Month: March 2014

PÅ VEIEN MOT EKTE LYKKE. DEL 2 AV FLERE..

ImageI del 1 forsøkte jeg raskt å danne grunnlag for forståelse av intuitiv vurdering som er viktig for å forstå at vi som mennesker ofte tar beslutninger basert på noe vi tar for gitt som det beste alternativet, selv uten å tenke over det. Vi tar en masse beslutninger, vi har meninger og vi gjør saker og ting som er rasjonelle, men også irrasjonelle i form av at de ikke optimaliserer oss. Eksempelvis handler mange av oss på en måte som gjør at vi ender opp i situasjoner som bekymrer oss. Som regel fordi beslutningen der og da gir oss følelsen av lykke, men på lang sikt gir den det motsatte. Et annet viktig eksempel er beslutninger som gir oss umiddelbar tilfredsstillelse, men som direkte motarbeider våre langsiktige mål. Eller som gjør det motsatte av å optimalisere oss i fremtiden. Med å optimalisere oss selv, mener jeg at vi er mer fornøyd, mindre bekymret, flinkere, bedre eller mindre overvektige.

Har du noen ganger diskutert noe med noen, eller ment noe så sterkt at du har nektet å gi deg. Og så har det vist seg at du tok feil likevel? Dette kjennetegner at du har utsatt deg selv for bruk av intuitiv vurdering for å gjøre deg opp en mening om noe som viste seg å ikke stemme. I hverdagen og i livet ditt benytter du deg av intuitiv vurdering hele tiden. Som regel er det harmløst. Av og til koster det deg trolig litt mer krefter enn nødvendig, litt mer tid, og noen ganger litt mer penger. Så lenge du ikke oppdager dette, reagerer du heller ikke på det. Fordi du ikke opplever noen negativ konsekvens, forsterkes beslutningen og handlingen din som «riktig». Disse beslutningene blir etter hvert til vaner, og til slutt begynner du å leve «ineffektivt». La oss si at du opplever at du slapper av når du ser på tv. Akkurat i det du setter deg ned i godstolen, og setter på tven opplever du umiddelbar tilfredsstillelse. På den måten forsterkes tv-tittingen som noe du ønsker deg i livet. Alt som forsterkes på denne måten, vil kroppen ha mer av. Du danner deg en vane hvor du bruker 2-3-4 timer hver kveld foran tven, og du stiller ikke nødvendigvis spørsmål om det er det beste for deg.

All forskning jeg har funnet og lest viser at tv-titting er lite nyttig for oss mennesker. En av årsakene til dette, er fordi hjernen går i et slags «mellom-modus». Den sover ikke, en øvelse hjernen elsker, men den er heller ikke aktiv på en måte som er bra for den i våken tilsand. TV gjør deg ikke dummere enn du er, men den er et dårlig alternativ til å gå en tur, trene, studere, drive med håndarbeid eller annen hobby. Om du summerer antall timer tv-titting gjennomsnittsnordmannen har i dag. Og ser på hva man alternativt kunne oppnådd ved alternativ bruk av tiden, kan man bli ganske skremt. Mer utdannelse, lengre levetid og bedre helse, færre demenssyke og bedre samfunnsøkonomi. Bare for å nevne noen fordeler, samt bruke TV-titting som et eksempel. Har du selv noen gang tenkt på hva du bruker tiden din på? Hvordan du kunne brukt den annerledes til din egen fordel?

Image

I forrige del av denne serien nevne jeg så vidt menneskelig blomstring. Dette er et begrep som er mange hundre år gammelt, men det er fortsatt like aktuelt for å beskrive det øverste nivå av menneskelig velvære og lykke. Med blomstring menes utvikling og mestring. At vi tilegner oss evner og blir bedre utgaver av oss selv. Det motsatte er stillstand, hvor vi ikke utvikler oss. På dette feltet er det gjort mye forskning i senere tid. Forskning som gjennom nyere teknologi bekreftes, og som er testet på samme måte som man tester legemidler. Med testgrupper og sikring mot placebo og eksperimentelt design, som det så fint heter. Et element i denne forskningen er selvfølgelig å finne hva som ligger til grunn for blomstring. Hvordan oppnår man blomstring, og er det slik at blomstring er et resultat av noe vi kan kontrollere og gjøre noe aktivt for å få mer av? Svaret er ikke overraskende, ja. Mer overraskende er noen av funnene som konkret går på hva folk tror gjør dem lykkelige. Som barna deres, penger og kjærlighet til en partner.

For å bekrefte det jeg startet på i del 1, viser ikke disse studiene at barn direkte gjør oss lykkeligere. I denne studien har man fulgt par over lengre tid og målt lykkefølelsen deres i livet. Når disse fikk barn gikk lykkefølelsen ned allerede i det graviditeten var et faktum. Etter fødselen gikk den ytterligere ned, og deretter flatet den ut et lite nivå lavere enn det var før barnet ble kjent. Merk at det ikke har noe med at man er glad i barna sine eller ikke. Lykkefølelsen er målt, og den er signifikant lavere etter at barnet ble født. Altså mindre blomstring med barn i hus i disse tilfellene. Men dette er ikke så unaturlig når man ser på grupper og gjennomsnitt. Tenkt hvor mange som forsaker mye i livet de har vært veldig opptatt av. Som sex og pleie av parforholdet. Noe som er fundamentale elementer i kjærlighetsforhold, som igjen er avgjørende for blomstring. Sammen med det å være sosial, samt å ha en følelse av dypere mening og «flyt» i livet. Med flyt menes en tilstand hvor man gjør noe man liker så godt at tid og omgivelser «forsvinner» der og da. Samtidig som forskningen i tilfellet med parene hvis lykkefølelse gikk ned da de fikk barn, viser annen forskning at mange foreldre er mer lykkelig enn de som ikke har barn. Dette har nok en sammenheng med at mange opplever en dypere mening i livet gjennom barna sine. At man som forelder har fått en svært viktig oppgave, nemlig å sørge for sine barn. Mange mennesker opplever nok flyt i noen tilfeller hvor de er sammen med barna sine. Men vi må være ærlige og innrømme at bæsjebleier, skrikende unger og bekymring ikke er en del av hverken lykke, flyt eller blomstring. Jeg forlater med dette diskusjonen om barn og lykke, men kommer kort tilbake til dette i neste post der jeg vil belyse hvordan hukommelsen vår fungerer.

Image

Det jeg ønsker å legge vekt på her, er hvordan vi benytter intuitiv vurdering i livet vårt til å avgjøre hva som er bra for oss og ikke. De av dere som er foreldre kjenner at hvert fiber i kroppen bestrider ethvert spørsmål om barna deres gjør dere lykkelige eller ikke. Mitt poeng er ikke at dere skal slutte å tro på at de gjør. Poenget mitt er å løfte frem en forståelse for at vi er helt nødt for å ta ett skritt tilbake. Vi må klare å være bunnløst ærlige med oss selv om vi ønsker å ha en bevissthet som må til for å påvirke vår egen blomstring. Vi må tørre å stille oss selv spørsmål og gi oss selv så ærlige svar som mulig, helst basert på fakta om de er tilgjengelige. Som en oppsummering på hvor mye tid vi bruker på hva. Og på hva som egentlig er viktig for oss. Grunnpilarene i blomstring er å være i forhold, det er å være sosial, det er å føle mening og det er å oppleve flyt.

I del 3 skal jeg gå mer inn på hver enkelt av disse, og diskutere konkrete tiltak man kan gjøre for å ta kontroll på egen blomstring. Til da kan du jo bestemme deg for en liten ny ting du vil lære deg, og gjøre nettopp det. Selv skal jeg lære meg mer om hvordan korrektiv feedback innvirker på menneskelig læring.

 

Les del 1 i denne serien HER.

På veien mot ekte lykke. Del 1 av flere..

Det har vært stille fra meg en stund. Jeg har vært på jakt. Etter forståelse og fakta som alltid. Men denne gangen har det tatt tid. Jeg har dessuten innsett at jeg trenger mer tid, og at dette temaet ikke kan dekkes uten å bruke mange ord. Jeg skal derfor skrive en serie poster, og det skal handle om lykke eller snarere det å blomstre. Begrepet «menneskelig blomstring» er sannsynlig nytt for deg, men det er et ord vi skal se nærmere på. Inntil videre holder det å vite at slik blomstring kjennetegnes gjennom opplevd lykke hos mennesker. Gjennom positive opplevelser som skaper de gode kjemiske prosessene i kroppen. Forskningen jeg for øyeblikket tar et dypdykk i stammer fra psykologi, adferdsøkonomi og kognitiv nevrovitenskap. Målet er å bruke ord som jeg og du forstår for å gjenfortelle resultatene av denne forskningen, og gjøre det om til noe vi kan dra nytte av i våre liv.

Image

Motivasjon blir brukt som begrep for å forklare hvorfor en person gjør som hun gjør. Det er hva som får oss til å gjøre en handling. Enten det er å hente seg et glass vann, eller lese en forskningsrapport i et forsøk på å bli litt klokere. Motivasjon kan omtales som de kreftene som settes i sving biologisk, følelsesmessig, sosialt og gjennom vår egen tolkning av disse. Det hele starter med det siste. Tolkning og forståelse.

For at ikke hjernen vår skal «brenne opp», er den konstruert til å jobbe minst mulig, samt effektivisere alt som effektiviseres kan. Hjernen er en muskel på lik linje med lårmusklene dine. Om du setter deg på huk i «hockey», er det begrenset hvor lenge du kan sitte før musklene sier fra at nok er nok. Det er ikke fysisk mulig på et tidspunkt å sitte lenger. Skal du fortsette, trenger du en pause. Så kan du prøve igjen, men denne gangen er jeg ganske sikker på at du kan sitte kortere enn første gang. Slik kan du fortsette til du til slutt ikke klarer å sitte mer enn et par sekunder til tross for hvilepausen. Musklene dine trenger restitusjon. Det vil si at fibrene i muskelcellene må bygges opp igjen før du kan utsette dem for denne aktiviteten igjen. Forenklet kan man si at det samme gjelder for hjernen. Den blir sliten, og den trenger hvile og restitusjon.

Gjennom en normal dag tar vi mennesker omtrent 600 beslutninger. De aller fleste beslutningene handler om rutine, og har ingen kompliserte valgmuligheter. Skal du ut av huset, tar du helt underbevisst beslutningen om å ta ytterdøra. Dette til tross for at du ikke har undersøkt med stoppeklokke om det er raskere å gå ut et vindu eller en terrassedør om du har en. Det er intuitive vurderinger og læring som har gitt deg en «oppskrift» på hvordan forlate huset best mulig.

Image

Intuitive vurderinger preger oss i dag, og preget oss i enda større grad før i tiden. Det er ikke så rart at man trodde verden var flat, når eneste mulighet for observasjon var fra bakken og alt man så var at bakken var flat. Intuitiv vurdering betyr at man vet at noe føles riktig selv om man ikke vet hvorfor. I eksemplet med at du bruker ytterdøren til å forlate huset vet du ikke hvorfor. Du antar. Du har som sagt ikke fremskaffet nøyaktige fakta for å vurdere dette alternativet som det beste. Dette er et viktig poeng i denne første posten om lykke. Det er nemlig slik vår oppfatning og tolkning av oss selv og verden rundt oss, i stor grad baseres intuitive vurderinger. Noe som medfører at vi lar oss motivere av feil ting, og tar gale eller mindre effektive beslutninger i forhold til å oppnå lykke.

Jeg ønsker at vi sammen skal komme frem til hva vi tror gjør oss lykkelige, hva som faktisk gjør oss lykkelige, og hva som forhindrer oss i å gjøre oss lykkelige. Fordi det vil gi oss en bedre forståelse av hva som bør motivere oss, og hvordan vi kan ta bedre beslutninger. Har du noen forslag til saker og ting som gjør deg lykkelig eller som du mistenker at du tror gjør deg lykkelig men egentlig ikke? Del dem gjerne. I neste post skal jeg gjenfortelle fakta som viser at de uten barn er mer lykkelige enn de med barn. Og ikke minst at det å få barn faktisk gjør mennesker mindre lykkelige i livet. Følg med.