Month: September 2014

Forutsigbar kollaps: Om å møte veggen

Det koker over av artikler og saker om folk som har kollapset. Om psykiske stressrelaterte lidelser, om utbrenthet.  De påståtte årsakene er ekstremt press om å prestere, og om å møte samfunnets krav om perfeksjon. Utdanning,  karriere,  familieliv og sosial status er områdene som går igjen når folk sliter seg ut i forsøket på å oppnå perfeksjon. Eller hva nå enn som er målet.

image

Det er selvfølgelig et sammensatt problem i utgangspunktet,  dette med negativt stress. Samtidig er det mulig å forklare hva som får oss å starte på et slikt jag på en enkel måte. I tillegg til at denne forklaringen åpner for en annen tilnærming enn den media som regel har til disse sakene.

Dodson-Jerkes Law er teorien om graden av press (egentlig positivt stress) vi opplever i kombinasjon med evne eller tro på evne til å mestre. Enkelt forklart må evnen til å mestre stå i forhold til presset. Oversatt i et fysisk eksempel,  vil en utrent person under for stor fysisk påkjennelse (stress) til slutt bryte sammen av utmattelse. Det samme gjelder det mentale,  fordi vi kan se på hjernen som en muskel. Den kan trenes, men vi vet også at det er under hvile etter trening vi styrkes og utvikler oss.

Et stort, men egentlig banalt problem,  er mangel på forståelse for hvordan vi fungerer under press. Både privat og i organisasjoner er fokus mer, bedre og raskere eller større. Presset øker, men det er aldri fokus på hva som skal til for å beherske et økende press. Da sier det seg selv at utmattelse er eneste utvei. Eller i beste fall flukt og oppgivelse.  Ikke mer, bedre eller større i hvert fall.  Likevel læres det utrolig lite hver gang dette er utfallet.

Løsningen ligger i mestringselementet. Hvordan kan vi systematisk og kontinuerlig utvikle egen og andres evne til å mestre? I eksemplet med den utrente personen,  er et treningssystem eneste løsning.  Et system som sørger for målrettet utvikling. En kombinasjon av kunnskapsheving,  fokus,  selve treningen,  hvile og kosthold.

Bare for å ta ett av disse elementene i et slikt system, er hvile essensielt. Faktisk så essensielt at om man ikke helt bevisst planlegger for og gjennomfører nok hvile, får det konsekvenser for effekten av treningen. Et systemet for mestringsforbedring med mangel på søvn har altså en svakhet. Systemene er med andre ord sammensatte, og krever tid og bevissthet å optimalisere.

Forskning viser signifikante forskjell hos de som har et slikt velfungerende treningssystem implementert på arbeidsplassen. Riktig prioritert tid med fokus på viktige arbeidsoppgaver i 50 til 90 minutter, etterfulgt av avbrekk gir ekstreme utslag på deres effektivitet.  I løpet av en 8 timers arbeidsdag får de gjort enormt mye mer enn kolleger som jobber 10, 12 og 14 timer om dagen nesten uten avbrekk. Vi mennesker er ikke skapt for å holde fokus over lengre tid av gangen. Da blir presset for stort og vi blir slitne. Vi klarer å presse oss til å holde ut, men på bekostning av kvaliteten på det vi gjør. Gjennom å ta avbrekk “lader” vi opp igjen, og vi kan atter kanalisere krefter til å jobbe fokusert i en ny begrenset periode.

Folk som sover 8-9 timer per natt,  tar seg tid til familie og hobby. Som trener regelmessig og som tar pauser helt vekk fra pcen i løpet av arbeidsdagen er vinnerne i dagens mestringssamfunn. Det fantastiske med det er at vi har alle samme utgangspunkt for å komme dit. Det krever selvfølgelig mye av oss. Som nevnt er forståelsen av hvor viktig et treningssytem er første forutsetning for å komme dit.  Det er umulig å stå opp mot sterkt press og høye forventninger over tid uten å kollapse. Men problemet er altså ikke utelukkende press og forventninger, det handler minst like mye om å forstå forutsetningene for mestring. Har du et bevisst system for trening og utvikling av deg selv? På jobb? Innen hobbyen din? Eller for å bli bedre i familielivet?