Month: July 2013

Tips til lederen II: Hvordan håndtere seg selv som leder

Som skrevet i del I av denne serien på 2, handler lederskap om behandling av mennesker. Nå er det en gang sånn at mennesker som behandler mennesker er svært farget av sin personlighet, av hva de tror på og hva de er tilbøyelige til. Denne «del II» tar for seg utfordringene mange lar være å snakke om, eller ikke kjenner til. Når du leser dette, oppfordrer jeg deg til å teste deg selv underveis. Vær ærlig, og forsøk å se objektivt på deg selv og din situasjon. Spørsmålet jeg skal stille er; hva er din verdi som leder?

value-added1 

Daglig leder og Gründer i norske Stormberg AS tok nylig beslutningen om å stressteste sin egen organisasjon. Stresstesting betyr å utsette bedriften for et gitt senario for å se hvordan den klarer seg i en gitt situasjon. Senarioet han skapte var at han brått ble borte. Så uten forvarsel forlot han bedriften i 1 måned uten at hans ansatte kunne få tak i han i perioden. Olsen var overbevist om at han skulle komme tilbake til en bedrift som sto på hodet, og han så for seg alle mulig rare utfall. Det virkelige utfallet derimot, var et helt annet. Bedriften hadde gjort sin beste måned noen gang.

Olsen var nedslått. Han var selvfølgelig svært fornøyd med resultatet hans kolleger hadde skapt. Men han innså at hans verdi som leder, på dette tidspunktet, var lik null. Faktisk minus. Etter samtaler med de rundt seg, og etter å ha fundert litt på det, kom han til at årsaken var enkel. Han mikrostyrte sine medarbeidere. Han tok del i alle beslutninger over hele linja, og folk følte at de ikke fikk nok tillit. I det han ble borte ble folk gjort ansvarlige for jobben sin, de ble nødt for å ta beslutninger selv. De sier seg selv, at én mann alene ikke kan ta de beste beslutninger innenfor alle områder i en organisasjon. Det er derfor den drives av flere. Og gjerne av ulike mennesker med ulik bakgrunn og ekspertise. Olsen innså at han måtte ta et skritt tilbake, gi ekspertene den tilliten de trenger for å gjør jobben sin, og heller støtte dem om de hadde behov for han.

Så spør jeg deg: Hva er din verdi som leder. Tar du ut det beste av dine medarbeidere? Legger du lokk på deres ferdigheter slik Olsen gjorde? Eller driver du kanskje et stillstandsselskap hvor folk bare er, og ikke yter? Sistnevnte er kanskje det største problemet i dette landet. Kulturen i Norge er blitt en ikke-kultur. Vi tør ikke, vil ikke og skal ikke presse våre ansatte. Det igjen betyr at vi ikke presser oss selv, og vakuum oppstår.

 Jeg spør igjen. Hva er din verdi som leder?

I de kommersielle markedene snakker vi om at tjenesteyting er i ferd med å ta over all verdiskapning. Kundemakt er nøkkelordet i business. Vi må tilpasse oss kunden, for kunden bestemmer over vår eksistens. Slik burde det også være i ditt forhold til de du leder. Du som leder må tenke på hvem som er din kunde. Enten du arbeider i NAV eller i Rema 1000, så er det kundenes tilfredshet, lojalitet og kjøpsvilje som betyr noe for at du har en arbeidsplass. Dine ansatte er de som sørger for kundeopplevelsen, og derfor også er bærere av din og egen eksistens. Din jobb bør derfor være å støtte de som sørger for kundeopplevelsen. Din verdi er hvor godt du sørger for at dine ansatte tar vare på kundene, og hvor godt de sørger for inntjeningen.

Mange ledere går rundt og tror at de er ledere fordi de ansatte trenger noen til å «passe på dem» og bedriften generelt. Ledere er til for å gjøre jobben til de ansatte lettere. De er til for å gjøre de ansatte bedre i stand til å gjøre sin jobb bedre. Noe som leder oss videre til et annet viktig punkt i denne sammenheng. Hva skal til for at det blir lettere for de ansatte å jobbe, da? Hva skal til for at du som leder gjør de ansatte i bedre stand til å gjøre jobben sin bedre?

To ting, først og fremst. Det første er å sørge for at de ansatte er i stand til å gjøre jobben sin. Herunder ligger opplæring, men kanskje viktigere i forhold til hva som glemmes, en arbeidsplass uten hindringer. Ansatte belastes med rot, surr, meningsløse systemer, byråkrati, dårlig støtte og elendig kommunikasjon av viktige beskjeder. Det er ditt ansvar å gjøre noe med. Det andre er å sørge for at de ansatte ikke går i komfortfella. At de rammes av sin egen medfødte evne til å utsette, unngå og gjøre «halvveis».

Første punkt er enkelt. Først kan du jo ta på deg arbeidsmaurskjorta ei uke, så vil du selv se hvor mye unødvendig tull de ansatte må bruke tid på utenom det som virkelig skaper verdi. I tillegg kan du begynne å lytte til folk, eller kanskje først skape et rom for kommunikasjon. Om du da har tillit hos de ansatte til i det hele tatt å kunne gjennomføre ærlige samtaler med dem. Jeg er klar over at jeg er skarp i formuleringen her, men det er nødvendig for mange. Lederskapet i dette landet er langt fra godt, og mange har mye å lære om de bare får opp øynene.

what-does-a-financial-advisor-do

Andre punkt er noe vanskeligere. Det innebærer at du stiller høye forventninger. Det innebærer at du følger opp. At det settes mål for hvert enkelt individ. Har du ikke tid, sier du? Da bør du virkelig se på hva du bruker tiden din på, og hvilken verdi disse aktivitetene har for det som er verdiskapende for din organisasjon. Det er en enkel formel: Aktivitet x Tid x Verdi = Resultat. Som leder er din jobb strengt tatt å sørge for at dine ansatte løftes til å gjøre en best mulig jobb. Om du da prioriterer andre ting enn å løfte, kan du spørre deg selv om din egen verdi som leder.

Nå vet jeg mange blir provosert, og tenker: «Vel det er mange andre viktige oppgaver som leder». Jada. Administrasjon? Regnskap? Strategiske beslutninger? Andre interne møter? Det er mange ting som er viktige. Deleger de bort til spesialister om du kan, eller se hva du kan kutte ned på. Hvem har sagt at det er mer lønnsomt å bruke tid på nye planer fremfor å forbedre den eksisterende planen ved å støtte dine medarbeidere? All forskning tyder på at ledere har for liten forståelse, og for lite innsats i dette arbeidet. Det skyldes kunnskap, det skyldes tro og det skyldes vilje. Og sist men kanskje størst, det skyldes mangel på selvkontroll. Det er langt mer behagelig å sitte på kontoret og «leke butikk». Beklager, men det er utenfor kontoret magien skjer. Det er i kontakt med medarbeidere. Det er side ved side med medarbeidere. Gjennom samtaler, observasjon med feedback, i morgenmøter med riktig fokus og ved ansattsamlinger som er til for de ansatte.

En synlig leder, som stiller krav, som støtter og som driver de ansatte fremover er en suksessfull leder. Det krever sitt, det er slitsomt og hardt. Som alt annet som skaper resultater. Og som alt annet hardt arbeid, som skaper resultater, er det så uendelig lett å utsette, skyve på, unngå og la være å gjøre. Gjør en vurdering av deg selv. Hva er din verdi? Og spør dine ansatte om de hadde mekret forskjell om du ble borte en måned, en negativ forskjell.

Les del 1 her.

Advertisements

Tips til lederen I: Om å behandle andre

Det å lede andre handler ikke bare om å være ansatt som leder i en bedrift eller organisasjon. Man leder som forelder, som samboer, og i en rekke andre mellommenneskelige situasjoner eller forhold. Uansett må en kjedelig og teoretisk definisjon av ledelse til for å starte et sted: «Ledelse kan betraktes som prosessen å influere en eller flere menneskers handlinger vedrørende deres streben etter en målsetting og måloppnåelse».

Image

Personlig mener jeg at vi «leder» alle våre forhold til andre. Kolleger, venner og familie. Noen mener at det dreier seg mer om å selge, fordi vi forsøker å påvirke andre til vår egen fortjeneste. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at vi utnytter hverandre i ordets rette forstand, men tenk litt på det. Vi er jo sammen med andre fordi det får oss til å føle oss vel. Om det er slik at vi selger, eller leder er ikke så viktig med tanke på at dette ikke handler om å sette ord på det hele. Poenget er å fremme noen avgjørende punkter for å samhandle med mennesker. Spesielt om du ønsker å påvirke dem eller lede dem mot et mål.

I mellommenneskelige forhold er det en avgjørende faktor som er forutsetning for samarbeid. Gjensidig respekt og trivsel. Har du noen som mistrives eller som ikke føler seg respektert av deg som menneske, vil du ha et stort problem med å lede dem. Årsaken er et negativt fokus, som tilsier at følelser styrer vedkommende i så stor grad at rasjonell oppgaveløsning blir tilnærmet umulig. Skal man være leder, må man vise at man bryr seg om folk. Man må behandle folk godt, og sørge for at de ikke har plager som står i veien for arbeidet de skal gjøre.

Image

Iboende i mennesket, er behovet for å forstå mening. Det er ganske logisk, at vi er nødt for å være utstyrt med en eller annen form for regulering i forhold til å bruke krefter på noe som gir oss noe. Uten dette hadde vi sjonglert gulrøtter rett ut av evolusjonen og historien. På grunn av dette behovet vil jeg peke på det første du bør tenke på om du skal lede noen:

Forklar folk meningen.

Du klarer å få folk til å gjøre ting de ikke forstår meningen med også, men ikke vil de motiveres, og ikke vil de lære noe som helst av det heller. Noe av det ondeste man kan gjøre mot mennesket uten å fysisk skade det, er å be det gjøre helt meningsløse oppgaver. Som å grave et hull i bakken, for så å fylle det igjen. Det er derfor ikke så rart om man møter motstand når man ber folk gjøre ting de ikke helt ser hvorfor de blir bedt om å gjøre. Faktum er at vi veldig ofte glemmer denne detaljen. Spesielt til barn. Så fortell ungene hvorfor du vil at de skal gjøre som du sier. Du blir ikke noe mindre «sjef» av den grunn. Du blir bare en bedre en.

Image

Når det kommer til ledelse, snakker vi egentlig om motivasjon av andre. Som nevnt tidligere, er ingen motivasjon bedre enn den vi skaper oss selv. Den indre motivasjonen. Motivasjon som utelukkende skapes utenfra er ikke like effektiv, men man kan likevel vekke deler av den indre motivasjonen om man tilnærmer seg riktig:

Gi folk en følelse av frihet til å velge.

Mange har nok opplevd såkalt mikroledelse. Det vil si at en leder forklarer i minste detalj hvordan en oppgave skal gjøres. Som regel dreier ledelse seg om å få folk til å gjøre de rette tingene til riktig tid. Om du gir folk friheten til å løse oppgavene sine innenfor et gitt sett med rammer, vil du se langt bedre resultater enn om du bedriver mikroledelse. Gir du folk ansvar for å løse en oppgave med valgfri metode, vil ansvarsfølelsen gi en indre motivasjon fordi ansvar og frihet til å komme opp med løsning skaper eierskap til oppgaven. Ikke minst gir det følelsen av mestring når oppgaven er utført. Mestringsfølelse er ekstremt viktig for læring og videreutvikling hos mennesker.

Image

Hvor vanskelig en oppgave oppfattes vil ha stor påvirkning på motivasjonen på den man forsøker å lede. Man kan enkelt si at forskjellen fra ikke å våge å gå løs på en oppgave, og det å ønske seg en vanskelig oppgave, er graden av kontroll man føler man har. Med kontroll menes troen på at man vil lykkes.

Utvis derfor høye positive forventninger.

Mennesker som har litt liten tro på seg selv vil derfor vegre seg, men gjennom klart å uttrykke positiv forventning til utfallet og understreke muligheten for å be deg om hjelp vil de aller fleste gå løs på oppgaven du ber dem om. Er oppgaven stor, kan det være smart å dele den opp i mindre delmål om mulig. Slik at følelsen av mestring og kontroll øker underveis, slik at også motivasjonen øker. Mennesker trives når de gjør fremskritt. Samtidig trives vi også om vi kan gjøre minst mulig. Ved å stille høye forventninger øker presset, som egentlig betyr stressfølelsen. Stress er selve drivstoffet i motivasjon, og er utelukkende positivt om det kontrolleres. Derfor er det viktig at vi uttrykker forventninger med et positivt fortegn slik at vi viser at vi har tro på et positivt resultat. Dette fører til at de selv vil tro, og en av de største barrierene mot et mål er forsert. Forventninger tar, som du forstår, ut potensial i folk. Mange misforstår dette punktet, og mange ledere er redde for å stille for høye forventninger. Dette krever litt trening, men lykkes man vil man virkelig se resultater.

Image

Det siste punktet jeg vil nevne i denne sammenheng, er også svært viktig for læring, men kanskje viktigere for trivsel og videre vilje for samarbeid. Mennesker er medfødt et sosialt behov som handler om aksept. Det å få folk til å føle seg sett og verdsatt, er derfor avgjørende i godt lederskap.

 Gi folk tilbakemeldinger på sitt arbeid.

Men her er det også mange feller. Tilbakemeldinger kan være et tveegget sverd om det brukes feil. Første bud er alltid å gi tilbakemelding på innsats og ytelse. Gis konsekvent tilbakemelding på resultat, kan et resultatfokus komme i veien for kvalitet. Folk kan begynne å jukse, slurve og gjøre ting feil på veien mot å oppnå et resultat enklest mulig. I tillegg bør tilbakemeldinger gis når det kanskje ikke forventes. Folk trenger anerkjennelse, men man trenger ikke gi folk stående applaus hver gang de gjør en enkel oppgave.

Lærer du deg å mestre disse få, men grunnleggende elementene i lederskap, vil jeg garantere deg at du passerer en svært stor andel ledere og deres prestasjoner i løpet av svært kort tid. Jeg har selv studert hundrevis av ledere på ulike nivåer, og jeg har gang på gang sett at elementene nevnt her er gjengangere som forklarende elementer i forskjell på de gode og de dårlige lederne.

Skal du bli bedre på disse, bør du sette deg ned og skrive dem ned med dine egne ord. Forstå hva det betyr for deg. Du må adoptere dem som dine egne, slik at de kan utføres naturlig. Tenk igjennom situasjoner hvor du kan forsterke det du gjør i dag, eller innføre dem om du ikke er så flink som du kan være. Et stalltips er også å øve inn ett punkt av gangen. Bruk noen måneder på å få det inn under huden, så kan du gå videre til neste punkt. Bruk gjerne noen av dem du ønsker å lede til å gi deg tilbakemelding på dine nye tiltak. På den måten kan du se om du gjør fremskritt, eller om du må justere metodene dine.

Om ferie og godfølelse: Tips å ta med tilbake i hverdagen.

Det har vært stille på bloggen en stund. Jeg studerer og leser i forsøk på å finne svar på et spørsmål jeg lenge har grunnet på. I løpet av denne tiden, har jeg vært innom mye som omhandler hva som påvirker oss til å føle, mene og handle. Etter å ha kommet til den fjerde kilden som påpeker viktigheten av en persons velvære, har jeg derfor bestemt meg for å skrive litt om dette. Det passer spesielt godt ettersom det er lyse tider, ferie for mange og de gode opplevelsene florerer.

De aller fleste av oss har sikkert hørt det mange ganger, og kanskje til og med kjent på det som litt irriterende, at folk snakker om at «det gjelder å tenke positivt». De færreste, om lag 10% av befolkningen, går rundt og er konstant negative. Likevel er det ikke alltid så lett å være positiv alltid. Negative tanker har vi alle i mellom, uten at vi tenker noe mer om konsekvensene av dette. Videre skal jeg fortelle litt om hva forskning viser i forhold til det å være litt mer positiv i hverdagen.

Image

Tenk deg selv i en situasjon i skogen, hvor plutselig en svær bjørn braser inn på stien du går på. Sinnsstemningen din endres på et hundredels sekund. Du kjenner umiddelbart en av de sterkeste av negative følelsene ta overhånd: Frykt. Plutselig har du kun ett fokus i hodet, å komme deg bort. Løpe vekk. Fort. Selv en erfaren jeger kunne finne på å miste et eventuelt våpen rett ut av hånden i en lik situasjon, fordi det med frykten kommer en innebygget reaksjon som vi har hatt med oss i tusenvis av år, å flykte. Alle andre former for rasjonelle tankeprosesser stenges ned, all energi konsentreres om flukten, og kroppen fylles med adrenalin for å gi oss superkrefter så vi skal kunne gi full gass ut av situasjonen.

Heldigvis er ikke dette en situasjon man vanligvis opplever i livet. Men på en annen side har vi likevel med oss disse primærfølelsene i det daglige, i et «ufarlig» samfunn, hvor de blir mer i veien for oss enn til vår egen nytte sett i et sosialt overlevelsesperspektiv. Tenk deg selv, sist du var skikkelig redd, eller sint, var følelsen spesielt nyttig for deg der og da? Sannsynligvis gjorde de fysiske reaksjonene forbunnet med følelsen det vanskeligere for deg å håndtere situasjonen.

Image

Når vi lar negative følelser ta overhånd, begrenser vi oss. Vi blir irrasjonelle, vi ser færre muligheter og løsninger, og de to vanligste reaksjonene vi tyr til er angrep eller flukt. Er dette to gode alternative måter å løse noe som helst med? Av og til? Noen gang? Aldri? Sannsynligvis aldri. Med mindre du er en hooligan eller syns at slossing er greit. Merk at dette også er årsaken til at vi ofte krangler oss mennesker i mellom. Vi lar det trigges negative følelser i oss, som gjør at vi reagerer før vi tenker over konsekvensene av våre handlinger.

Det var det om negativitet. Så til den hyggelige enden av skalaen: Positiviteten.

Med positivitet menes de gode følelsene: Glede, takknemlighet, fredfullhet, Interesse, håp,
stolthet, fornøyelse, inspirasjon, ærefrykt og kjærlighet. Bruk gjerne et sekund eller to på å tenke over hvilke av disse du har kjent på i ferien, eller den siste tiden så du forstår hva som kan utløse den enkelte følelsen. Kanskje er det ting som vekker flere av disse samtidig. Så til poenget.

Positive følelser gjør ikke bare godt der og da, i det de kommer til deg. De har også langtidsvirkninger. Hovedårsaken til dette er at det er drevet av positive følelser at vi lærer best. Naturlig nok er den gode følelsen noe vi drives av som mennesker. Positivitet motiverer, og setter oss i stand til å se og forstå bedre, til å absorbere detaljer, muligheter og rett og slett oppleve bedre.

Tenk bare på barn, hvor naturlig det er og hvor stor del lek tar i barns liv. Barn lærer svært mye gjennom lek. Et barn som løper rundt, klatrer i trær og leker med venner tilegner seg både atletiske ferdigheter som balanse, koordinasjon og styrke. Samtidig som det lærer seg samarbeid, empati og kommunikasjon, som alle er sosiale ferdigheter. Gjennom lek og glede tilegner barnet seg altså viktige ferdigheter som er avgjørende for hvordan det vil tilpasse seg og klare seg i fremtiden.

Overbeskyttede barn, som skjermes fra lek eller fra andre barn, vil med høy sannsynlighet tilegne seg disse ferdighetene dårligere, noe som vil prege dem. Barn som opplever negativitet oftere havner i samme kategori. Dette gjelder selvfølgelig også for voksne. Selv om du kanskje ikke har den beste koordinasjonen som voksen, kan den trenes. Utfordringen er at vi voksne ikke leker så mye, i hvert fall ikke så mange av oss. Kanskje vi burde leke mer? Fysisk trening, er strengt tatt en form for lek.

Barbara L. Fredrickson er en av flere som har forsket på dette i flere tiår. Hennes konklusjoner går ut på at positivitet både utvider og utvikler oss som mennesker i forhold til nøytral eller negativ tilstand. Under positiv påvirkning sanser vi bedre, vi uttrykker oss bedre, vi er mer inkluderende og vi er mer avslappet. Vi tenker raskere og bredere (kreativt), og vi er mer tilbøyelige til handling. Det er ikke uten grunn at vi burde lytte til folk som oppfordrer oss om å være positive.

Så. Ettersom det er så bra å være positiv, hva kan vi selv gjøre for å øke tiden vi er påvirket av positive tanker da?

Ettersom vi er ulike mennesker med ulike preferanser, vil det være ulike ting som gleder oss. Noen ting er universelle, selvfølgelig. Men alt som trigger glede, tilfredshet og kjærlighet er bra. Enten det er å høre på favorittmusikken din, gå i fjellet eller skjære ut hagenisser i tre. GJØR MER AV DET!

Noen av de mer universelle tingene er:

Image

Meditasjon.
Jeg skrev i forrige innlegg (og i mange før det) om å skape seg en arena for å stoppe opp, suge til seg det som nylig har skjedd, og se fremover. Refleksjon har jeg kalt det, planlegging, eller et «STOPP». Meditasjon gjør nettopp dette for deg. Det bremser deg opp i en travel hverdag med masse inntrykk og en masse som påvirker og stresser oss. Meditasjon trenger ikke være komplisert. Det trenger ikke være mer komplisert enn at du lukker øynene, konsentrerer deg om å puste naturlig og lar hjernen være helt tom et øyeblikk. Etterpå vil du føle en ro, du er «nullstilt». Dette vil føles godt, og du vil kunne være litt mer bevisst det neste som skal skje.

Sex.
Som meditasjon, bare bedre. Sex gjør at vi kobler ut alt annet. Sex frigir hormoner i hjernen som er bra for oss (endorfiner). I tillegg øker det blodomløpet og vi får litt fysisk utfordring.

Fysisk aktivitet.
Jeg trenger strengt tatt ikke fordype at fysisk aktivitet er bra for oss. Fysisk aktivitet er som meditasjon og sex samtidig. Adrenalin, endorfiner og masse annet snacks.

Å skrive ned positive opplevelser
Et forskningsprosjekt om skriving fant for noen år siden at det å skrive ned en markant positiv opplevelse, enten for seg selv eller for andre, hadde en rekke positive virkninger. I forhold til testgruppen som ikke skrev, opplevde de å få bedre generelt humør og de holdt seg ved bedre helse. Effekten av skrivingen kom allerede etter tre dager!!!

Personlig tror jeg at dette er som en form for meditasjon, og en form for refleksjon. Supert forslag for noen som ønsker å gjøre noe enkelt for seg selv som kan ha stor effekt.

Image

Lek
Som jeg tidligere var inne på er lek en svært kort vei til positiv sinnstilstand. Latter, spenning, og glede er alltid ingredienser i lek. Man bør ha fast avsatt tid til lek. Vi planlegger alt annet. Hvorfor ikke planlegg lek. Bowling, dart, brettspill, ballspill, crocket, stå på ski, reis på badeland. Ikke nødvendigvis alltid med barna heller. NB! Å se på TV er ikke lek.

Image

Smil
Det ligger i vår natur å kopiere andre. Vi kopierer humør, holdninger og adferd. Sørg derfor å gjøre det du kan for å bidra i ditt miljø. På jobb, hjemme og med mennesker du omgås ellers. Et smil gir som regel et smil tilbake. Som igjen får oss til å føle oss akseptert, og velkomne. Som igjen gir oss en følelse av trygghet, tilfredshet og glede. Visste du at det kreves mer energi å se sur eller sint ut enn det gjør å smile og se glad ut? Noe å tenke på.

Alltid gi litt mer enn du forventer å få tilbake.
Noen ganger går vi rundt og forventer at andre skal “løfte oss” humørmessig. Utfordringen er at det alltid er lettest å påvirke seg selv til å gjøre noe, enn å påvirke andre. Kom andre i forkjøpet, og jeg garanterer at du oftere får tilbake enn om du går rundt og venter. Et faktum er at fohold ofte går i stå fordi begge parter forventer at den andre skal gi. Tenk om begge ga mer av seg selv enn den andre forventet hele tiden. For en lykke!

Minn deg selv på at du kan.
Tenk litt på alle tipsene ovenfor. Tenk litt på hva som gjør deg glad og tilfreds. Skriv en huskeliste som du kan ta opp om du føler deg litt nedenfor. Husk samtidig å gi ros til andre, bidra, lek, gi, ta i mot, overraske andre, gled andre, og ikke minst: Tenk litt hver morgen på hva du gleder deg til akkurat denne dagen. Du finner nok alltid noe. Lite som stort, poenget er å minne deg på at du kan ta ansvar selv. På at du kan påvirke din egen sinnstilstand.

Så kom igjen, a. Vær lit positiv a.. 🙂