mye forskning på hvordan vi mennesker tar beslutninger. Adferdspsykologi er bare én skole med mange representanter som bedriver forskning på dette. De siste 5-6 årene er innsikt fra slik forskning blitt mer akseptert i økonomisk tenkning enn tidligere. En egen «ny» skole har fått mye oppmerksomhet: Adferdsøkonomi. Nettopp fordi vi av og til tar beslutninger som ikke gir et optimalt utfall, noe klassisk økonomi tar utgangspunkt i, får nå adferdsøkonomi omtale hos både poliktikere, økonomer, markedsførere og ledere over hele verden. Fenomenet hvor man tar mindre gode beslutninger og handler basert på disse kalles irrasjonell adferd. Et fenomen som gjør at vi er nødt for å forsøke å forstå verden «på nytt». Finanskrisen ble tidlig omtalt som en krise utløst av planlagt vinningskriminalitet. Handlinger gjort av noen individer for egen fortjeneste. Noe som kan sies å være riktig på en måte, men disse individene gjennomførte ikke sine handlinger som kalde kjeltringer slik som vi kjenner bankranere fra hollywood. Med gode planer, masker, stoppeklokker og våpen.  De tok snarere noen gale beslutninger i pressede situasjoner, som sendte dem inn i nye situasjoner hvor de tok enda flere gale beslutninger. Til slutt hadde de skap seg selv en boble så stor, at hele verden ble rammet da den sprakk. Dette er et eksempel på hvordan hele menneskeheten er begrenset på grunn av våre beslutningsevner.

Image

For at vi i det hele tatt skal overleve en hel dag, er vi helt nødt for å kunne ta beslutninger hvor vi ikke vet utfallet av beslutningene vi tar. Altså hvor vi ikke har alle fakta som trengs for å ta en 100% optimal og riktig beslutning. I mange tilfeller er ikke alle fakta en gang mulig å samle eller å få oversikt over. Om du bor i en gjennomgående leielighet med vindu mot nord og vindu mot sør, og du står ovenfor beslutning om hva du skal kle på deg, kan det godt være du ser ut av vinduet med sør og velger klær basert på hvordan været så ut i sør. I det du forlater leiligheten og skal gå mot nord, ser du at været som nærmer seg er et helt annet. Noe du kunne fått informasjon om dersom du brukte litt mer tid og tittet ut av vinduet også mot nord i tillegg til det sørvendte vinduet. Det er ingen god rasjonell grunn til å spare seg de sekundene det tar å skaffe mer informasjon, men instinktene våre forteller oss at vi har «informasjon nok» til å ta en beslutning. Det er slik vi kommer oss videre i dagen og i livet.

Så til poenget. Om man ser på mennesker som virkelig lykkes i livet. Som er godt likt, som når de målene de setter seg, og som ser ut til å være en eller annen form for «supermennesker», så har de noen egenskaper som er mer fremtredende enn hos andre. En av disse egenskapene er at de er klar over sin egen evne til å ta rasjonelle beslutninger. De bruker litt mer tid på å ta viktige beslutninger. De spør seg selv om de gjorde de riktige valgene. Og de analyserer om de kan lære noe og ta en bedre beslutning neste gang de står ovenfor en liknende situasjon. Som du ser er dette en egenskap man kan tillæres gjennom trening. Tenk på de rundt deg. Familie, venner og kolleger. I hvilken grad er dette en egenskap de har? Hva med deg selv? Dette spørsmålet er det mange som burde fått. For et av de store utfordringene vi har på denne jorden, er folk som ikke forstår at de tar dårlige beslutninger. De reflekterer sjelden over valgene de tar. Og de lærer derfor også mindre enn de som gjør.

Overmot er en konsekvens av denne utfordringen. Folk er ikke nødvendigvis vågale eller dumme. De bare vet ikke bedre. De mangler selvinnsikt og forståelse for det faktum at de mangler selvinnsikt. «Det å forstå at man ikke forstår». Jeg spør med et enormt behov for et godt svar: Hvordan kan vi begrense et slik overmot? Hvordan kan vi hjelpe folk til å forstå at de ikke forstår?

Image,

Selv har jeg begynt å stille meg spørsmålet: Er dette noe du kan noe om? Vet du nok? Kan det være at jeg tror jeg vet men egentlig ikke vet? Det hele er litt forvirrende. Man må på en måte oppgi en liten bit av tro på seg selv. Og det er vel nettopp det som er problemet, at vi har en selvtillit. Vi har en tro på oss selv og egne evner. Noen ganger alt for lite, men ofte alt for mye på visse områder. Ta bare alle som tror de er «litt» rørlegger, elektriker eller snekker hjemme. Noen ganger går privatpersoner løs på prosjekter i hus og hjem som de strengt tatt burde overlate til proffene. De som kan det.

Andre åpenbare utfordringer er ledere som ikke forstår at de ikke er gode ledere. Eller ledere og medarbeidere som tror de kan noe om alt fordi de er gode på ett felt. Fordi du som kokk kan håndtere kniv og parterer kjøtt daglig, betyr ikke det at du også kan utøve som kirurg og operere på mennesker. Fordi du som markedsfører har fått tillit hos en kunde som kjøper råd om markedsføring av deg, betyr det ikke at du har fått tillit til å levere råd om hvordan drive ledelse. Det er det andre som kan bedre enn deg som bør gjøre. Beslutningen din om å begi deg ut i et felt du behersker dårligere enn en ekspert kan få deg til å tape din posisjon til å gi råd på det du faktisk kan gi råd om.

Jeg skulle så inderlig visst om jeg skriver på en måte så du forstår det jeg forsøker å formidle. For jeg vet ikke om jeg ikke vet at jeg skriver uforståelig. Jeg tror jeg skriver forståelig, og basert på det har jeg besluttet å offentliggjøre det jeg skriver. Kanskje jeg burde overlatt skrivingen til noen som kan det? I så fall kan du jo gi meg en tilbakemelding som gjør meg litt klokere. For tilbakemeldinger er i hvert fall en god strategi for å bekjempe hovmod og beslutninger tatt med overmot. Det vet jeg at jeg vet.

Om skråsikkerhet: Er du et spørsmålstegn eller et utropstegn?

En fireåring stiller i gjennomsnitt 437 spørsmål om dagen. Om du ikke tror på det må du gjerne undersøke selv. En venn forsøkte å telle på sitt ene barn, og ga opp tellingen da han passerte 300. Da var klokka to på dagen. Før barnet hadde stått opp av senga talte han 16. Et par løv på bakken utløste ikke mindre enn 32 spørsmål: Hvorfor er bladet rødt? Hvorfor er dette grønt? Blir det rødt snart? Eller orange? Hvilken dag skifter det farge? Osv.

Image

Innen fireåringene er blitt femten er antall spørsmål de stiller redusert markant. Derimot øker antall påstander de kommer med. På vei inn i de voksnes rekker blir spørsmål til og med «dumme», så man vegrer seg fra å stille dem. Årsaken til at fireåringene stiller spørsmål er fordi de forsøker å forstå verden. De forsøker å lære. De er spørsmålstegn. Femtenåringene er i ferd med å gå fra å være spørsmålstegn til utropstegn. Mange fortsetter selvfølgelig hele livet å være spørsmålstegn. Dette er de søkende og ydmyke menneskene.  De våger å være sårbare i form av å innrømme at de ikke kan alt. De som underveis i livet utelukkende har blitt til utropstegn er det motsatte. De søker ikke, og er sjelden spesielt ydmyke. De har en forklaring på alt. De eier sannheten. Jeg tipper du kjenner en slik person? Er de enkle å samarbeide med? Innrømmer de noen gang feil? Gir de deg rom til å søke?

Personlig kjenner jeg flere utropstegn, og jeg syns de er vanskelige å samarbeide med. Men jeg kan lære noe viktig av dem. Fordi vi er alle litt utropstegn fra tid til annen. Og ikke nødvendigvis ovenfor andre, men ovenfor oss selv. «Det er sikkert sånn». «Det kan jeg». «Det får jeg ikke til». Høres det kjent ut? Vi mennesker har en medfødt og nødvendig evne til å ta beslutninger på manglende grunnlag. Men gjennom å lære av egne og andres utropstegn kan vi likevel lære oss å fortsette å lære. Ved å være kritisk og søkende. Gjennom å stille spørsmål. «Er du sikker?». «Hvor har du det fra?». «Har vi alle fakta?».

Ved å gå fra å være et spørsmålstegn til å være et utropstegn begrenser man seg. Det blir en negativ spiral fordi det å stille spørsmål og å være ydmyk og søkende er en vane. Selv holder jeg min vane ved like ved alltid å «sjekke opp». Om jeg i en samtale med andre, en diskusjon eller observasjon hører eller tenker et spørsmål som ikke besvares, søker jeg etter svaret. I disse dager har man stort sett tilgang til internett eller andre mennesker. Søk, spør og finn ut. Det gjør deg god. Det gjør deg interessant fordi du blir kunnskapsfull og kan legge til fakta og interessante betraktninger.

La oss betrakte og inspireres av fireåringene. Hold fast i spørsmålstegnet og vær obs på utropstegnene som møter deg.

Helt til slutt vil jeg dele en morsom liten påstand fra en lur kanin. Lag deg en fin dag 🙂

Image

Om selvinnsikt: Hvem er du?

«Jeg er ikke en deodorant som ligger i en skuff, jeg er ikke en skinke du kan knabbe, jeg er ikke en loff», synger Egil Hegeberg i sangen «Selvportrett etter eliminasjonsmetoden». Kanskje ikke den mest effektive måten å «finne seg sjæl» på, men likevel mener jeg det er noe i det. Det skal jeg komme tilbake til. I denne posten vil jeg foreslå at det ikke handler om å finne seg selv, men å utvikle seg selv. I min verden snakker vi mye om de beste, men det er ikke det jeg mener. Jeg mener at du til enhver tid er et produkt av din egen fortid, på godt og på vondt, og du er den eneste som kan utvikle produktet, deg.

Fra Egil Hegeberg til Platons Sokrates
Sokrates er en av de mye omtalte filosofene fra antikkens Hellas. I år 399 ble han dømt til døden, men før dommen falt fikk han holde en tale foran de 501 Athenerne som var valgt til jury. Sokrates var tiltalt for å forderve ungdommen, ikke tro på gudene og for å undersøke det i himmelen og under jorden, altså blasfemi. Historien starter da orakelet i Delfi uttaler at Sokrates er den viseste mannen i Athen, noe Sokrates selv finner veldig rart fordi han selv ikke anser seg som vis. Han ser det derfor som sin oppgave å oppsøke de som er omtalt som vise, for å finne ut om det virkelig var noe i dette.  Etter å ha pratet med politikere, diktere og håndverkere fant han at de som regel var mer opptatte av å vise at de var vise, og fordi at de mestret et fagfelt angivelig også mestret alt annet.

Sokrates ble oppfattet som en plage fordi han stilte veldig mange spørsmål for å kunne avdekke hvor vise folk faktisk var. Det var nettopp spørsmålene hans som satt «fast» hans diskusjonspartnere, da de ble avslørt fordi de ikke var så vise de selv skulle ha det til. Sokrates fant nemlig at forskjellen på han og dem, var at han ikke trodde han var vis. Og hans søken etter visdom, fordi han ikke hadde det, gjorde han mer vis enn de som bare trodde de var vise.

Til poenget

Eksemplet med Sokrates syns jeg er bra fordi de belyser én av to sider av mitt poeng. Dersom du tror du er veldig god eller flink eller vis, er sannsynligheten for at du streber mer etter godhet, flinkhet eller visdom lavere enn om du selv opplevde deg selv som «utilstrekkelig». Den andre siden av mitt poeng er at du også trenger å vite at du kan bli bedre, flinkere og visere. UANSETT!!! Utallige ganger har jeg vært med venner og kjente, som har prøvd seg på noe de ikke har gjort så mye, og etter få forsøk har utbrutt at «dette er ikke noe for meg». Eller «jeg er nok ikke noe skapt for dette». I de tilfellene har de ikke fått lov til å gi seg uten forsøk. Ikke før de har prøvd 10 ganger til, og de ser at gjentakelse fører til forbedring. Min hensikt med det, og dette innlegget, er å få andre til å tro at: “Joda, jeg forstår at med trening så kan jeg nok klare bedre jeg også. Kanskje til og med kan jeg bli god med nok innsats.

Image

For du er ikke bare deg. Du er en uforedlet råvare i mange sammenhenger. Selv var jeg en gang med i en løpekonkurranse og kom sist. Noen av de som var raskere var 40 år eldre enn meg. Så snakket jeg med noen om hva som skulle til for å klare bedre. Ett år av gangen etter det har jeg gjort mer og mer av det som skal til. For 3 år siden løp jeg sentrumsløpet på 49 minutter og 55 sekunder. Da var målet 50. Året etter løp jeg på 43:19, da var målet 45 minutter. I år er målet 40 minutter, så får vi se hvordan det går. Klarer jeg ikke målet, har jeg et helt år foran meg til å finne ut hva som må gjøres annerledes eller nytt. For det er nemlig ikke sånn at jeg ble født uten mulighet til å løpe en mil på 40 minutter. Jeg ble født for å finne ut av hvordan jeg kan få det til. Og tar det meg 3 år til, skal jeg utvikle meg på en slik måte at jeg klarer det. Det er mitt mål. Ett av mange jeg har. Hva er ditt mål? Og hva skal til for at du når det? Eller spurt på en annen måte: Hva kan være ditt mål? Kanskje jeg kan hjelpe deg litt med å fortelle litt om det som skal til? Start i hvert fall med å tro at du kan. Ikke nå, men om ett år. Eller tre. Prøv i hvertfall.

PÅ VEIEN MOT EKTE LYKKE. DEL 2 AV FLERE..

ImageI del 1 forsøkte jeg raskt å danne grunnlag for forståelse av intuitiv vurdering som er viktig for å forstå at vi som mennesker ofte tar beslutninger basert på noe vi tar for gitt som det beste alternativet, selv uten å tenke over det. Vi tar en masse beslutninger, vi har meninger og vi gjør saker og ting som er rasjonelle, men også irrasjonelle i form av at de ikke optimaliserer oss. Eksempelvis handler mange av oss på en måte som gjør at vi ender opp i situasjoner som bekymrer oss. Som regel fordi beslutningen der og da gir oss følelsen av lykke, men på lang sikt gir den det motsatte. Et annet viktig eksempel er beslutninger som gir oss umiddelbar tilfredsstillelse, men som direkte motarbeider våre langsiktige mål. Eller som gjør det motsatte av å optimalisere oss i fremtiden. Med å optimalisere oss selv, mener jeg at vi er mer fornøyd, mindre bekymret, flinkere, bedre eller mindre overvektige.

Har du noen ganger diskutert noe med noen, eller ment noe så sterkt at du har nektet å gi deg. Og så har det vist seg at du tok feil likevel? Dette kjennetegner at du har utsatt deg selv for bruk av intuitiv vurdering for å gjøre deg opp en mening om noe som viste seg å ikke stemme. I hverdagen og i livet ditt benytter du deg av intuitiv vurdering hele tiden. Som regel er det harmløst. Av og til koster det deg trolig litt mer krefter enn nødvendig, litt mer tid, og noen ganger litt mer penger. Så lenge du ikke oppdager dette, reagerer du heller ikke på det. Fordi du ikke opplever noen negativ konsekvens, forsterkes beslutningen og handlingen din som «riktig». Disse beslutningene blir etter hvert til vaner, og til slutt begynner du å leve «ineffektivt». La oss si at du opplever at du slapper av når du ser på tv. Akkurat i det du setter deg ned i godstolen, og setter på tven opplever du umiddelbar tilfredsstillelse. På den måten forsterkes tv-tittingen som noe du ønsker deg i livet. Alt som forsterkes på denne måten, vil kroppen ha mer av. Du danner deg en vane hvor du bruker 2-3-4 timer hver kveld foran tven, og du stiller ikke nødvendigvis spørsmål om det er det beste for deg.

All forskning jeg har funnet og lest viser at tv-titting er lite nyttig for oss mennesker. En av årsakene til dette, er fordi hjernen går i et slags «mellom-modus». Den sover ikke, en øvelse hjernen elsker, men den er heller ikke aktiv på en måte som er bra for den i våken tilsand. TV gjør deg ikke dummere enn du er, men den er et dårlig alternativ til å gå en tur, trene, studere, drive med håndarbeid eller annen hobby. Om du summerer antall timer tv-titting gjennomsnittsnordmannen har i dag. Og ser på hva man alternativt kunne oppnådd ved alternativ bruk av tiden, kan man bli ganske skremt. Mer utdannelse, lengre levetid og bedre helse, færre demenssyke og bedre samfunnsøkonomi. Bare for å nevne noen fordeler, samt bruke TV-titting som et eksempel. Har du selv noen gang tenkt på hva du bruker tiden din på? Hvordan du kunne brukt den annerledes til din egen fordel?

Image

I forrige del av denne serien nevne jeg så vidt menneskelig blomstring. Dette er et begrep som er mange hundre år gammelt, men det er fortsatt like aktuelt for å beskrive det øverste nivå av menneskelig velvære og lykke. Med blomstring menes utvikling og mestring. At vi tilegner oss evner og blir bedre utgaver av oss selv. Det motsatte er stillstand, hvor vi ikke utvikler oss. På dette feltet er det gjort mye forskning i senere tid. Forskning som gjennom nyere teknologi bekreftes, og som er testet på samme måte som man tester legemidler. Med testgrupper og sikring mot placebo og eksperimentelt design, som det så fint heter. Et element i denne forskningen er selvfølgelig å finne hva som ligger til grunn for blomstring. Hvordan oppnår man blomstring, og er det slik at blomstring er et resultat av noe vi kan kontrollere og gjøre noe aktivt for å få mer av? Svaret er ikke overraskende, ja. Mer overraskende er noen av funnene som konkret går på hva folk tror gjør dem lykkelige. Som barna deres, penger og kjærlighet til en partner.

For å bekrefte det jeg startet på i del 1, viser ikke disse studiene at barn direkte gjør oss lykkeligere. I denne studien har man fulgt par over lengre tid og målt lykkefølelsen deres i livet. Når disse fikk barn gikk lykkefølelsen ned allerede i det graviditeten var et faktum. Etter fødselen gikk den ytterligere ned, og deretter flatet den ut et lite nivå lavere enn det var før barnet ble kjent. Merk at det ikke har noe med at man er glad i barna sine eller ikke. Lykkefølelsen er målt, og den er signifikant lavere etter at barnet ble født. Altså mindre blomstring med barn i hus i disse tilfellene. Men dette er ikke så unaturlig når man ser på grupper og gjennomsnitt. Tenkt hvor mange som forsaker mye i livet de har vært veldig opptatt av. Som sex og pleie av parforholdet. Noe som er fundamentale elementer i kjærlighetsforhold, som igjen er avgjørende for blomstring. Sammen med det å være sosial, samt å ha en følelse av dypere mening og «flyt» i livet. Med flyt menes en tilstand hvor man gjør noe man liker så godt at tid og omgivelser «forsvinner» der og da. Samtidig som forskningen i tilfellet med parene hvis lykkefølelse gikk ned da de fikk barn, viser annen forskning at mange foreldre er mer lykkelig enn de som ikke har barn. Dette har nok en sammenheng med at mange opplever en dypere mening i livet gjennom barna sine. At man som forelder har fått en svært viktig oppgave, nemlig å sørge for sine barn. Mange mennesker opplever nok flyt i noen tilfeller hvor de er sammen med barna sine. Men vi må være ærlige og innrømme at bæsjebleier, skrikende unger og bekymring ikke er en del av hverken lykke, flyt eller blomstring. Jeg forlater med dette diskusjonen om barn og lykke, men kommer kort tilbake til dette i neste post der jeg vil belyse hvordan hukommelsen vår fungerer.

Image

Det jeg ønsker å legge vekt på her, er hvordan vi benytter intuitiv vurdering i livet vårt til å avgjøre hva som er bra for oss og ikke. De av dere som er foreldre kjenner at hvert fiber i kroppen bestrider ethvert spørsmål om barna deres gjør dere lykkelige eller ikke. Mitt poeng er ikke at dere skal slutte å tro på at de gjør. Poenget mitt er å løfte frem en forståelse for at vi er helt nødt for å ta ett skritt tilbake. Vi må klare å være bunnløst ærlige med oss selv om vi ønsker å ha en bevissthet som må til for å påvirke vår egen blomstring. Vi må tørre å stille oss selv spørsmål og gi oss selv så ærlige svar som mulig, helst basert på fakta om de er tilgjengelige. Som en oppsummering på hvor mye tid vi bruker på hva. Og på hva som egentlig er viktig for oss. Grunnpilarene i blomstring er å være i forhold, det er å være sosial, det er å føle mening og det er å oppleve flyt.

I del 3 skal jeg gå mer inn på hver enkelt av disse, og diskutere konkrete tiltak man kan gjøre for å ta kontroll på egen blomstring. Til da kan du jo bestemme deg for en liten ny ting du vil lære deg, og gjøre nettopp det. Selv skal jeg lære meg mer om hvordan korrektiv feedback innvirker på menneskelig læring.

 

Les del 1 i denne serien HER.

På veien mot ekte lykke. Del 1 av flere..

Det har vært stille fra meg en stund. Jeg har vært på jakt. Etter forståelse og fakta som alltid. Men denne gangen har det tatt tid. Jeg har dessuten innsett at jeg trenger mer tid, og at dette temaet ikke kan dekkes uten å bruke mange ord. Jeg skal derfor skrive en serie poster, og det skal handle om lykke eller snarere det å blomstre. Begrepet «menneskelig blomstring» er sannsynlig nytt for deg, men det er et ord vi skal se nærmere på. Inntil videre holder det å vite at slik blomstring kjennetegnes gjennom opplevd lykke hos mennesker. Gjennom positive opplevelser som skaper de gode kjemiske prosessene i kroppen. Forskningen jeg for øyeblikket tar et dypdykk i stammer fra psykologi, adferdsøkonomi og kognitiv nevrovitenskap. Målet er å bruke ord som jeg og du forstår for å gjenfortelle resultatene av denne forskningen, og gjøre det om til noe vi kan dra nytte av i våre liv.

Image

Motivasjon blir brukt som begrep for å forklare hvorfor en person gjør som hun gjør. Det er hva som får oss til å gjøre en handling. Enten det er å hente seg et glass vann, eller lese en forskningsrapport i et forsøk på å bli litt klokere. Motivasjon kan omtales som de kreftene som settes i sving biologisk, følelsesmessig, sosialt og gjennom vår egen tolkning av disse. Det hele starter med det siste. Tolkning og forståelse.

For at ikke hjernen vår skal «brenne opp», er den konstruert til å jobbe minst mulig, samt effektivisere alt som effektiviseres kan. Hjernen er en muskel på lik linje med lårmusklene dine. Om du setter deg på huk i «hockey», er det begrenset hvor lenge du kan sitte før musklene sier fra at nok er nok. Det er ikke fysisk mulig på et tidspunkt å sitte lenger. Skal du fortsette, trenger du en pause. Så kan du prøve igjen, men denne gangen er jeg ganske sikker på at du kan sitte kortere enn første gang. Slik kan du fortsette til du til slutt ikke klarer å sitte mer enn et par sekunder til tross for hvilepausen. Musklene dine trenger restitusjon. Det vil si at fibrene i muskelcellene må bygges opp igjen før du kan utsette dem for denne aktiviteten igjen. Forenklet kan man si at det samme gjelder for hjernen. Den blir sliten, og den trenger hvile og restitusjon.

Gjennom en normal dag tar vi mennesker omtrent 600 beslutninger. De aller fleste beslutningene handler om rutine, og har ingen kompliserte valgmuligheter. Skal du ut av huset, tar du helt underbevisst beslutningen om å ta ytterdøra. Dette til tross for at du ikke har undersøkt med stoppeklokke om det er raskere å gå ut et vindu eller en terrassedør om du har en. Det er intuitive vurderinger og læring som har gitt deg en «oppskrift» på hvordan forlate huset best mulig.

Image

Intuitive vurderinger preger oss i dag, og preget oss i enda større grad før i tiden. Det er ikke så rart at man trodde verden var flat, når eneste mulighet for observasjon var fra bakken og alt man så var at bakken var flat. Intuitiv vurdering betyr at man vet at noe føles riktig selv om man ikke vet hvorfor. I eksemplet med at du bruker ytterdøren til å forlate huset vet du ikke hvorfor. Du antar. Du har som sagt ikke fremskaffet nøyaktige fakta for å vurdere dette alternativet som det beste. Dette er et viktig poeng i denne første posten om lykke. Det er nemlig slik vår oppfatning og tolkning av oss selv og verden rundt oss, i stor grad baseres intuitive vurderinger. Noe som medfører at vi lar oss motivere av feil ting, og tar gale eller mindre effektive beslutninger i forhold til å oppnå lykke.

Jeg ønsker at vi sammen skal komme frem til hva vi tror gjør oss lykkelige, hva som faktisk gjør oss lykkelige, og hva som forhindrer oss i å gjøre oss lykkelige. Fordi det vil gi oss en bedre forståelse av hva som bør motivere oss, og hvordan vi kan ta bedre beslutninger. Har du noen forslag til saker og ting som gjør deg lykkelig eller som du mistenker at du tror gjør deg lykkelig men egentlig ikke? Del dem gjerne. I neste post skal jeg gjenfortelle fakta som viser at de uten barn er mer lykkelige enn de med barn. Og ikke minst at det å få barn faktisk gjør mennesker mindre lykkelige i livet. Følg med.

Et lite eksperiment: Lyst til å endre en liten vane?

Det skrives mye som etter hvert skal ut på bloggen. Men jeg er litt både her og der for tiden. Jobben kommer først, og nå har jeg så mye spennende forskning i lomma at jeg nok kan skrive i et halvt år. Så følg med videre. I dag oppfordrer jeg til litt dialog. Jeg inviterer til å teste en metode, og håper så mange som mulig blir med og prøver. Det er helt uskyldig og ufarlig, og sannsynligvis bare til fordel. Jeg håper for øvrig på å høre fra nettopp deg som bestemmer deg for å prøve dette, for å se hvordan det fungerer på andre enn meg.

Som vi vet, handler det sjelden om kunnskap og forståelse av det å få til en endring. Det handler om vaner som tar oss igjennom hverdagen. Gjerne sterke vaner, i kombinasjon med distraksjoner i form av ting som skal huskes og gjøres og rekkes. Lenge har jeg sett på mulighetene som finnes, ved å søke i forskningen på adferd og endring. Mulighetene for å endre vanene man har. Det viser seg at dette er vanskeligere enn jeg trodde. Dessuten er det avhengig av hvilken type vaner vi snakker om.

Forleden kom jeg over en professor som har utarbeidet en superenkel metode hvor man benytter seg av de eksisterende vanene for å lære seg nye vaner. Dette har jeg selvfølgelig testet ut, og det ser ut til at det fungerer bra. Jeg har for øvrig brukt metoden en stund selv uten å være klar over det. Så jeg kan bekrefte at den har fungert i flere tilfeller, i tillegg til å fungere når jeg nå bevisst forsøkte å innarbeide en liten ny vane i hverdagen.

Jeg løper mye, og har ankler som ikke er optimalt skapt for løping. Kiropraktoren min har derfor sagt til meg at jeg må bruke balansebrett for å holde musklaturen i bena ved like. I tillegg til at balansebrett har en god effekt på å få leddene i anklene til å holde seg der de skal være. Jeg har en god stund hatt balansebrett. Men jeg glemmer å bruke det. Ganske irriterende ettersom det er viktig. Det har altså ingenting med latskap eller dumskap å gjøre. Jeg har bare ikke klart å lage meg et system som trigger meg til å finne det frem og bruke det. Det er ikke mer enn 5-10 minutter om dagen som skal til. Altså en liten sak sett i forhold til tiden som brukes på andre ting i løpet av dagen.

For at man skal klare å innarbeide en ny liten vane, er det tre forutsetninger som skal til. Det må være en viss grad av motivasjon til å gjøre aktiviteten som skal utgjøre vanen. Altså lyst. Den andre forutsetningen er evne til å gjøre aktiviteten. Du kan eksempelvis ikke tilegne deg en vane om å ta 50 pushups hver morgen om du ikke klarer pushups. Den siste og her egentlig viktigste forutsetningen, er en trigger. Altså en påminnelse eller utløser som får deg til å huske og gjennomføre aktiviteten. For å forsterke vanen, er det viktig at du “feirer litt” hver gang du har klart å gjøre aktiviteten du ønsker som vane. En liten “YES!!!” til deg selv, en liten seiersdans med vrikk på rumpa, eller et lite uttrop: “BINGO”, “Nailed it”, “Jeg er sjefen” etc. 🙂

Som nevnt har man flere vaner man allerede har innarbeidet i hverdagen. Trikset er å bruke en slik eksisterende vane som trigger for den nye vanen. Du kan altså konstruere den nye vanen slik:

Når jeg har ……., skal jeg …… I mitt tilfelle har jeg laget denne regelen: Når jeg har vært på badet, skal jeg gå på balansebrettet etterpå før jeg gjør noe annet. Stor sett er jeg på badet minst én gang i løpet av kvelden. Enten for å vaske klær, for å gå på do eller for å pusse tenner før jeg legger meg. Et annen vane jeg har er: Hver kveld når jeg låser ytterdøren, skal jeg skru av lyset i gangen. Dette for å huske at jeg har låst døra, og selvfølgelig for å skru av lyset om natten for å spare pærer og strøm.

Andre eksempler kan være:
Når jeg legger barna, skal jeg si at jeg er glad i dem.
Når jeg går ut med søpla, skal jeg se om det er noe papp som også kan kastes.
Når jeg har spist middag, skal jeg pakke treningsbaggen før jeg gjør noe annet.
osv.

Finn gjerne noe du irriterer deg over at du ikke får gjort. Så håper jeg du vil gi det et forsøk. Fortell gjerne hvilken regel du lager deg allerede nå. Og fortell meg og andre hvordan det har gått. Det hadde vært knallkult om vi var flere som fikk til en liten endring i hverdagen vår. Noe som gir støtte for teorien som allerede har hjulpet mange, og som kan læres videre til alle rundt oss. Både barn og voksne. Men husk også at man må jobbe litt i begynnelsen til det går av seg selv og blir en vane. Og husk å feire: YESASS!!!

Lykke til 🙂

Om hvordan vi ser på oss selv: Det perfekte mennesket

Nok en soldatveteran har gått ut i media og beklaget seg over manglende forståelse blant Ola Nordmann, om hva som egentlig er hverdagen til en soldat i utenlandsoppdrag. Han viser til både kritikk og frustrasjon etter det han kaller folks sofaanalyser. I sin artikkel gjør han en forsøk på å si at folk flest ikke er i stand til å forstå. Uansett hvor mye han forklarer. Hans virkelighet er så fjern, at de han forsøker å dele med faller av og blir uinteresserte.

Det som vekker min oppsikt er de mange kommentarene folk kommer med til artikkelen. For der gjentas nettopp det artikkelen handler om. Folk går løs på hvordan han ser på seg selv og sine medsoldater, og på hva de har gjort og ikke gjort i Afghanistan. Hele hans poeng blir bare mer tydelig for meg: Det er ikke bare det at folk ikke er i stand til å forstå. De forstår heller ikke at de ikke er i stand til det selv.

Det er gjort svært mye forskning på dette området. Kahneman og Tversky startet med nettopp menneskelige svakheter i forhold til hvordan man ser på seg selv og hvordan man tolker verden på midten av 70-tallet. De kaller det «heuristics» og «biases». Kort forklart:

Heuristics er vår evne til å fatte beslutninger uten å kjenne til alle fakta for utfallet av beslutningen. Eksempel: I et tilfelle hvor du skal kjøpe ny bil vil du sannsynligvis sjekke priser 2-3 steder før du beslutter et kjøp. Basert på informasjonen (og mange andre faktorer) tar du en beslutning om hvor du kjøper. Du mener selv du har gjort tilstrekkelige undersøkelser til å gjøre et godt valg. Kanskje til og med et riktig valg. Men av de hundrevis av bilforhandlerne som finnes, kan det være du ikke har gjort det beste valget for deg. Man kan si at vi som mennesker tar beslutninger som er «gode nok», men at det svært ofte vil være bedre valg om vi bruker mer tid på å komplettere beslutningsgrunnlag.

Biases er måten vi konsekvente «feil» vi gjør når vi tolker verden rundt oss. Et eksempel er at alle menn, når de blir spurt, vurderer sine kjøreferdigheter til å være bedre enn gjennomsnittet. Noe som i praksis ikke er mulig. På samme måte svarer kun 5% at de i en eller annen prestasjonsjobb yter dårligere enn gjennomsnittet. Hvilket ei heller kan være riktig. Et annet bias er at vi tolker verden basert på det vi kjenner til. Den rammen vi har av erfaringer og kunnskap vi har fått i livet. Forklar meg hva en astrofysikers hverdag består av? Eller hva en nevrologs viktigste verktøy er? Kanskje du danner deg et bilde? For hjernen din aksepterer ikke at du ikke vet. Den søker etter hint og nærliggende kunnskap som kan hjelpe deg med å finne et svar. Det er hjernens oppgave. Samtidig som den forsøker å bruke så lite energi som mulig. Derfor oppstår heuristics og biases.

Min oppfordring er at du tenker to ganger over dine egne meninger i en diskusjon, er det noe du vet? Er det noe du tror du vet noe om? Hva er forutsetningen din for å mene?

Samtidig vil jeg at du tenker over hva du selv ikke vet om deg selv? Hvor god er du egentlig mot andre? Hva indikerer at du gjør ditt beste på jobben? Hva er det om deg selv du ikke forstår at du ikke forstår?

Hold “hovedsentralen” ved like: Tips til en frisk og rask hjerne

Absolutt alt du gjør av bevegelser, alle beslutninger du tar, og alle tanker du tenker starter med signaler inne i hjernen din, som videre sendes ut i kroppen. Disse skaper bevegelse, hormoner og videre følelser og tilbakemeldinger som gjør deg i stand til å leve. Hjernen er den aller viktigste funksjonen i mennesket. Hjertet eller andre organer kan i prinsippet erstattes med en mekanisk pumpe, men hjernen kan ikke på noen måte erstattes. Som vi vet, er hjernen som en muskel som blir sterkere gjennom trening og vedlikehold, og våre prestasjoner og evner avhenger av hvor flinke vi er til å pleie den godt.

Brainy3

Et samarbeid mellom Universitetet i California, Yale og Karolinska institutet omhandlende hjernen aldringsprosesser og demens, har gitt fantastiske innsikter i ulike faktorer som påvirker hjernen vår. Forskningen har tatt for seg eldre mennesker, men det har vist seg at funnene også gjelder for yngre mennesker. Både små og eldre barn. Her kommer derfor noen tips til hvordan du kan bidra til at barna dine tar vare på hjernen sin, eller hvordan du selv kan investere og sørge for at “hovedsentralen” er oppdatert til oppdraget er over.

Digresjon: Jeg er lut lei alle punktlister som florerer på nettet, så de ulike faktorene i denne artikkelen kommer uten nummer og uten en klar overskrift. Det er en av privilegiene man har når man skriver selv.

Til saken. Jo mer du utfordrer hjernen, desto sterkere og mer allsidig blir den. Nye oppgaver og stimuli fører til at hjernen danner nye og sterkere hjerneforbindelser. Dette gjør deg bedre til å gjennomføre oppgaven neste gang, og til å løse mer komplekse oppgaver bedre. Om du har lest bloggen Intervensjon tidligere, eller lest noe som helst om hva som er bra for deg, vil du nok allerede ha en idé om hva som kommer. Derfor er det gledelig at forskningen oppsummeres med at man ikke trenger å sitte i timevis med hjernetrim. Selv små utfordringer og uvante aktiviteter har positiv effekt. Som å pusse tenner med motsatt hånd, sette deg på en annen plass enn du er vant til på jobb eller på favorittkafeen, eller endre rekkefølge på hvordan du normalt gjennomfører deler av dagen din. Poenget er å bruke sansene dine, og for at disse skal aktiveres, må du sørge for at autopiloten ikke får råde.

Mitt personlige favorittpunkt er selvfølgelig utfordringer av den fysiske arten. Trening, trening og mer trening er noe av det beste for hjernen vår. Fra en halv times kondisjonsøkt ved moderat intensitet og til de hardeste lange øktene. Hjernen elsker det. Ikke bare styrker man hjerneforbindelser, men trening leder til at hjernen styrker forbindelsen mellom hjernecellene og danner nye hjerneceller. Spesielt påvirker trening sentrene for hukommelse og innlæring. Trening gjør deg altså bedre på læring generelt. Det lyder vakkert i mine ører.

Skal man få maksimalt ut av treningen fra et fysisk perspektiv, krever det hvile. Kroppen brytes ned under trening, og bygges opp igjen gjennom restitusjon. På den måten er søvn bra for mange ting. Også for hjernen vår. Dårlig eller lite søvn svekker evnen til å tenke klart, konsentrasjon og evnen til oppgaveløsning. Årsaken er at mangel på søvn påvirker frontallappen som er senteret for tankevirksomhet og dømmekraft. Behovet for søvn varierer noe fra person til person. Men annen forskning som har tatt for seg prestasjon og søvn viser at de aller fleste av oss fungerer optimalt først etter 7 timers søvn. Det er først da man har fått den dype søvnen som hjernen har behov for.

sleep-stages

Motsatt av søvn og hvile finner vi stress som direkte skadelig på hjernen. Stress dreper hjerneceller. Stress over lengre tid krymper hjernen (ja, fysisk). De delene av hjernen som påvirkes mest er hukommelse, innlæringsevne, selvkontrollen og senterne for følelser. Dette gjelder nødvendigvis både barn og voksne, men ofte er det de voksne som leder barna sine inn i stressende hverdager. En av de beste formene for avstressing er meditasjon som blir tema for neste blogginnlegg. Meditasjon er ikke en masse hokus pokus. Man kan lære seg enkle teknikker som gir deg umiddelbar følelse av ro og mestring. Mer om det senere.

Multitask

Som andre muskler, blir hjernen sliten og stresset under massiv påvirkning. Mange tror at de er gode på multitasking, og at de er effektive når de jobber samtidig som det skjer en masse annet rundt dem. Dette er en stor misforståelse. Hjernen kan kun prosessere én oppgave av gangen. Multitasking er ikke noe annet enn hopping mellom ulike oppgaver, noe som gjør deg helt ute av stand til å fokusere dypt på oppgavene. Noe så enkelt som å arbeide mens man hører på musikk kan være forstyrrende og gjøre hjernen fortere sliten. Litt flåsete kan vi si at det å tenke grønt er bra. Det å være ute der hvor det er roligere enn i bymiljø eller i områder med støy beroliger nervesystemet og virker avstressende. Faktisk har fargen grønn den samme effekten i seg selv fordi den krever mindre mental energi og nullstiller hjernen. Kombinasjon av lett mosjon i skogen, eller i en grønn park hjelper hjernen din til å restituere og gjøre seg klar til neste oppgave.

En av de andre virkelig positive effektene på hjernen er å være sosial. Det sier seg selv, man må være tilstede, man blir utfordret av andres tanker og diskusjoner, man må gi av seg selv og vurdere ulike tilsvar på tiltale. De delene som styrkes av sosial omgang er hukommelsen, selvkontrollen og oppmerksomheten. Faktisk forteller forskningen om testepersoner som ble satt sammen med andre for å diskutere et tema, etterpå var betydelig raskere til å behandle informasjon og huske enn testpersoner som hadde vært alene en stund før samme oppgave ble gikk. Et sosialt liv halverer risikoen for demens, noe som i seg selv er nok til at jeg heller velger å besøke en venn fremfor å se på tven.

Denne spesifikke forskningen sier ingenting om TV-titting og utvikling av hjernen. Dog vet jeg tilfeldigvis om forsøk som er gjort hvor folks hjerneaktivitet er skannet mens de ser på TV. Disse viser at hjernen under TV-titting inntar en tilstand ganske lik tilstanden under søvn. Likevel oppnår man ikke fordelene man har ved søvn, så TV-titting er på mange måter bortkastet tid om man skal sette verdi på tiden man bruker på ulike aktiviteter. Når det er sagt er tv-programmer med lærerikt inneholdt i form av å være utfordrende og engasjerende positivt påvirkende.

Hjernens drivstoff er primært glukose og oksygen. Glukose er sukker, så til dere som tviholder på lavkarbodiett over tid: Husk at dere skal ha en hjerne som fungerer når dere blir gamle. Det hjelper lite å være slank om man er hjernedød. På den andre siden handler det heller ikke om å lesse på med sukker for å bli smartere eller klarere i hodet. God mat og gode næringsstoffer finnes i blåbær, fet fisk, omega-3, avokado, olivenolje og nøtter og frø. Med andre ord de sunne fettkildene. Pass på at de er en del av kostholdet ditt, samtidig som du balanserer mengden fett med karbohydrater og proteiner.

Kort oppsummert er det å ha det behagelig og gjøre det samme dag inn og dag ut lite utviklende. Det å utfordre seg litt på alle områder, litt hver dag, er veldig bra for deg. Samtidig må man kombinere det å stresse ned, sove godt og restituere seg.