Month: January 2014

Hold “hovedsentralen” ved like: Tips til en frisk og rask hjerne

Absolutt alt du gjør av bevegelser, alle beslutninger du tar, og alle tanker du tenker starter med signaler inne i hjernen din, som videre sendes ut i kroppen. Disse skaper bevegelse, hormoner og videre følelser og tilbakemeldinger som gjør deg i stand til å leve. Hjernen er den aller viktigste funksjonen i mennesket. Hjertet eller andre organer kan i prinsippet erstattes med en mekanisk pumpe, men hjernen kan ikke på noen måte erstattes. Som vi vet, er hjernen som en muskel som blir sterkere gjennom trening og vedlikehold, og våre prestasjoner og evner avhenger av hvor flinke vi er til å pleie den godt.

Brainy3

Et samarbeid mellom Universitetet i California, Yale og Karolinska institutet omhandlende hjernen aldringsprosesser og demens, har gitt fantastiske innsikter i ulike faktorer som påvirker hjernen vår. Forskningen har tatt for seg eldre mennesker, men det har vist seg at funnene også gjelder for yngre mennesker. Både små og eldre barn. Her kommer derfor noen tips til hvordan du kan bidra til at barna dine tar vare på hjernen sin, eller hvordan du selv kan investere og sørge for at “hovedsentralen” er oppdatert til oppdraget er over.

Digresjon: Jeg er lut lei alle punktlister som florerer på nettet, så de ulike faktorene i denne artikkelen kommer uten nummer og uten en klar overskrift. Det er en av privilegiene man har når man skriver selv.

Til saken. Jo mer du utfordrer hjernen, desto sterkere og mer allsidig blir den. Nye oppgaver og stimuli fører til at hjernen danner nye og sterkere hjerneforbindelser. Dette gjør deg bedre til å gjennomføre oppgaven neste gang, og til å løse mer komplekse oppgaver bedre. Om du har lest bloggen Intervensjon tidligere, eller lest noe som helst om hva som er bra for deg, vil du nok allerede ha en idé om hva som kommer. Derfor er det gledelig at forskningen oppsummeres med at man ikke trenger å sitte i timevis med hjernetrim. Selv små utfordringer og uvante aktiviteter har positiv effekt. Som å pusse tenner med motsatt hånd, sette deg på en annen plass enn du er vant til på jobb eller på favorittkafeen, eller endre rekkefølge på hvordan du normalt gjennomfører deler av dagen din. Poenget er å bruke sansene dine, og for at disse skal aktiveres, må du sørge for at autopiloten ikke får råde.

Mitt personlige favorittpunkt er selvfølgelig utfordringer av den fysiske arten. Trening, trening og mer trening er noe av det beste for hjernen vår. Fra en halv times kondisjonsøkt ved moderat intensitet og til de hardeste lange øktene. Hjernen elsker det. Ikke bare styrker man hjerneforbindelser, men trening leder til at hjernen styrker forbindelsen mellom hjernecellene og danner nye hjerneceller. Spesielt påvirker trening sentrene for hukommelse og innlæring. Trening gjør deg altså bedre på læring generelt. Det lyder vakkert i mine ører.

Skal man få maksimalt ut av treningen fra et fysisk perspektiv, krever det hvile. Kroppen brytes ned under trening, og bygges opp igjen gjennom restitusjon. På den måten er søvn bra for mange ting. Også for hjernen vår. Dårlig eller lite søvn svekker evnen til å tenke klart, konsentrasjon og evnen til oppgaveløsning. Årsaken er at mangel på søvn påvirker frontallappen som er senteret for tankevirksomhet og dømmekraft. Behovet for søvn varierer noe fra person til person. Men annen forskning som har tatt for seg prestasjon og søvn viser at de aller fleste av oss fungerer optimalt først etter 7 timers søvn. Det er først da man har fått den dype søvnen som hjernen har behov for.

sleep-stages

Motsatt av søvn og hvile finner vi stress som direkte skadelig på hjernen. Stress dreper hjerneceller. Stress over lengre tid krymper hjernen (ja, fysisk). De delene av hjernen som påvirkes mest er hukommelse, innlæringsevne, selvkontrollen og senterne for følelser. Dette gjelder nødvendigvis både barn og voksne, men ofte er det de voksne som leder barna sine inn i stressende hverdager. En av de beste formene for avstressing er meditasjon som blir tema for neste blogginnlegg. Meditasjon er ikke en masse hokus pokus. Man kan lære seg enkle teknikker som gir deg umiddelbar følelse av ro og mestring. Mer om det senere.

Multitask

Som andre muskler, blir hjernen sliten og stresset under massiv påvirkning. Mange tror at de er gode på multitasking, og at de er effektive når de jobber samtidig som det skjer en masse annet rundt dem. Dette er en stor misforståelse. Hjernen kan kun prosessere én oppgave av gangen. Multitasking er ikke noe annet enn hopping mellom ulike oppgaver, noe som gjør deg helt ute av stand til å fokusere dypt på oppgavene. Noe så enkelt som å arbeide mens man hører på musikk kan være forstyrrende og gjøre hjernen fortere sliten. Litt flåsete kan vi si at det å tenke grønt er bra. Det å være ute der hvor det er roligere enn i bymiljø eller i områder med støy beroliger nervesystemet og virker avstressende. Faktisk har fargen grønn den samme effekten i seg selv fordi den krever mindre mental energi og nullstiller hjernen. Kombinasjon av lett mosjon i skogen, eller i en grønn park hjelper hjernen din til å restituere og gjøre seg klar til neste oppgave.

En av de andre virkelig positive effektene på hjernen er å være sosial. Det sier seg selv, man må være tilstede, man blir utfordret av andres tanker og diskusjoner, man må gi av seg selv og vurdere ulike tilsvar på tiltale. De delene som styrkes av sosial omgang er hukommelsen, selvkontrollen og oppmerksomheten. Faktisk forteller forskningen om testepersoner som ble satt sammen med andre for å diskutere et tema, etterpå var betydelig raskere til å behandle informasjon og huske enn testpersoner som hadde vært alene en stund før samme oppgave ble gikk. Et sosialt liv halverer risikoen for demens, noe som i seg selv er nok til at jeg heller velger å besøke en venn fremfor å se på tven.

Denne spesifikke forskningen sier ingenting om TV-titting og utvikling av hjernen. Dog vet jeg tilfeldigvis om forsøk som er gjort hvor folks hjerneaktivitet er skannet mens de ser på TV. Disse viser at hjernen under TV-titting inntar en tilstand ganske lik tilstanden under søvn. Likevel oppnår man ikke fordelene man har ved søvn, så TV-titting er på mange måter bortkastet tid om man skal sette verdi på tiden man bruker på ulike aktiviteter. Når det er sagt er tv-programmer med lærerikt inneholdt i form av å være utfordrende og engasjerende positivt påvirkende.

Hjernens drivstoff er primært glukose og oksygen. Glukose er sukker, så til dere som tviholder på lavkarbodiett over tid: Husk at dere skal ha en hjerne som fungerer når dere blir gamle. Det hjelper lite å være slank om man er hjernedød. På den andre siden handler det heller ikke om å lesse på med sukker for å bli smartere eller klarere i hodet. God mat og gode næringsstoffer finnes i blåbær, fet fisk, omega-3, avokado, olivenolje og nøtter og frø. Med andre ord de sunne fettkildene. Pass på at de er en del av kostholdet ditt, samtidig som du balanserer mengden fett med karbohydrater og proteiner.

Kort oppsummert er det å ha det behagelig og gjøre det samme dag inn og dag ut lite utviklende. Det å utfordre seg litt på alle områder, litt hver dag, er veldig bra for deg. Samtidig må man kombinere det å stresse ned, sove godt og restituere seg.

Advertisements

Dum og dummere: Hvordan du kan sikre deg å bli dum som en stokk når du blir gammel

Jeg innbiller meg at mange syns det å lese om hjernen er kjedelig, og det er med overlegg jeg har unngått å nevne den i overskriften i artikkelen. Faktum er at dette er del én av to som skal handle om hjernen. Men ikke slutt å lese, jeg skal fortelle hvordan man kan få dummere barn og hvordan du selv kan sørge for å bli skikkelig dum som gammel. Eller unngå det om du heller vil det.

Innsikt og forståelse av hjernen har nærmest eksplodert gjennom nevrovitenskap på grunn av teknologisk utvikling. Man får stadig større og bedre muligheter til å måle hjerneaktivitet, og kartlegge hva som skjer inne i hjernen vår når vi gjør ulike aktiviteter.

En av nevrovitenskapens forskere er Dr. Merzenich ved universitetet i California i San Fransisco. Han bruker eksempler fra forskning gjort på rotter, hvor han forteller at man kan trene opp en helt ny ferdighet hos en rotte. Rotta løser en oppgave, og den får en belønning etterpå. Etter 100 gjennomføringer kan rotta gjøre oppgaven perfekt og svært raskt. Etter 200 ganger kan den huske hvordan oppgaven skal gjøres nesten resten av sin levetid. Rotta har altså innarbeidet ferdigheten til en vane. Den kan gjennomføre oppgaven helt automatisk fordi den har endret hjernen sin. På samme måte har et menneske tusen av slike vaner. Som det å bruke en penn, eller skrive på et tastatur. Ferdigheter som etter tusenvis av gjentakelser er blitt «hardkodet» i hjernen slik at vi vil kunne dette så lenge vi lever.

Image

For svært trente spesialister, som profesjonelle musikere, kan vi faktisk se endringene i hjernen ved å bruke såkalt MRI skanning. Fløytespillere, for eksempel, har spesielt utviklede områder som kontrollerer fingre, tunge og lepper. De har «forandret» hjernen slik at den er tilpasset og støtter svært høye prestasjoner.

Dyktige forretningsfolk, på lik linje med musikere, er svært trente spesialister som også har forandret hjernene sine. En godt voksen og dyktig leder har ferdigheter en yngre person som akkurat har begynt som leder, ikke har. Den erfarne lederen har tilegnet seg en mengde evner og ferdigheter. Denne typen spesialister er det komplisert å skape, og vedkommende er selvfølgelig verdifull for sin arbeidsgiver. På en annen side har hans spesialisering en indre rigiditet. Den samlede erfaringen han har over lang tid, gjør han også mer og mer motstandsdyktig mot endringer.

Så hvordan kan man overkomme dette dilemmaet, da? Hvor man på den ene siden må endre hjernen sin over tid for å bli dyktig, samtidig som man blir mer og mer motstandsdyktig mot endring?

Svaret er å holde hjernens maskineri for læring i gang. Når man er ung, er nesten alt man gjør adferdsbasert læring. Ungdomsårene er en svært verdifull «plastisk» periode. «Plastisk» brukes som begrep på at hjernen er i utvikling, noe den er hele livet. Likevel er den i ungdomsårene mest formbar, fordi man ikke er så utviklet som et voksent menneske med en hjerne «full» av vaner (erfaringer).

Image

Bruker du ikke hjernen på nye ting, og på å utfordre den ytterligere, starter den å dø. Den virkelige utviklingen av hjernen begynner å stoppe opp for menn rundt 30 år, og noe senere for kvinner. Folk feiler rett og slett med å aktivisere hjernen sin. Dette læringsmaskineriet holdes kun i gang av læring, så har du et liv hvor læringskurven er flat. Kjøp deg et spanskkurs, eller begynn å spille gitar! Lær deg å strikke eller lær deg avansert statistikk (som meg).

Du har sikkert sett eldre mennesker og hvor lite aktive de er mentalt. Hvor lite kreative og sprudlende de blir om de ikke holder hodene sine i gang. Faktum er at de som aktivt utfordrer seg selv mentalt fra de er godt voksne, har 50% mindre sjanse for å bli demente. Snakk om en god pensjonsinvestering.

I neste blogginnlegg skal jeg skrive om hvordan du helt konkret kan investere i hjernen din. Hvilke aktiviteter som er bra, kosthold og ikke minst hva du bør holde deg unna.

Fortell meg gjerne hva du kunne tenke deg å lære neste gang du vil ta opp noe nytt?

Image