Om fokus II: Stopp og tenk

Det kan være du har hørt den uthevede delen av sitatet nedenfor før slik som meg. Uten at du helt har sett den helt store meningen. Kanskje fordi sitatet ofte er brukt uten det som fulgte etter disse ordene til Eisenhower i 1957. Årsaken til at jeg ønsker å bruke det, er fordi det er godt sagt, og at det burde gir mening til flere enn deltakerne på forsvarskonferansen talen ble holdt.

“I tell this story to illustrate the truth of the statement I heard long ago in the Army: Plans are worthless, but planning is everything. There is a very great distinction because when you are planning for an emergency you must start with this one thing: the very definition of “emergency” is that it is unexpected, therefore it is not going to happen the way you are planning.”

Kort forklart, er det Eisenhower sier, at en plan holder omtrent helt til man møter fienden. Altså er den i seg selv verdiløs. Samtidig er selve planleggingens essens det å gå igjennom hva som kan vente der fremme i tid og sted. En bevisstgjøring man uten planleggingen ville vært foruten. Overraskelsesmomentet ville da vært langt større, og faren for total handlingslammelse er tilnærmet komplett.

Helt nylig mottok jeg komplimenter fra en venn, for mitt varige engasjement på treningsfronten. Etterfulgt av en innrømmelse av at hun til stadighet hadde planer om å gjøre noe, sette i gang og starte. Jeg tror svært mange er i samme båt. På privaten, og på jobb eller skole. Vi tenker og til og med sier vi skal gjøre noe, men utsetter eller avlyser. Treningsøkta, slankekuren, livsstilsendringen, skippertaket, ryddesjauen. Det finnes et eget fagbegrep for dette: Prokrastinering, forklart som utsettelsesadferd.

Procrastination-Cycle

Prokrastinering er et populært område for forskning i vår tid, nettopp fordi man ser mer og mer av det, i ulike sammenhenger. Forskningen gir heldigvis resultater og avkastning, og det er her jeg ønsker å koble inn sitatet etter Eisenhower, som en knagg å henge det hele på. Tenk deg selv en erfaring du har fra en situasjon hvor du hadde en plan om å gjøre noe som ikke ble gjort. Har du den? Tenk så på hvordan du planla dette gjøremålet eller handlingen. Helt i detalj. Var det noe du tenke på da du satt på bussen eller i bilen. Da du var sammen med noen som inspirerte deg. Mens du satt og jobbet, eller i en annen situasjon. Eller satt du deg ned med penn og papir, diskuterte planen med noen andre, eller la tilsvarende tid ned i det? Hele poenget til Eisenhower er at planleggingen må gjøres godt. Forskningen viser at de som visualiserer den fremtidige situasjonen, det øyeblikket man skal gjennomføre handlingen, lykkes langt oftere enn de som tar lettere på det. Det løftes også frem som svært viktig å visualisere både målet og prosessen frem mot målet. Det vil si at en slankere figur, målet, må visualiseres og tenkes på. Samtidig som veien dit må visualiseres gjennom detaljerte aktiviteter og innsats fra dag til dag og uke til uke.

Personlig bruker jeg en todelt strategi for gjennomføring. Søndag setter jeg meg ned og vier tid til en overordnet plan. Denne sier noe om hvor mye jeg skal gjøre av hva, og hvilken dag. Samtidig har jeg en avtale med meg selv, om at planen ikke holder lenger enn til den dagen noe kommer i veien. Noe uforutsett. Planleggingen min går ut på å tenke igjennom hvilke situasjoner som kan oppstå, og hvordan jeg kan unngå at disse går ut over det som er planlagt gjennomført. Akkurat som i eksemplet tidligere: For å unngå handlingslammelse, eller distraksjon fra målet (LES: DÅRLIG UNNSKYLDNING).

Del to av strategien er å bruke bitte litt tid i løpet av morgenen eller formiddagen, eller kanskje kvelden før, på å visualisere dagen. Hva skal skje når, se i kalenderen, formiddag, lunsj, ettermiddag og kveld. Står trening på planen, bestemmer jeg meg for et klokkeslett eller en annen aktivitet som kan fungere som et «anker» for treningstidspunktet. For eksempel «En klokketime etter middagen er spist». Dersom noen ringer eller det skulle oppstå noe i dette tidspunktet, er planen at det skal gjennomføres så snart det går etter avbrytelsen.

Svært enkelt oppsummert handler det om å stoppe og tenke. Visualisere ved å tenke igjennom og se for seg når og hvor og hva og hvordan. Hvis om at, i fall, og når… Så skal du se at du om et år unngår å tenke: «Fillern, det ble med tanken også dette året».

foresight_230pix

Slå deg ikke til ro med den enkle tanken «at nå skal jeg begynne å trene». Man må ha vært igjennom detaljene som å ha med seg et ekstra måltid å spise på jobb for å kunne trene rett etter jobb, at treningstøy må være vasket og lagt frem, at avtaler må være gjort for å sørge for at barn, eller katter, eller koner ikke plutselig «kommer i veien». For det er disse som Eisenhower omtaler som «emergencies». Og de vil komme som perler på en snor. Fordelen med å benytte «stopp og tenk» er at du da alt har lagt en plan som sier at dersom det går ad undas i dag, så må jeg stå opp kl 6 i morgen tidlig å gjøre det da. Da vil jeg være trøtt, men jeg skal ta meg i nakkeskinnet, sette ett ben i gulvet før det andre, treningstøyet ligger allerede klart og regnjakka vet jeg hvor er i tilfelle regn. For regnvær har vi i dette landet, og jeg kan fortelle at følelsen av å komme inn i varmen etter en kald og våt treningstur er noe av det beste her i livet. Om man bare er villig til å forsøke å føle akkurat det.

Prøv det. Ikke én gang. Men hundre ganger. Så skal du se at det nytter og blir til en varig vane.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s