Month: November 2013

Om sjakk og læring: Feil fremover!

Sjakk
Sjakk er på nesten alles lepper om dagen. Magnus Carlsen hylles daglig i media som geni, modell, kjekkas, sjarmør og supermenneske. Jeg bryr meg ikke veldig om hvorfor sjakk plutselig er så populært, og jeg er selv ikke fryktelig engasjert i selve spillet. Dog er jeg veldig interessert og imponert over hva vi kan lære av sjakkmiljøet.

Etter tredje runde mellom Annan og Carlsen så jeg et TV-intervju med flere barn som deltok i junior NM i sjakk, som selvfølgelig fulgte tett med på stormesternes kamper. Barna hadde mange meninger og synspunkter om dette, men intervjueren spurte også om hvordan NM hadde gått for de ulike ungene. Spesielt fasinert ble jeg av ei jente i 8-10årsalderen. Hun fortalte at hun hadde tapt alle partiene hun hadde spilt. Intervjueren spurte om ikke hun syns det var kjedelig, hvorpå jenta svarer kontant at det fortsatt var gøy å spille sjakk. Journalisten spurte hvordan det kunne ha seg, at det fortsatt kunne være gøy når hun hadde tapt alle sine kamper. Svært reflektert svarte jenta at sjakk primært handler om å forstå sine svakheter. Og at det handler om å lære av de feilene man gjør. For det er først da man blir bedre.

Alle ungene som spiller sjakk på dette nivået noterer ned alle sine trekk. Og det av den enkle hensikt at de går igjennom hele spillet etter det er ferdigspilt. For å kunne lære, se muligheter og bli bedre. HELT FANTASTISK! Med en så systematisk tilnærming til læring er det ikke rart at disse barna knuser enhver voksen selvlært person i sjakk (de fleste barna lo når journalisten spurte om de var bedre enn sine foreldre).

Etter å ha gjort litt research fant jeg at tilnærmingen til læring gjennom å feile er en selvfølge i sjakkmiljøene. Det er en del av grunnforståelsen, og høyst implementert i treningsopplegget de har.

Se gjerne rundt deg I de miljøene du ferdes. Hvordan ser man på det å feile der? Har du barn andre idretter enn sjakk, forsøk å se hvor tydelig dette kommer frem. Jeg tør nesten vedde penger på at det du finner er uklart, motstridende, eller kanskje motsatt: Det er feil å feile. Man får kjeft for å feile. Feil er ikke bra. Det man lærer av det, er at man ikke må prøve så hardt at man feiler, eventuelt tys det til juks så feil ikke oppdages.

Fail

Om man ser på samfunnet som helhet, er feiling nedverdigende. Man blir pekt på, ledd av og nedverdiget når man gjør feil. Dette har medført at de fleste av oss assosierer det å ta feil eller gjøre feil med noe negativt, og vi reagerer fysisk når noen påpeker våre feil eller når vi forstår at vi har feilet åpenlyst. Her er det bare å begynne å jobbe med en gang. Med deg selv, og spesielt med barna dine om du har noen. Nedenfor finner du syv punkter som hjelper deg å forstå hva du kan gjøre for at du skal vokse når du gjør feil. Forhåpentligvis vil du tenke mer på dette fremover, og også forsøke å utfordre uten frykt for å feile.

1. Avvis nedlerlag. Det er ikke noe galt med deg som person når du gjør feil. Det er metoden eller innsatsen din. Ta ansvar for dette, men avvis tanken om personlig nederlag.

2. Se på feil som en avgrenset hendelse. Som sagt er det ikke deg som person som er årsaken til at du har havnet i en varig situasjon hvor du feiler hver gang. Det er en midlertidig situasjon som har oppstått, og du har muligheten til et annet utfall neste gang. En feil er avgrenset til det som er skjedd, og har ingen sammenheng med det som vil skje i fremtiden.

3. Se på feil som en del av et større bilde. En enkelt feil er uvesentlig i en helhet. Om du stryker på en prøve har du ikke strøket i livet. Om du ikke klarer å gjennomføre en planlagt treningsøkt forblir du ikke dårlig trent resten av livet. Derimot må du ta med deg feilen, se på hva som er årsaken og bruke den til å gjøre en bedre innsats neste gang.

4. Vær realistisk. Dette er et viktig punkt. Alt for mange starter store prosjekter med håp om å se umiddelbare resultater. Det meste av hva man ønsker å oppnå i livet tar tid og krever mye. Du kommer til å møte på utfordringer, så du kan like godt forberede deg på motgang og feil fra første stund. Da er du bedre rustet til å reise deg igjen og fortsette. Noe klokere enn du var før du falt. Husk for øvrig at det perfekte er det godes fiende.

5. Fokuser på dine styrker. Du må helt klart søke å forbedre deg på avgjørende svakheter som står i veien for at du kan nå dine mål. Men du trenger ikke utvikle deg til det perfekte på alle områder. Det tar for lang tid, og det er ikke nødvendig for å komme dit du vil. Hold fokus på det som er dine styrker, og bygg videre på disse.

6. Prøv ulike metoder. Det gjelder for alt, for å optimalisere må du ha forsøkt å gå flere veier. For du kan ikke vite hva som fungerer aller best før du har prøvd. Dessuten er det ikke sikkert det som fungerer for andre er det som fungerer best for deg. Selv om det tilsynelatende fungerer greit.

7. Vær tålmodig. Husk at prøving skal ta tid. Det er lite som fungerer optimalt etter ett eller få forsøk. Læring skjer i forsøkene og når du etter forsøket forsøker å forstå hva som ikke gikk. Akkurat som sjakkspillerne analyserer sine spilte spill. Jeg skriver ofte om refleksjon, og det er hva det handler om for å utnytte sine feil til læring.

Oppsummert: STOP AND THINK!

Lykke til.

Advertisements

Oppsummering: “Helvetesuka” 2013

“Han kom, ble svett, og dett var dett.”, sa Fleksnes om hva som kom til å stå på grava hans. Ikke bare-bare det, spør du meg. I hvert fall ikke når man finner glede i det å bli svett gjennom fysisk trening. I en periode før denne uka har jeg slitt med motivasjonen, noe som var bakgrunnen for å gi meg selv en skikkelig utfordring for å finne igjen gleden og motivasjonen. Det høres kanskje ut som en merkelig tilnærming. Men det er noe med å gi skikkelig gass og føle mestring som funger for meg:

Mandag: Joggetur morgen (4km)
Tirsdag: Joggetur morgen (4km) + styrkeøkt etter jobb
Onsdag: Joggetur morgen (6km)
Torsdag: Joggetur morgen (4km) + styrkeøkt etter jobb
Fredag: Joggetur morgen (4km)
Lørdag: Joggetur morgen (6km) + styrkeøkt ettermiddag
Søndag: Joggetur morgen (4km) + styrkeøkt ettermiddag

Jeg tar buss til jobb kl 0700, så joggeturen har stort sett startet kl 0600 og vart i 25 minutter. Samtlige løpeturer har vært i veldig rolig tempo, og samtlige styrkeøkter er høyintensive intervalløkter med kettlebells, kroppsøvelser og noe vekter. Nå var det gjennomføring som var fokus denne uka, og jeg har ikke gått ned et gram i vekt, men midjen i omkrets (over navel) har krympet med 2,5 cm.

Når jeg nå ser tilbake på uka, har det gått veldig fint. Null stress egentlig. Nøkkelen er å ha tatt alle beslutningene om gjennomføring på forhånd, og forberedt alt som trengs. Som å legge frem treningsutstyr, ha mat tilgjengelig så man får spist før og etter trening, samt ha muligheten til å kjøpe ny løpetights når den gamle brenner opp…… Ja, jeg la den til tørk over vedovnen en morgen og fyrte opp på kvelden uten å flytte den. 🙂 Shit happens, og det må man bare forvente. Og ta det med et smil for å komme seg videre. Poenget er at man må sørge for å unngå å gi seg selv unnskyldninger. Det skal være NO EXCUSE, TRENING ER PLANLAGT. Kommer tanken: “Skal jeg trene i dag da..?”, så skal svaret kontant komme: “Hæ? Skjønner ikke spørsmålet!”. Så må man visualisere. Hver kveld har jeg sett for meg at jeg våkner, at jeg føler meg trøtt, men står bestemt opp, finner meg et glass vann, og hopper rett i treningsklærne. Når jeg så står på trappa er jo alt greit. Og turen er alltid bare deilig.

Forresten ble den nye tightsen en vintertights fra Nike som har deilig foring. Det hadde ikke den forrige, så jaggu kom det ikke noe godt ut av tightsbrannen også.

IMAG1981

Så til resultatet. Jeg har hatt fokus på å kose meg med treningen denne uka. Godt planlagte økter med variert innhold (foruten løpeturene som har vært fordelt på 2 ruter). Jeg har forsøkt å ikke bare plukke ut øvelser jeg jeg liker, men pakket inn de “verste” med favorittøvelsene mine. Som for øvrig er like harde de, så misforstå meg rett. Men noen øvelser er bare kulere å gjøre.

Fredag kveld var jeg helt pudding ferdig. Men arbeidsdagen var knallhard, så jeg tror kanskje det var hovedårsaken. Ut over det har jeg følt meg dritbra. Masse energi, godt humør, ok+ med overskudd og masse treningslyst. Så uka har gjort meg godt:

IMAG1994

Det føles kjempenaturlig å flekse for kamera med selvutløser :-p (som alltid iført min superdigge Aclima Woolnet)

Treningen videre blir nok mye likt det jeg har gjort denne uka. Jeg skal fortsette med morgenøktene, da disse koster veldig lite, og gir veldig mye. Så blir det å legge inn styrkeøkter med fokus på bevegelighet og styrke i hele kroppen = mye core, og en del baseøvelser.

I crossfitens ånd forsøkte jeg i dag på en egenkomponert såkalt AMRAP (As Many Rounds As Possible) utendørs i sola:
5 x Knebøy med løft over hodet (hadde med meg ei lecablokk som jeg brukte som vekt)
Løpe 150 meter
10 Box Jumps (hadde med meg 50cm “boks”)
10 Push Ups
Løpe 150 meter
-> tilbake til toppen

Det ble 6 runder. Slitsomt, og veldig gøy. Dette blir det mer av.

Kort summert kan man vel si at helvetesuke er alt annet en jævelig. Det gjør bare godt. Og nå føler jeg meg topp motivert til å trene ut dette året. så får vi bare se på vær og vind i forhold til om jeg må krype til korset og komme meg inn  på et treningssenter jeg også..

Snakkes!

Mirror, mirror on the wall: Om fleksing i speilet.

Mirror

Alle de som har trent ved et treningssenter har sett dem. Disse guttene og jentene som står i speilet å nyter synet av seg selv. De flekser muskler, de snur og vender på seg samtidig som de strammer og suger inn det som suges inn kan. Forkastelige, selvopptatte, ekle og teite. HÆ!!! Hvorfor det? Det er du som tenker dette om dem som er teit.

All form for god læring krever feedback. En statusrapport på hvor du står i forhold til målet ditt. Mangel på feedback er årsaken til at mange tror og ikke vet at de står på stedet hvil, eller beveger seg bort fra målet. Enten målet er bevisst eller ikke: Målet de burde hatt er ikke kjent. For hvem er disse folka i speilet? Jo, det kan jeg fortelle. Det er de som er bevisst seg selv. De er bevisst sitt mål, og sine ønsker for hva de vil være. Med høy sannsynlighet jobber de hardt for å nå sitt mål. Og det de gjør der i speilet er å reflektere om hvor de er nå. Enten de er på vei, eller de har kommet dit de vill. Jeg tror du kan lære litt av dem. Ved å være din egen kritiker du også. Enten du er der du skal være eller ikke. For bevisstheten om hvor du er, er nyttig i forhold til hvor du er i stand til å komme. Egentlig skal vi bekrefte for de som står der i speilet hva de ser. «Jeg ser du jobber hardt». «Det ligger mye bevissthet bak den kroppen der». «Stå på». For alle som speiler seg søker bekreftelse eller svar. På om de er på vei eller har kommet dit de vil. Det er så mye mer enn de som ikke speiler seg. De som ikke vil se seg selv eller mener det er unødvendig. Det handler om at de ikke forstår, og det er ofte nettopp det eller deres misunnelse som former en negativ holdning til dem i speilet. Fy på dere. Forsøk å forstå heller enn å dømme. For hva er egentlig problemet med dem i speilet? De gjør da virkelig ikke deg noe!