Month: October 2013

En mil..

En mil..

Det er ikke mila som er målet, det kunne vært kortere eller lengre. Det er turen som er målet, det å være ute på tur. Målet er heller ikke å bli sliten, anpusten eller trett. Målet denne gangen er at turen skal være lett. En lett tur som tar en stund gir så ufattelig mye tilbake. Både underveis og på turen tilbake. Naturlig nok er det også en god følelse å komme hjem. Til varme, mat og til å sette seg litt igjen. Jeg kaller det å rense hodet. Og ha tid til å tenke på det jeg måtte ønske. Eller bare nyte omgivelsene, som lukter og synsinntrykk. Det skjer noe med kroppen når den får jobbet litt lett. For meg resetter den seg rett og slett. Jeg blir lettere til sinns, jeg føler behag og en slags herlig brus. Løping for meg er rett og slett en sunn rus.

running winter

Løp for livet. Hilsen Tom

Motivasjonen bak bloggen Intervensjon: Hvorfor endring og streben?

Jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke har tatt meg bryet tidligere. Det er helt merkelig at jeg ikke har tenkt på å forklare hvorfor jeg er så opptatt av at folk skal endre seg å strekke seg etter noe mer. Som sagt kan jeg ikke forklare hvorfor jeg ikke har tenkt på dette før, men her kommer forklaringen, omsider.

Selvbilde 

Øverst av alt i livet setter jeg glede, tilfredsstillelse og spenning. For meg selv, og for de rundt meg. Motsatsene av disse er sorg, utilfredshet og kjedsomhet. Nå er det sånn at vi mennesker har en hel del underbevisste mekanismer som slår inn i gitte situasjoner. En av disse er at vi er svært tilpasningsdyktige. En annen er at vi inntil en viss grad alltid vil forsvare nåsituasjonen som «den beste». Dette er derfor man ofte hører: «Nei, det ble ikke noe tur til syden i år. Men det er jo deilig å være hjemme også da (med ekte Norsk sommer.. Ja, veldig). Jeg har også hørt historier som den om et femte medlem i The Beatles som var med en liten stund helt i oppstarten av bandet. I ettertid av all suksessen Beatles høstet, har han uttalt til media at det var bra han ikke ble med, da han hadde det bedre nå enn han ville hatt som medlem i bandet.

Kombinasjonen av at vi ubevisst forsvarer nå-situasjon og at vi mennesker ubevisst skyr endringer, (link) fører til at de aller fleste av oss innfinner oss med den vi er blitt og omgivelsene vi har havnet i. Til tross for at mange jager suksess i form av karriere, trener hyppig og driver med ulike former for selvutvikling, er det svært mange som ikke gjør det. Opplever du at alle rundt deg gjør det, så er forklaringen ganske enkel. Vi kopierer hverandre i sosiale kretser, vi tiltrekkes de som er like oss selv og frastøter oss de som er for ulike. Det vil si at i de kretser hvor det ikke er kultur for disse tingene, er det også ganske fraværende. Jeg beskriver ting nå ganske sort hvitt, selv om det er graderinger der ute i virkeligheten, fra det ekstreme i den ene enden og til det ekstreme i den andre. De som er i den øvre delen av skalaen er de som har lært seg høy grad av selvkontroll. De trosser disse underbevisste blyloddene vi er utstyrt med fra fødselen, de klarer å holde seg gående til tross for dårlig vær og motstand. Og ikke minst er de gode på å evaluere det de gjør så de kan øke innsatsen ytterligere om de mener det må til.

Vi sier at ca. 20% av befolkningen har en godt trenet egenkontroll. Men ettersom selvkontroll må trenes, kan man ha høy grad av selvkontroll på ett område og total mangel på det på et annet. De som er bevisst hva som skal til for å oppnå selvkontroll klarer å kopiere denne fra et område til et annet, men dette krever en bevissthet rundt dette som de færreste har.

Noe av det mest motiverende for mennesket er å føle mestring. Det motsatte av mestring er feiling og skam over det å feile. Mestringsfølelse er en kombinasjon av reaksjoner i kroppen vår. Reaksjoner som starter i sentralnervesystemet og kjeder seg videre i andre organer. Kort sagt skaper mestring glede, stolthet, opphisselse og tilfredsstillelse. Det fremmer læring, videre mestring og utvikling. En form for positiv spiral som får oss til å føle et stort behag. Fascinerende nok har dette nok en positiv effekt. Glede får hjernen vår til å utvikle seg og bli bedre. Dette vil igjen gi deg avkastning i forhold til å unngå situasjoner og hendelser som skaper ubehag av små og store former.

Min misjon er å dele kunnskapen jeg har og tilegner meg. Det er så mange som er ulykkelige der ute. Som mangler kunnskap i forhold til hvordan de best mulig kan spille på lag med seg selv. Og det er så mange der ute som lever med ønsker om andre liv enn de lever, med mer innhold og med mer mening. Og det er disse jeg ønsker å dele kunnskapen med.

Jeg mener det er trist at denne vitenskapen ikke er en del av undervisning i skolen. Noe er, men på et alt for høyt nivå (universitet/høyskole). I USA står Carol Dweck bak et program som er døpt «Brainology». Her lærer barna om begrensningene og mulighetene hjernen vår gir. Et program som har medført en massiv forbedring i karakterer på alle trinn i skolen, fra barneskole helt opp til Yale University. Et program som fremmer mestring hos svært mange barn, som ellers ville sett på seg selv som begrensede, og i verste fall dumme.

Så det var det. Da vet du hvorfor.

Om depresjon: Her kommer den mørke kalde fæle tida..

Klokka er 0718 og jeg sitter på bussen på vei til jobb. Jeg føler meg rett og slett litt som en muldvarp som har fått litt for lite søvn.  Det er helt mørkt ute, det er blitt skikkelig høst. Temperaturen har beveget seg ned mot null grader, og energinivået både hos meg og de andre på bussen er lavt. Det er ikke rart man blir litt smådeprimert. Men hvorfor er det slik?

Ser man til statistikken her til lands, er høsten og vinteren høytid for sykdommer forbundet med depresjon. Ser man på ytterligere alvorlige data, er også dette høytid for selvmord. Og forskjellen er signifikant fra land lengre sør for oss, som har lengre dager og mer lys i denne tiden. Til tross for at vi vet om dette fenomenet, blir i like stor grad tatt av denne mørke kalde fæle tida hvert år. Kanskje til og med uten å vite hvorfor den oppleves som den gjør. Jeg skal nå gi deg deler av forklaringen.

Vi vet at hjernen vår er programmert til å spare energi, og at den søker det som er lett og kjent for å oppnå dette. Mekanismen som får oss til å søke til det som er lett og behagelig, er utskillelse av hormoner som gir oss en god følelse. Serotonin og endorfin. På samme måte skiller hjernen ut kortisol når ting er vanskelig, truende, skummelt og hardt. Kortisol øker stressnivået i kroppen. Det er for at vi enten skal bekjempe eller flykte fra situasjonen med umiddelbar reaksjon.

crazyDog

Cognitive ease, eller kognitiv letthet (enkelt oversatt) er et begrep brukt om det å føle behag og ro. Som diskutert så mange ganger før, er ikke dette det beste for oss. Fordi det innebærer egentlig at vi lar være alt som er ubehagelig, slitsomt og krevende. Som tross alt veldig mye i hverdagen faktisk er. Men tenk deg selv, når ting går bra for deg. Når planene dine fungerer, du møter lite motstand du ikke kan håndtere og du får det som du vil. Det er da du føler deg bra, ikke sant. Når man møter motstand, ting er vanskelig og hardt er det langt vanskeligere å stråle i humør og smile fra øre til øre. Og det er dette som skjer om vinteren. Mørket krever mer av oss mentalt. Det er vanskeligere å se, Vi får færre positive inntrykk. Visste du at bare det å se på fargen grønn gir hjernen velbehag? I mørket klarer du ikke skille grønn fra oransje eller svart. Skal vi få behagelige inntrykk og opplevelser i denne tiden, må vi belage oss på å bruke de andre sansene våre. Som vi i langt mindre grad er vant med å la tilfredsstille oss i dagens samfunn.

Denne tiden medfører også lavere temperatur. Nok en faktor som sliter på oss, i form av at kroppen vår krever å holde en viss temperatur for å fungere. Kulde aktiverer underbevisst en frykt i oss som skal få oss til å søke varme. Når vi fryser får vi altså en aldri så liten lekkasje av kortisol i hjernen, som legger beslag på vår kognitive kapasitet som igjen gjør det vanskelig å «se det positive» i livet.

Kombinasjonen av mye aktivitet i hodet, som følge av at mekanismene i kroppen vår forsøker å «hjelpe» oss ut av mørket og kulda og inn i lys og varme, medfører at du blir fortere sliten. Vi opplever å være mer slitne, og ha mindre energi. Dette fører igjen at du kanskje føler du får gjort mindre enn du føler du bør, du er ikke på topp i det du driver med, noe som utløser nye reaksjoner og følelser av negativ art.

happy dog

Jeg har stor respekt for de som virkelig kan psykologi og nevrologifagene, og jeg er ydmyk i forhold til at folk lider av depresjoner med langt dypereliggende årsaker enn jeg her er inne på. Rådene jeg skriver videre, vil uansett hvem du er og hva du sliter med kunne hjelpe. Fordi de i sin enkelthet påvirker i motsatt retning av utfordringene jeg over har belyst.

Helt naturlig, er det å kle seg riktig og godt første tips. Det hjelper ikke å gi seg hen til kulda. Mange lar forfengeligheten komme først, i form av at de ikke kan bruke lue, de syns vintersko er ufint og at store jakker får dem til å se tykke ut. Er du en av disse, så må du nesten takke deg selv. Nå vet du hva som skjer inni hodet ditt når du fryser, og satt på spissen: Frysing får deg til å bli mindre effektiv i hodet, og du vil ikke være i stand til å yte ditt beste. Husk at hjernen er en muskel. Tar du 100 pushups om morgenen før jobb, er det lite sannsynlig at du setter ny rekord i pushups i løpet av arbeidsdagen. Får du derimot en morgen uten, er sannsynligheten for at du klarer mange i løpet av dagen større.

Smile

Søvn. Helt fersk forskning viser at 90% av oss trenger 7-8 timers søvn for å yte vårt aller beste i løpet av dagen. 5% trenger mer, og 5% trenger mindre og kan klare seg med 5-6 timer. Med andre ord er det 1 av 40 som trenger mindre, og ikke vær så naiv å tro at det er nettopp deg. Søvn er et primærbehov, det er hjernens restitusjonstid og helt avgjørende for hvor godt den håndterer utfordringer. Som nettopp mørke og kulde. Kombinasjonen av mørke, kulde og for lite søvn. Altså mindre enn 7 timer, gjør deg til et urmenneske rent kognitivt. Autopiloten i hjernen din vil med stor sannsynlighet styre deg langt mer enn ellers, du vil være i stand til å fokusere langt mindre, og komplekse tankeprosesser vil gå tregere og føles tyngre.

Fokus. Som nevnt over, blir vi som urmennesker når hjernen vår er sliten. Vi har alle opplevd oss selv og andre som sure og mutte vesener som kommer hjem fra jobb, dumper ned i sofaen og kun eksisterer. Som du lærte på skolen er -1 og +1 lik 0, og det gjelder også her. Klarer du å fylle på med hormoner som skaper velvære, vil kulde og mørke føles litt lettere. Det høres kanskje flåsete ut, men faktum er at mye kan gjøres gjennom «å tenke positivt». Hver morgen har du et valg. Du kan velge å grue deg til å gå ut i kulde og mørke, eller du kan bestemme deg for ett eller annet positivt ankerpunkt i dagen du kan se frem mot. Om det er lunsj med hyggelige kolleger, noe spennende du skal gjøre, middagen du skal spise etter jobb, eller et tv program du liker. Bruk det. Si det til deg selv: «I dag gleder jeg meg til…». Et godt dokumentert tiltak til, er å føre en «takknemlighetsdagbok» hver kveld. I denne kan du skrive opptil tre ting du er takknemlig for eller setter pris på ved dagen i dag eller livet generelt. En gruppe mennesker i et eksperiment ble observert i det de benyttet seg av en slik, og viste umiddelbare resultater i forhold til humør, livsglede og energinivå. Årsaken til dette, er bevissthet og refleksjon rundt det positive i hverdagen. Dette forsvinner ikke selv om det er mørkt og kaldt, men det er vanskeligere å se og huske på det. Ved å «justere balansen» mellom positivt og negativt, vil du derfor bli bedre i stand til å holde deg på topp også høst og vinterstid.

Gi det et forsøk, så kommer jeg straks med en ny post omhandlende generell god behandling av hjernen både gjennom kosthold og livsstil om noen dager.

Hva gleder du deg til med dagen i dag? Selv gleder jeg meg til trening, og å synke ned i godstolen etterpå med en kopp varm te. 🙂

Fra spøk til alvor: Det viktigste du trenger å vite i livet.

Alle vet at vi tenker. På hva vi skal gjøre, på hva vi gjør og på hva vi gjorde. Det du må vite, er at hjernen tenker også uten at du merker det. Prøv å la være å tenke på svaret på 2×2. Det går ikke. Hjernen kan ikke slås av, men du trenger ikke være bevisst hva den tenker hele tiden, den går på autopilot. Om du derimot ønsker å tenke på hva den tenker, benytter du en annen «del» av hjernen som er den reflekterende hjernen. Og her kommer poenget. Vi mennesker er skapt for best mulig å kunne overleve. Automathjernen krever svært lite krefter for å fungere. Mens den reflekterende hjernen krever svært mye. Samtidig er den automatiske hjernen mange hundre prosent sterkere enn den reflekterende. Dette er hvorfor det er vanskelig å gjøre det som er fornuftig men vanskelig. Automathjernen gjør som du er vant til, det som er enklest og det som gir best utfall for oss her og nå. For å “overleve” her og nå, det vil si å spare på kreftene.

ImageDet viktige er at du er klar over at det fungerer på denne måten. Da er du nemlig i stand til å håndtere utfordringene dette medfører på en bedre måte. Tenk deg selv. Når du er sliten, hvor vanskelig er det ikke da å holde konsentrasjonen oppe? Konsentrasjon er den reflekterende hjernens ansvar, og denne krever mye mer av oss enn autopiloten. Når vi blir slitne, tar autopiloten over mer og mer, og vi klarer ikke konsentrere oss like godt.

 

Andre ting som krever noe av den reflekterende hjernen er:

  • Pensjonssparing -> fordi vi lever i nuet og automathjernen ser ikke verdi frem i tid
  • Trening -> fordi vi lever i nuet, trening er slitsomt og autopiloten ser ikke verdi frem i tid
  • Et sunt kosthold -> fordi «dårlig» mat er laget for å gi en god følelse her og nå, men har negativ effekt frem i tid. Automathjernen forstår ikke problemer frem i tid.
  • Forberedelser -> Gir ingenting annet en arbeid nå, og fremtid «eksisterer ikke»
  • Rydde etter seg umiddelbart etter bruk -> Hvorfor rydde nå når jeg kan utsette anstrengelsen.

Så kommer del to av det viktige. Vi mennesker er også skapt slik at vi med tenner og negler beskytter vårt eget ego. Det vil si at vår selvoppfatning er automatisk regulerende gjennom å avvise trusler mot vårt selvbilde. Derfor fornekter vi det faktum at vi er late, og hjernen ser automatisk etter forklaringer for hvorfor vi ikke trener, forbereder oss, rydder eller sparer penger. Hakke tid, passa ikke, måtte noe annet, har ikke kommet så langt, kan ikke på grunn av ditt eller datt osv.

Faktumet er, at om du løfter blikket litt og leter, så vil du finne andre som er akkurat som deg som får det til. Ved første øyekast finner du nok en årsak til at disse menneskene får det til og ikke du, men tenk da litt etter om det ikke er hjernen din som spiller deg et puss.

Det handler om å forstå disse underbevisste mekanismene som stammer fra urmennesket i oss. Så gjøre alt i din makt for å overstyre dem og se en gang til. Jo, ja. Vi er nok ganske like. Kanskje jeg skal spørre eller se nærmere på hva han eller hun gjør for å få det til da?

Denial

Denne nevnte selvregulerende avvisningen av trusler er årsaken til at det er så vanskelig for oss å ta imot kritikk og råd fra andre. Nettopp fordi kritikk og råd ikke er annet enn oppfordringer om endring. Og endring krever at vi gjør noe som involverer den reflekterende hjernen som igjen krever krefter. Dette vil ikke autopiloten ha noe av, så den avviser trusselen enten gjennom motangrep eller flukt.

Det som er så fantastisk bra med å være klar over disse tingene jeg her har belyst, er at du kan trene på å tenke over når det er den late autopiloten din som bestemmer, og når du klarer å «pause» den litt og bruke «hue» litt bevisst først.

Kjenn på det neste gang du mangler lyst til å trene eller forberede deg til en prøve. Hva er det du føler på? Hvem er det som egentlig bestemmer over deg? Og er det ikke slik at du selv har makten over din egen kropp? Slik at du bare kan gjøre det. Akkurat som Nike oppfordrer til: Just Do It. Alternativet er å bukke under for denne late autopiloten vår, som vi vet ikke er bra for oss. Men den er der, vi må forholde oss til den, og det er helt sikkert at kunnskap om den gjør deg bedre skikket for å kjempe i mot.

Håper dette var forståelig og nyttig 🙂