Month: February 2014

Et lite eksperiment: Lyst til å endre en liten vane?

Det skrives mye som etter hvert skal ut på bloggen. Men jeg er litt både her og der for tiden. Jobben kommer først, og nå har jeg så mye spennende forskning i lomma at jeg nok kan skrive i et halvt år. Så følg med videre. I dag oppfordrer jeg til litt dialog. Jeg inviterer til å teste en metode, og håper så mange som mulig blir med og prøver. Det er helt uskyldig og ufarlig, og sannsynligvis bare til fordel. Jeg håper for øvrig på å høre fra nettopp deg som bestemmer deg for å prøve dette, for å se hvordan det fungerer på andre enn meg.

Som vi vet, handler det sjelden om kunnskap og forståelse av det å få til en endring. Det handler om vaner som tar oss igjennom hverdagen. Gjerne sterke vaner, i kombinasjon med distraksjoner i form av ting som skal huskes og gjøres og rekkes. Lenge har jeg sett på mulighetene som finnes, ved å søke i forskningen på adferd og endring. Mulighetene for å endre vanene man har. Det viser seg at dette er vanskeligere enn jeg trodde. Dessuten er det avhengig av hvilken type vaner vi snakker om.

Forleden kom jeg over en professor som har utarbeidet en superenkel metode hvor man benytter seg av de eksisterende vanene for å lære seg nye vaner. Dette har jeg selvfølgelig testet ut, og det ser ut til at det fungerer bra. Jeg har for øvrig brukt metoden en stund selv uten å være klar over det. Så jeg kan bekrefte at den har fungert i flere tilfeller, i tillegg til å fungere når jeg nå bevisst forsøkte å innarbeide en liten ny vane i hverdagen.

Jeg løper mye, og har ankler som ikke er optimalt skapt for løping. Kiropraktoren min har derfor sagt til meg at jeg må bruke balansebrett for å holde musklaturen i bena ved like. I tillegg til at balansebrett har en god effekt på å få leddene i anklene til å holde seg der de skal være. Jeg har en god stund hatt balansebrett. Men jeg glemmer å bruke det. Ganske irriterende ettersom det er viktig. Det har altså ingenting med latskap eller dumskap å gjøre. Jeg har bare ikke klart å lage meg et system som trigger meg til å finne det frem og bruke det. Det er ikke mer enn 5-10 minutter om dagen som skal til. Altså en liten sak sett i forhold til tiden som brukes på andre ting i løpet av dagen.

For at man skal klare å innarbeide en ny liten vane, er det tre forutsetninger som skal til. Det må være en viss grad av motivasjon til å gjøre aktiviteten som skal utgjøre vanen. Altså lyst. Den andre forutsetningen er evne til å gjøre aktiviteten. Du kan eksempelvis ikke tilegne deg en vane om å ta 50 pushups hver morgen om du ikke klarer pushups. Den siste og her egentlig viktigste forutsetningen, er en trigger. Altså en påminnelse eller utløser som får deg til å huske og gjennomføre aktiviteten. For å forsterke vanen, er det viktig at du “feirer litt” hver gang du har klart å gjøre aktiviteten du ønsker som vane. En liten “YES!!!” til deg selv, en liten seiersdans med vrikk på rumpa, eller et lite uttrop: “BINGO”, “Nailed it”, “Jeg er sjefen” etc. 🙂

Som nevnt har man flere vaner man allerede har innarbeidet i hverdagen. Trikset er å bruke en slik eksisterende vane som trigger for den nye vanen. Du kan altså konstruere den nye vanen slik:

Når jeg har ……., skal jeg …… I mitt tilfelle har jeg laget denne regelen: Når jeg har vært på badet, skal jeg gå på balansebrettet etterpå før jeg gjør noe annet. Stor sett er jeg på badet minst én gang i løpet av kvelden. Enten for å vaske klær, for å gå på do eller for å pusse tenner før jeg legger meg. Et annen vane jeg har er: Hver kveld når jeg låser ytterdøren, skal jeg skru av lyset i gangen. Dette for å huske at jeg har låst døra, og selvfølgelig for å skru av lyset om natten for å spare pærer og strøm.

Andre eksempler kan være:
Når jeg legger barna, skal jeg si at jeg er glad i dem.
Når jeg går ut med søpla, skal jeg se om det er noe papp som også kan kastes.
Når jeg har spist middag, skal jeg pakke treningsbaggen før jeg gjør noe annet.
osv.

Finn gjerne noe du irriterer deg over at du ikke får gjort. Så håper jeg du vil gi det et forsøk. Fortell gjerne hvilken regel du lager deg allerede nå. Og fortell meg og andre hvordan det har gått. Det hadde vært knallkult om vi var flere som fikk til en liten endring i hverdagen vår. Noe som gir støtte for teorien som allerede har hjulpet mange, og som kan læres videre til alle rundt oss. Både barn og voksne. Men husk også at man må jobbe litt i begynnelsen til det går av seg selv og blir en vane. Og husk å feire: YESASS!!!

Lykke til 🙂

Advertisements

Om hvordan vi ser på oss selv: Det perfekte mennesket

Nok en soldatveteran har gått ut i media og beklaget seg over manglende forståelse blant Ola Nordmann, om hva som egentlig er hverdagen til en soldat i utenlandsoppdrag. Han viser til både kritikk og frustrasjon etter det han kaller folks sofaanalyser. I sin artikkel gjør han en forsøk på å si at folk flest ikke er i stand til å forstå. Uansett hvor mye han forklarer. Hans virkelighet er så fjern, at de han forsøker å dele med faller av og blir uinteresserte.

Det som vekker min oppsikt er de mange kommentarene folk kommer med til artikkelen. For der gjentas nettopp det artikkelen handler om. Folk går løs på hvordan han ser på seg selv og sine medsoldater, og på hva de har gjort og ikke gjort i Afghanistan. Hele hans poeng blir bare mer tydelig for meg: Det er ikke bare det at folk ikke er i stand til å forstå. De forstår heller ikke at de ikke er i stand til det selv.

Det er gjort svært mye forskning på dette området. Kahneman og Tversky startet med nettopp menneskelige svakheter i forhold til hvordan man ser på seg selv og hvordan man tolker verden på midten av 70-tallet. De kaller det «heuristics» og «biases». Kort forklart:

Heuristics er vår evne til å fatte beslutninger uten å kjenne til alle fakta for utfallet av beslutningen. Eksempel: I et tilfelle hvor du skal kjøpe ny bil vil du sannsynligvis sjekke priser 2-3 steder før du beslutter et kjøp. Basert på informasjonen (og mange andre faktorer) tar du en beslutning om hvor du kjøper. Du mener selv du har gjort tilstrekkelige undersøkelser til å gjøre et godt valg. Kanskje til og med et riktig valg. Men av de hundrevis av bilforhandlerne som finnes, kan det være du ikke har gjort det beste valget for deg. Man kan si at vi som mennesker tar beslutninger som er «gode nok», men at det svært ofte vil være bedre valg om vi bruker mer tid på å komplettere beslutningsgrunnlag.

Biases er måten vi konsekvente «feil» vi gjør når vi tolker verden rundt oss. Et eksempel er at alle menn, når de blir spurt, vurderer sine kjøreferdigheter til å være bedre enn gjennomsnittet. Noe som i praksis ikke er mulig. På samme måte svarer kun 5% at de i en eller annen prestasjonsjobb yter dårligere enn gjennomsnittet. Hvilket ei heller kan være riktig. Et annet bias er at vi tolker verden basert på det vi kjenner til. Den rammen vi har av erfaringer og kunnskap vi har fått i livet. Forklar meg hva en astrofysikers hverdag består av? Eller hva en nevrologs viktigste verktøy er? Kanskje du danner deg et bilde? For hjernen din aksepterer ikke at du ikke vet. Den søker etter hint og nærliggende kunnskap som kan hjelpe deg med å finne et svar. Det er hjernens oppgave. Samtidig som den forsøker å bruke så lite energi som mulig. Derfor oppstår heuristics og biases.

Min oppfordring er at du tenker to ganger over dine egne meninger i en diskusjon, er det noe du vet? Er det noe du tror du vet noe om? Hva er forutsetningen din for å mene?

Samtidig vil jeg at du tenker over hva du selv ikke vet om deg selv? Hvor god er du egentlig mot andre? Hva indikerer at du gjør ditt beste på jobben? Hva er det om deg selv du ikke forstår at du ikke forstår?