Om motivasjon

Mennesket har i alle tider hatt sysler, prosjekter og gjøremål i hverdagen.. Enten det handler om det som må til for å overleve, eller handlinger i jakten på selvrealisering, må det en drivkraft til. Motivasjon er på ingen måte et nymotens begrep. Samtidig som det trolig aldri har blitt mer brukt enn nå. Og det er motivasjon definert som en drivkraft for handling jeg ønsker å skrive om her nå. 

Har du hørt deg selv si eller tenke “jeg er bare ikke motivert for det”? Eller tenkt at “Nå skal jeg finne motivasjon til å…”. Hvor leter mat egentlig etter motivasjon? I skogen? I solnedgang? Hos en motivator, kanskje? I så fall, hvordan ser motivasjon ut? Eller hvordan føles motivasjon på kroppen? 

 En ting som kanskje ikke er så mye snakket om, er at motivasjon kommer i mange former.  Av og til er motivasjon usynlig. En form for motivasjon du ikke finner ikke om du leter eller søker den. Du merker den ikke. Likevel handler du på bakgrunn av den. La meg gi deg et eksempel. 

På hoteller over hele verden henger det informasjonslapper. Gjerne på badet eller der man finner håndklær. Disse oppfordrer deg til å kaste håndkle på gulvet om du ønsker det byttet. Samtidig som de oppfordrer deg til å la håndkle henge et ekstra døgn eller
to, for å spare miljøet i form av lavere vann og strømforbruk. Altså et forsøk på å motivere deg til en handling som er til fordel for kloden vår. Det viser seg dog at vi mennesker i svært liten grad motiveres noe særlig av dette budskapet. Derimot er det gjort gjentatte studier, hvor man informerer om at de fleste av hotellets gjester velger å la håndkleet henge, og dermed sparer miljøet. Et litt modifisert forsøk på å motivere, som faktisk har god effekt.

Forskjellen på de to tilnærmingene forklart ligger i en viktig psykologisk detalj. Vi mennesker påvirkes enormt av det vi vet eller til og med tror andre gjør eller ville gjort i våre sko. Så fordi andre før oss har latt latt håndkle henge, velger også vi å gjøre det. Gjerne helt uten at vi er klar over hva som er drivkraften bak vår handling. Slike “sosiale bevis” benyttes overalt rundt oss uten at vi legger merke til det. Og vi lar oss påvirke. Ikke nødvendig alltid, fordi motivasjon er sammensatt og i tillegg avhengig av situasjonen vi er i.

Innledningsvis nevnte jeg overlevelse.  I dag, i vår del av verden, er det nesten godt gjort å styrke med på grunn av manglende vedlikehold av primærbehov som varme, sult og tørste. Samtidig har du nok vært i situasjoner hvor det er lenge siden du har spist.

Eller vært på do. Noe som definitivt får deg til å prioritere ned det meste du skulle gjort eller hadde lyst til å gjøre. Kroppen sier fra med å skape ubehag, som medfører en problemerkjennelse og påfølgende handling for å løse problemet. Definitivt en motivasjon
du vil kjenne igjen. Men den er temmelig vanskelig å finne om du av en eller annen grunn skulle ønske å lete etter den på full mage og tom blære.

En stor del av teorien rundt motivasjon og adferdspsykologi, som handler om hvorfor vi gjør som vi gjør, understreker at uten at vi erkjenner et problem, vil vi heller ikke utføre handlinger som endrer på en nå situasjon. Vi fortsetter som før. Jeg vil understreke
at det kan være langt fra et ønske og en problemerkjennelse. Man kan eksempelvis befinne seg i en situasjon hvor man mistrives i jobben sin. Eller man er arbeidssøkende imuten hell i å skaffe seg jobb. Likevel er ikke ubehaget stort nok til at man aktivt handler for å endre situasjonen. Man ønsker seg kanskje en utdannelse som hadde gjort det lettere å finne seg en jobb. Som igjen ville medført større grad av trivsel og velvære. Et ønske er med stor sannsynlighet en svak drivkraft i seg selv. Så om du går rundt og ønsker det en annen situasjon enn du er i. Altså å oppnå ett eller annet mål, må du grave dypere.

Problemerkjennelse kan oversettes som press. Og press er en meget god drivkraft for handling, om den utformes riktig. Først og fremst må press kombineres med troen på at man kan. Som i seg selv kan være utrolig vanskelig å finne. Presset kan heller ikke være for stort, for da blir ubehaget så stort at hjernen vår gjør alt den kan for unngå det. Altså motiveres vi til å gjøre ting som opptar oss så vi ikke utsettes for presset. Dette kan være en forklaring på at som har mistet kontrollen på økonomien sin og har
mye gjeld ikke åpner posten sin. De “rømmer” fra å bli utsatt for tanken på at de må ta tak i en situasjon som sannsynlig er uhåndterlig stor å håndtere på egenhånd.

Legg merke til at alle programmer på TV, som handler om å endre folks situasjon. Fra Sinnasnekkeren og Hellstrøm rydder opp hjemme, til Luksusfellen og Slankekrigen, alle starter med å skape en problemerkjennelse. Deretter skapes en tillit til at situasjonen kan løses, og brytes deretter ned i konkrete og håndterbare aktiviteter.

For ikke å motivere deg til å forlate denne bloggen, skal jeg nå avslutte og komme til poenget. Dette til tross for at vi her bare har dekket en svært liten del av temaet. Samtidig håper jeg at et par av mine poenger er tydelige, og at de kan komme til nytte.

Dersom du befinner deg et sted og i en situasjon, eller ønsker deg til en annen enn den du er i. Ta en utdannelse, starte for deg selv og følge en drøm, gå opp i vekt, eller få god kondisjon. Så finnes det noen triks og knep.

Som sagt er ikke et ønske godt nok. Sett av tid og skaff deg litt egentid. Utforsk ønsket ditt ved å lage en liste over hva det betyr for deg å oppnå det, og hva ytterste konsekvens ved ikke å oppnå det er. Se på denne lista hver dag i en uke. Tenk samtidig på alle de konkrete aktivitetene som kan ta deg ett skritt nærmere. Og begynn å gjennomføre disse. Det vil hjelpe deg å innse at det er mulig. For hvert skritt tar deg alltid nærmere målet, så lenge skrittet er i riktig retning. Dessuten er handling i seg selv en drivkraft. Når man gjør, føler man seg nyttig. Man føler mestring som igjen utløser et fyrverkeri av kjemiske reaksjoner i kroppen, som definitivt er drivkraft for mer handling.

Finn noen med samme mål. Avtal å reise sammen. Lag listen sammen, planlegg aktiviteten sammen og gjør de om mulig sammen. Prat med hverandre om erfaringene og fremgangen. Som sagt er de sosiale mekanismene i oss langt sterkere enn vi er klar over.

Er det ikke mulig å reise sammen med noen, så se om du kan finne et realistisk forbilde og rollemodell. Bruk denne når du tar beslutninger som er tunge. Spør deg selv hva du tror forbildet ditt ville gjort. 

Selv har jeg benyttet meg av mange triks. Mitt mål er å møte livet som kommer senere i meget god form. Fordi jeg tror det vil gi livet som godt voksen og gammel større verdi. Jeg vil gå toppturer på ski selv om jeg er passert 60år. Jeg vil nyte en lengre skogstur
til fots på egenhånd når jeg er 85. Jeg vil egenhendig  bære 4 bæreposer med mat fra butikken til bilen når jeg er 90. Jeg vil ikke være overvektig og dårlig til beins. Det skremmer meg å gå glipp av alle fordelene hjernen og helsen har om man blir eldre uten å være aktiv. Dette er en liten del av lista mi som er blitt lang.

Jeg har mange forbilder og rollemodeller. Så når kroppen er sliten og hjernen aller helst vil at jeg skal legge på sofaen. I stedet for å trene. Og jeg egentlig har en plan om å trene. Så spør jeg meg selv. Hva ville han eller hun gjort? Hva har de gjort for
å være der de er i dag? Og da er ikke beslutningen veldig vanskelig.  Da blir det nok en treningsøkt i dag også. Nok et skritt i riktig retning. På  den lange veien dit.. Som jeg kaller den. For den er lang, og det tar tid, så gjør det til en god reise. Med ett skritt av gangen. 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s