Month: June 2013

Om beslutninger: Nøkkelen til å forstå oss selv

DecisionJeg mener jeg lenge har forstått grunnleggende prinsipper bak det som skal til for å få til ting i livet. Enten det er endring av vaner eller det å gjøre mer av noe for å bevege seg mot et mål. Etter hvert som jeg har skrevet om dette og fordypet meg ytterligere har jeg nå hatt et «gjennombrudd» gjennom forståelse av hva som binder alt sammen.

La meg også legge til at forståelse av hva som skal til ikke automatisk fører til at jeg eller du er i stand til å gjennomføre alle endringer eller oppnå alle mål som settes. Noen av hovedårsakene til dette har jeg belyst flere ganger tidligere her:

https://intervensjon.wordpress.com/2013/05/03/om-selvkontroll-fodt-sann-eller-blitt-sann/

En liten gjentakende klargjøring først. Tenk på det å knyte skoene dine. Tenk tilbake til tiden hvor du lærte teknikken for å lage løkkene, over og under, og stramme til. Det var knot. Det var kanskje frustrerende. Men så begynte det å sitte. Etter den dagen har du ikke trengt å tenke over hvilke fingre som skal hvor, og hvilken løkke som skal over og under. Du bare gjør det. Automatisk. For de som har førerkort på bil er det akkurat det samme. I begynnelsen føltes det som 100 ting som skulle tenkes på samtidig. Gir og gass og clutch og speil og kjørefeltet virket smalere enn bilen. I dag går alt det der av seg selv. Man «tenker ikke». Det som skjer er at hjernens analytiske og «trege» del programmerer hjernens raske automatiske del til å lagre «oppskriften» på hvordan knyte sko eller kjøre bil. Det er derfor man også sier at øvelse gjør mester. Man kan lære seg det aller meste, bare man trener nok og riktig.

Hele årsaken til den automatiske hjernen er at vi skal slippe å bruke masse energi og krefter på alt vi gjør hele tiden. Tenk bare på antall beslutninger som tas i løpet av dagens første 2 timer. Hvilke sokker, hvilken sokk skal på hvilket ben, skal jeg sette på undertøy før sokker, skal jeg sitte eller stå når jeg tar på sokker, skal jeg være stille og hensynsfull fordi andre sover, eller kan jeg skru på lys og «bråke» fordi alle alt har stått opp. Dette er beslutninger du tar helt ubevisst. Med hjelp av hjernens automatarkiv som kobler disse tingene lynraskt for oss og setter oss i bevegelse.

Men her kommer også utfordringen. La oss ta et svært enkelt regnestykke:

En ball og et balltre kostet til sammen 110 kr. Balltreet koster 100 kr mer enn ballen, hvor mye koster ballen?

Svaret kommer til deg umiddelbart, antakelig. Men svaret er ikke 10 kr. Gjør en kontrollregning. Dersom balltreet koster 100kr mer enn ballen må ballen koste 5kr. Fordi 5kr + 105kr = 100kr.

(Mange tusen av verdens beste studenter har blitt testet på dette, og en signifikant andel svarer 10kr. Det handler altså ikke om intelligens.)

Dette regnestykket illustrerer hvordan den automatiske hjernen kjenner igjen en tilsynelatende enkelhet i regnestykket, og den analytiske delen får «fritak» fra regnestykket. Dette er et eksempel på at vi kan løse oppgaver vi er overbevist om at vi gjør riktig, men faktisk gjør feil uten at vi forsøker å verifisere om vi har gjort det riktig. Husker du på skolen, hvor vi kontrollregnet etter vi hadde gjort en utregning. Dette for å unngå denne typiske feilen, ved at vi bruker den «dumme» men raske og automatiske delen av hjernen til å løse oppgaver.

Hva betyr dette for deg i din jobb? Kan det være du burde verifisere svarene du kommer frem til litt oftere?

thinker

SÅ! Til poenget. I en hverdag hvor dagene eller strukturen i dagen ofte er preget av likhet. Gjerne i kombinasjon med litt stress og følelser, er den analytiske delen lite tilgjengelig. Vi orker rett og slett ikke å bruke den så mye, fordi det krever for mye av oss. Husk at hjernen er en muskel som må hvile den også, og den trenger energi i form av karbohydrater (glukose). At den analytiske delen er lite tilgjengelig fører til at vi tar enkle valg, vi gjør det som er mest mulig behagelig for oss, og det som er raskest og best akkurat der og da. Vi verifiserer ikke beslutningene våre. Det er ikke en gang sikkert vi får med oss at vi beslutter ikke å beslutte.

Her er min store oppdagelse. Nøkkelen er å ta kontroll på beslutningene og forstå på hvilke tidspunkter man tar beslutninger. Bevisst eller ubevisst.

Dersom jeg beslutter at jeg ikke skal ta et valg, bevisst eller ubevist, om hva jeg skal ha til middag i morgen, vil konsekvensen være at jeg står sulten ved middagstid uten en anelse om hvor jeg skal begynne for å lage mat. Beslutter jeg i dag at jeg skal lage lapskaus, så dukker det opp en rekke andre oppgaver som gjør at jeg er forberedt til å lage lapskaus til middag i morgen. Jeg må se om jeg mangler ingredienser, og gjør jeg det må jeg legge inn en plan om å reise til butikken for å handle eventuelt gå i fryseren for å ta opp noe derfra. Skal jeg reise i butikken må jeg beslutte riktig tidspunkt for det, sett i sammenheng med alle planer ellers.

Noe av årsaken til at jeg har klart å tilvenne meg et forholdsvis høyt antall treningsøkter i uka, er fordi jeg tar beslutning om å gjennomføre dem allerede søndag før uken starter. Jeg har inngått en avtale med meg selv om at så fort beslutningen er tatt om trening f.eks. torsdag morgen, så er det NOEXCUSE. Vær, rennende neste, vondt i viljen, mer interessante alternative ting å gjøre osv. Fordi beslutningen er tatt, vil jeg på onsdag gjøre det enda lettere for meg selv, ved å lade pulsklokke, legge frem treningstøy og nødvendig annet utstyr. Samt legge en plan for at jeg stiller til treningstidspunktet med mat i magen. Altså et mellommåltid eller tilsvarende.

Årsaken til at folk feiler er at de ubevisst unngår å beslutte trening, fordi de tror de kan klare det impulsivt. At når torsdag kommer så tenker de: «Hey, nå skal jeg jammen trene litt». Joda. Noen klarer det, og noen klarer det en gang i mellom. De færreste klarer det over tid. Fordi man påvirkes av hvor sliten man er, hvordan humøret er og alt rundt oss. Se bare eksplosjonen etter nyttår ved treningssentrene. Dette kommer av at folk har brukt nyttår til bevisst å beslutte å trene mer. Men uten et system i form av en plan faller en etter en av lasset. De tar ikke kontroll på beslutningene i hverdagen lenger. Autopiloten overtar, og bortforklaringene koker over: Har ikke tid, det var ikke noe for meg likevel, liker ikke, orker ikke, gidder ikke, kan ikke. For det er en annen egenskap hjernen vår har. Den skal beskytte vår stolthet, så vi finner alltid noe å skylde på fremfor å gå i oss selv og forsøke å finne ut hvorfor vi er så forbanna late.

Det å forstå beslutningstidspunktene dine kan du enkelt gjøre ved å analysere din egen adferd. Tenk på hva som skjer om morgenen. Hva som skjer i løpet av arbeidsdagen, og hva som skjer etter jobb. Handler det om gode matvaner, tas beslutningen ofte i forbindelse med måltidet. Gjerne ubevisst: «Bare denne lunsjen, i morgen skal jeg være flink». Det går ikke et hundredels sekund å komme frem til beslutningen. Og den er forsterket av en bortforklaring som helt sikkert er en løgn. For den samme beslutningen tas ved neste lunsj. Eller kanskje i form av «Det ble ikke noe i går, så jeg driter i det også i dag. NESTE UKE! Jeg lover».

Ta beslutningen dagen før da, vel? Sett på ringeklokka så du husker å visualisere morgendagens lunsj. Si høyt: I morgen skal jeg spise salat til lunsj. Den skal jeg kjøpe på KIWI, og jeg skal ha salat, paprika, agurk og reddiker. Og kylling. Har de ikke det, skal jeg ha…… Sannsynligheten for at du gjør dette, er uendelig mye høyere enn om du utsetter beslutningen til du står der sulten fristet av alt annet og med en autopilot som ønsker at alt skal gå raskt og være mest mulig behagelig for deg der og da.

Svært mange lager handleliste før de går i butikken. Dette er ingenting annet enn å ta beslutning om hva som skal kjøpes før man står der. De som lager handlelister kjøper mindre på impuls, og de har som regel et sunnere kosthold. I tillegg bruker de mindre penger på mat. Vinn vinn vinn.

Som du forstår faller det tilbake på planen. På et system som sørger for at du tar bevisste valg. Og det krever en «arena» hvor du tar deg tid til å se frem i tid. At du visualiserer ulike senarioer og beslutter i et konsentrert øyeblikk utfallet av disse.

Gå rett på beslutningene dine. Ikke la de bli tilfeldige eller utsatt. Ikke tillat den late automathjernen din styre dine valg, for den velger ikke alltid det som er best for deg.

Nøkkelen er der, det er bare å utnytte den.

Mindfulness

Advertisements

Flat mage, uke 3

TANKEVEKKER!

Image

Denne uka har vært en vekker, så siste blogginnlegg i dette prosjektet blir helt annerledes enn forventet. Det kommer ingen flere bilder, da jeg føler prosjektet i seg selv ble vellykket og målet ble nådd i forrige uke. Til tross for det fortsatte jeg denne uka, fordi jeg hadde bestemt meg for 3 uker. “Det kan jo bli enda bedre”,  tenke jeg. Mandag kom og gikk, tirsdag med. Onsdag ettermiddag tenkte jeg for meg selv: “Fy faen så sulten jeg er”. Og da slo det meg. Dette er ikke bra. Jeg har vært sliten hele uka. Trøtt, treningslysten har vært borte. Det har kun blitt 3 økter så langt, og jeg vet med meg selv at det ikke blir noen trening i dag. I morgen, søndag, skal jeg ta en langtur. Men da har jeg forhåpentligvis fått tilbake litt energi.

Erfaringen fra denne uka gir meg en viss forståelse for faren som ligger i et for drøyt slankefokus. Det er ikke bra for noe som helst. Automatisk valgte jeg bort måltider fordi jeg ikke hadde forberedt noe “sunt” å spise. Og definisjonen på “sunt” disse ukene har jo vært ekstrem. Torsdag bestemte jeg meg derfor for å stoppe prosjektet. Slutte med et fokus hvor alt dreide seg om å holde seg unna fett og delvis karbo, og å tvinge kroppen til å spise av fettlagre. Jeg har ikke lengre en utstikkende mage slik jeg hadde for et par år siden. Jeg veier nå 81,8 kg, som er det laveste på 14 år. Fokuset skrus igjen tilbake til en sunn livsstil med riktig mat og NOK mat, og masse deilig trening igjen.

Heldigvis har jeg selvkontroll nok til å forstå at et så ekstremt fokus på vekt og kropp kan lede til sykdom, og stoppe opp. Det høres kanskje dramatisk ut, men jeg underdriver ikke om jeg sier at et par uker til med dette kunne ført meg rett inn i en eller annen spiseforstyrrelse eller sykdom. Et av mine prinsipper har vært, og er å ta ett skritt av gangen, og være tålmodig. Jeg ser nå at disse intervensjonene i form av rask vektnedgang ikke er i tråd med prinsippene. Jeg vil derfor fraråde alle å følge mitt eksempel i dette prosjektet.

Lev vel. Ikke uvel.

Tom

 

Flat mage, uke 2

Uke 2 av mageprosjektet tok sted i Amsterdam på seminar og hotellopphold. Dette gjør kostholdet noe mer vanskelig, men med kalkunskinke på hermetikk og måltidsbarer fra Atikns gikk det ikke så værst ser det ut til. Frokost på hotell er stort sett greit, da det alltid er egg å få. Dessverre var det lite frokostvariasjon, så jeg har spist MYE eggerøre. Stekte tomater og salat har det også gått mengder av.

Fordi kostholdet har vært litt vanskelig, gasset jeg på med trening. Morgen og kveldsøkt mandag og tirsdag, så jeg endte på totalt 7 treningsøkter denne uka. Godt fornøyd med det, spesielt med løpetur nesten hver morgen. Ikke så lange (4-5km), men de har vist seg effektive.

Lunsj og middag har vært greit nok. Jeg har valgt det som er det beste i forhold til prinsippene clean & lean, og bedt om å få maten uten poteter etc. om de har kommet med det i utgangspunktet. På seminartet har det vært bra med frukt, vann og nøtter. I tillegg til kaker og godis, som jeg har styrt unna etter beste evne. Helt totalt avholden har jeg ikke vært, men det er heller ikke mye jeg har hatt i meg.

Slik jeg tolker bildene (før prosjekt lengst til høyre, uke 1 i midten og uke 2 lengste til venstre), går det i riktig retning. I helgen ble det litt øl og vin, så de neste 7 dagene nå blir det 100% fokus igjen. Dagen i dag har vært veldig bra. Dvs. bare riktig mat. Velvel.. Jeg kjører videre.

Image

 

 

Om adferdsøkonomi: Vår begrensede lille hjerne

Har du opplevd at du har bestemt deg for å gjøre en bestemt aktivitet, som å støvsuge huset på torsdager, trene 3 ganger i uken, slutte å drikke kaffe eller avstå fra alkohol en måned, for så å finne deg selv i en situasjon etterpå hvor du likevel ikke gjør det du hadde planlagt? Hvorfor er det slik? Hva er årsaken til at det er vanskelig å kontrollere seg selv og egne handlinger?

kaker

Det samme gjelder for overforbruk av penger, overspising, å la plenen gro for lang osv. osv. Det går bare ut over oss selv. Med ulik grad av konsekvens selvfølgelig. Noen ting er ganske harmløse, men andre ting kan komme i veien for de målene og ønskene vi har for oss selv.

Er vi født selvdestruktive?

En av de virkelig store vitenskapelige retningene det snakkes mye om i dag, er såkalt adferdsøkonomi. (Ordboken i Word kjenner ikke ordet ennå engang). Denne retningen utfordrer tradisjonell tenkning som svært ofte baserer seg på at mennesker er rasjonelle. At vi alltid tar beslutninger som gir oss det beste utfallet. Dine svar på spørsmålene mine innledningsvis er bevis i seg selv for at vi ikke er rasjonelle.

I et eksperiment ble kontrollgruppen vist bilder av en frisk salat og et kakestykke. Deretter ble de spurt hvilken de ville valgt akkurat der og da. En av testgruppene ble i forkant av det samme valget bedt om å huske tallet 63 til de skulle gå hjem fra teststedet. Den andre testgruppen ble bedt om å huske et større tall; 72362395. Deretter ble også de vist bildene og deretter spurt hva de ville valgt av kaken og salaten. Som man trodde, var andelen som valgte kaken langt større i gruppen som skulle huske det store tallet i motsetning til det lave tallet. Det var ingen forskjell mellom gruppen som ikke skulle huske et tall og de som skulle huske det lave tallet (63).

Bakgrunnen for dette er at hjernen vår er som en muskel, eller som en motor med et gitt antall hestekrefter. Dersom vi setter den i arbeid, har vi lagt beslag på deler av den totale kraften i den. Forsøker vi da å belaste den ytterligere samtidig som vi alt belaster den, kan resultatet bli dårligere enn om den ikke alt var belastet. Er vi slitne er det vanskeligere for oss å ta riktige valg. Hjernen har en autopilot som tar de aller fleste valg for oss. Den «manuelle», mer analytiske delen av hjernen kobles inn når det er litt mer kompliserte ting som skal skje, men er den manuelle hjernen allerede opptatt eller sliten, kjører vi på med autopiloten og vi ender opp med å gjøre «dårlige beslutninger». Som det å velge kakestykket fremfor salat.

Rabitt_turtle

Tenk et øyeblikk på hvilke aktiviteter som styres av autopilot og hvilke som styres av den analytiske hjernen:

Å gå
Å pusse tenner
Knyte skolisser
Lime sammen en knust vase
Åpne en brusflaske

Alle med unntak av én styres (med høy sannsynlighet) hos deg av autopilot. Du trenger ikke tenke over at du gjør det, det bare «skjer av seg selv». Men hvorfor er det ikke slik med liming av vasen? Den store forskjellen her ligger i hva som er innlært etter hundrevis av repetisjoner. Altså innøvede aktiviteter. Slik fungerer autopiloten. Til å begynne med er det den analytiske hjernen som setter sammen ideer, tanker og bevegelser hver gang vi skal løse en oppgave eller gjøre en aktivitet. Etter hvert som vi har gjentatt denne mange nok ganger, blir det en vane og kroppen husker hvordan det skal gjøres. «Muskelhukommelse» sier noen, «det sitter i fingrene» sier andre. Det flotte med det hele, er at man kan øve inn nye rutiner, adferd og ferdigheter. Det er dette som skjer med de som blir virkelig gode til noe. De trenger ikke lengre tenke, og desto mer de gjentar aktiviteten med strengere krav til presisjon, blir de mer presise og gode.

Vår lille begrensede hjerne er med andre ord i selskap med et gigantisk stort arkiv for automatiske handlinger. Alt du trenger, er å være klar over dette, og å tenke på det en gang i blant. Samtidig som du sørger for å spise før du går i butikken så du ikke faller for alle kakene. At du sørger for å ha hvilt, spist og er i godt humør når viktige beslutninger skal tas. Ikke minst må du sørge for at du legger til rette om du skal slutte med kaffe, røyk, snus eller andre vaner spesielt om de i seg selv er fysisk vanedannende. Sørg for at dette er i en periode hvor du ikke har hodet fullt av andre prosjekter og målsetninger som krever mye av den analytiske delen av hjernen. Helst bare ting som autopiloten kan ta seg av, så du kun har ditt ene prosjekt som utfordring for den analytiske delen.

En annen ting som er viktig, er å tenke på at de rundt deg ofte går på autopilot. De har gode vaner og dårlige vaner. Er det noe som plager deg ved andre, kan det være at de ubevisst har lært autopiloten å gjøre disse tingene. Gjør dem bevisst på det, og diskuter gjerne hvordan man best kan hjelpe til med å endre vanen. Det å krangle eller kritisere vil ikke hjelpe noen som helst, annet enn å ødelegge humøret til vedkommende.

Lærerikt? Nyttig? Fascinerende eller usannsynlig? Få høre hva du tenker om dette?

Hilsen Tom

Intervensjon: Flat mage, uke 1

GreatToStart

Det var én uke unnagjort. Én uke av tre, hvor jeg skal gjøre alt jeg kan for å gå fra en noe bulende, men likevel mindre mage enn før. Til en flat, og forhåpentligvis noe markert mage.

Som andre folk har jeg planer som er lagt tidligere i år, som «kommer i veien» for å ta tak i seg selv og aktiviteter som kan føre en litt nærmere et mål eller ønske. Planen denne gang var langweekend i Amsterdam, med påfølgende seminaruke mandag til torsdag på hotell. I utgangspunktet skulle prosjektet gått over 2 uker, men byferie/langweekend på tur medfører nødvendigvis at man tillater seg litt mer enn ellers. Jeg tar derfor prosjektet over 3 uker, med et lite opphold denne reisehelgen. Hva er ellers vitsen med å trene og slite året rundt, om det ikke er for å kose seg på nettopp slike turer. Jeg kan nevne at en av de beste tingene i livet, i mine øyne, er slike turer hvor man samler opplevelser og inntrykk. Gjerne sammen med noen man er glad i, som man kan dele dette med. Det er lite som gjør meg mer lykkelig i hvert fall. Men nok om det..

I tilbakeblikk her jeg sitter søndag kveld, har jeg vel 2 og en halv dag med utskeielser i form av noen øl og noen glass med vin, samt litt karbomat. Frokostene har vært bra, og jeg har stort sett klart å få tak i mat på cafeer og restauranter som har vært forholdsvis proteinrike og clean & lean. Som lammegryte, tandoori-kylling og omelett. Jeg har ligget på 5 måltider om dagen, og ikke minst har jeg fått gått mye. Disse dagene har i hvert fall ikke «ødelagt» innsatsen i begynnelsen av uken totalt. Litt for å kompensere fikk jeg meg en løpetur i ettermiddag også. Planen var første tur i morgen, mandag.

Mandag til og med torsdag derimot gikk fint med en vanvittig høy terskel for kostholdet. Clean & Lean er prinsippet jeg følger: Egg til frokost, kalkun til mellommåltider og lunsj, noe cottage cheese, tunfisk, kylling, salat og masse grønnsaker selvfølgelig. Jeg gadd ikke vente til mandag med å stare, så startdag ble søndag. Trening denne uken ble det søndag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Sistnevnte dag var det opp 0530 og trene før jobb fordi jeg ikke kunne trene etter jobb. Mandag fikk jeg meg en langtur på 17km. Noe som føltes som galskap på vei hjem på rundt 1500kcal inntatt den dagen. Men det gikk det også. To av dagene gikk med til styrkeøkter, med fokus på å svette mye og å styrke kjernemuskelatur.

De første 3 dagene gikk jeg ned 1,4 kg på vekta. Jeg spiser lite salt, og drikker rikelig med vann så hva som ligger i de 1400 grammene er vanskelig å si. Og for øvrig uinteressant. Prosjektet nå er kun kosmetisk, så om jeg må gå opp i vekt for å se mindre ut er det helt greit. Jeg har ikke hatt tilgang på vekt etter jeg dro fra Norge, og bryr meg som sagt ikke så mye om det. Dog vil kommende tirsdag bli første gang jeg ikke har ukesveiing på 17 måneder.. Det kan være jeg MÅ oppsøke en vekt, så jeg ikke får hull i statistikken.

Livet på hotell skal gå helt fint. Jeg legger opp til løping i en park rett ved siden av her hver morgen, og styrkeøkt etter arbeidstid ved hotellets fitnessrom. Doble treningsøkter krever mer energi, så jeg vil innføre litt mer mat og litt mer karbo enn i forrige uke. Frokosten vil inntas kl 0830, mellommåltid kl 10, lunsj kl 12, nytt mellommåltid kl 15 og middag ca. kl 19. Jeg har med litt mellommat i kofferten i form av atkinsbarer og noe hermetisert kalkun, sånn i tilfelle råttefelle. Det viktigste denne uken blir avholdenhet fra alkohol og styre unna fett. Noe fett skal man selvfølgelig ha, men bra fett fra avocado, feit fisk eller nøtter f.eks. Det går seg til.

Progresjon i form av bilder må til, dog har jeg ingen kontroll på lys og omgivelser denne uka. Jeg ser også at det nok er noe ulik kroppsholdning på bildene, men ta det nå for hva det er. Jeg mener i det minste at jeg ser forskjell. Så får vi se om det blir mer forskjell om en uke? Inntil det, so long..

Uke 1 Flat mage

To sider av selvpinsel: Det er uten smerte du lider

I åpningsscenen i Netflix-serien House of Cards, avliver hovedpersonen en påkjørt hund med hendene. Rett før snakker han om to typer av smerte. Nyttig smerte, og unyttig smerte.  Slik har jeg ikke selv tenkt på det. Men at nyttig smerte er bra, er jeg ikke i tvil om.

Nyttig smerte er smerte du kan gjøre noe med, det er når kroppen varsler at noe er vondt og det finnes botemiddel, eller en vei ut. Som om noen vrir armen din opp og bak ryggen din, kan du forsøke å påvirke personen til å slutte. Unyttig smerte er noe som gjør deg vondt, uten at du selv kan gjøre stort for å gjøre noe varig med smerten. Som benbrudd, alvorlig sykdom og tannverk. Du kan gå til legen for behandling, men du selv gjennom din adferd påvirker ikke direkte der og da.

I serien snakker hovedpersonen videre om livet, som han mener består av en blanding av smerte og glede, eller lykke og tilfredshet. Som en kollega av meg sa: Du kan ikke ha fri hele tiden, for da har du ikke fri. Med fri hele tiden mangler du noe å ha fri fra. På samme måte er det med smerte, eller ubehag og behag. Du må vite om og huske ubehag for å kunne føle behag. På den måten skal man omfavne ubehag som en nødvendig ingrediens i livet. Under forutsetning av at du forstår nytten av ubehag.

 Det aldri å føle behag og være tilfreds, blir som alltid å ha fri. Det blir hverdagslig og du mister følelsen av det gode i det. Tenk på ensomhet. Om man aldri får opplevd ensomhet, ville man heller aldri virkelig kunne sette pris på de som er årsaken til at du ikke er ensom. Eller kjedsomhet for den sakens skyld, eller fattigdom. Mange går nok gjennom hele livet uten å føle disse ubehagene som jeg nevner. Noe jeg mener kan gjøre folk overfladiske, og kanskje ulykkelige. For hva er så lykke? Studier viser at penger ikke gir lykke. Det vil si at lite penger kan ha negativ effekt, men en i det en husholdning passerer en inntekt på 700000kr i året, stiger ikke graden av opplevd lykke i tråd med økte inntekter.

 For virkelig å kunne forstå lykke må vi forstå hva som fysisk skjer med oss når vi blir glade. Stoffet dopamin er en signalsubstans, det vil si et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen, og det dannes naturlig i hjernen. Stoffet er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystem. Når hjernen skiller ut dopamin får vi lykkefølelsen i oss. Vi blir glade og oppstemte. Men stoffet skilles ikke ut «ukritisk». Hjernen må få impulser om at vi opplever noe positivt. Som det å se noen vi er glade i. Eller å få til noe vi har strevet for å få til. Ser vi hele tiden de vi er glade i, altså aldri føler ensomhet eller savn, vil hjernen aldri heller få slike impulser. I dag som mange av oss «har alt», og alle «hele tiden» er tilgjengelige (mannen trenger ikke reise ut på fiske i 2 måneder, eller reise på vikingtokt et halvår), opplever vi også i mindre grad at hjernen utskiller dopamin.

Image

 Jeg har vært inne på det før. Lever man livet i hamsterhjulet, vil det ta lengre og lengre tid mellom hver gang vi får tilført dopamin og lykkefølelse. Nå er det ikke sånn at man normalt sender bort kona eller mannen i 14 dager bare fordi man vil oppleve det å se dem igjen da de kommer tilbake. Men det kan tenkes at man bør vurdere å innføre tiltak i livet som skaper forandring. Det å utfordre seg selv litt. Som jeg var inne på gjelder trigging av dopamin også mestring. Noe som ikke vil oppleves uten at man utfordrer seg på noen som helst måte. Det kan være alt fra å forsøke å løse kryssord, til det å gjennomføre et sykkelløp.

 Så har det seg sånn, da. At vi mennesker er skapt for å hvile til neste gang vi ha krefter til å jakte eller sanke mat. Vi trekkes automatisk inn i komfortsonen, som jeg billedlig kaller hamsterhjulet. Der alt er trygt og går sin gang. For det ligger ubehag i å bevege seg utenfor. Det er smerte i å gjøre noe annerledes, som å utfordre seg selv fysisk. Eller i å kreve mer av livet generelt. Problemet med hamsterhjulet er at det er kjedelig, det er trist, det er deprimerende over tid. En dag er livet over, og man angrer på at man ikke trosset smerten eller ubehaget. At man tok noen sjanser eller ga mer for å oppnå sine ønsker. For denne smerten er nyttig. Den forteller deg at du utvikler deg. Den styrer deg i en ny retning. Og i det du har overvunnet den, føler du mestring. Som igjen gir deg en deilig dose dopamin som gir deg lykkefølelsen. Lykkerusen som mange snakker om.

 Så kan du jo spørre deg selv. Hvordan går det i hamsterhjulet? Blir det mye lykkerus?

Image

Intervensjon: Flat mage på 3 uker?

Hvem har ikke hørt det før? Bli slank på 30 dager. Bikiniform på 60. Rask vektnedgang. Glem det! Det er ikke sånn det funker. Jeg har nå hatt fokus på vektnedgang i 15-16 måneder. De siste to har jeg ikke vært så opptatt av det, mer av å trene riktig og ha tilhørende riktig kosthold. Men med vektnedgang kommer sinnsykdom, man blir ikke fornøyd. Nesten tvert i mot. Jeg ser «skavanker» nå mer enn noen gang. Og magen er «problemet», det er fortsatt for mye mage. I forhold til for 17 måneder siden er det ingenting. Men jeg har bestemt meg for at det skal bli helt padde flatt der, null mage igjen = ny intervensjon. I over et år nå har jeg tatt av overflødig kroppsmasse og ikke minst strammet opp betraktelig, jeg tror tiden er inne for å sette inn nådestøtet nå. Så får vi se hvordan det går.

Som nevnt før, følger jeg et prinsipp i matveien som kalles clean & lean. Som det ligger i navnet, handler det om ren mat, uprosessert og nyttig mat. I forhold til lista prinsippet legger opp til, har jeg funnet en middelvei. Ett slagord for prinsippet er: «Cut the CRAP», hvor crap står for Caffeine, Refined sugger, Alcohol og Processed foods. Kaffe og prosessert mat får jeg i meg minimalt av. Alkohol og sukker blir det litt av fra tid til annen. Egentlig ikke mye sukker, men en is i ny og ne og kanskje en sjokkis. Jeg ELSKER sjokkis.

Andre ting clean & lean legger opp til i tillegg til CRAP for å bli «lean» (slank) er:

Ikke syreholdig mat
Ikke stress i hverdagen
Meditasjon
Mye søvn
Regelmessig trening

Som sagt har jeg lite tro på hurtigkurer, men jeg har tro på intervensjoner for å «kickstarte» en ny tilværelse. Så lenge man går tilbake til et normalt kosthold med bevissthet og kontroll.  Mandag starter en ny intervensjon på 21 dager, hvorav 7 av disse vil være på reise i Amsterdam. Egentlig er programmet lagt opp til 14 dager, men ettersom jeg vil være på reise kan det by på noen utfordringer, samtidig som jeg tror jeg trenger mer enn 14 dager for å oppnå det jeg vil. I denne perioden vil jeg dokumentere fremgang med bilder, så får vi se om opplegget funker. Om det funker skal jeg skrive mer om Clean & lean så flere kan ha gleden av det. Om du vil vite mer om dette nå, kan du også kjøpe bøkene til James Duigan som står bak Clean & Lean.

Forberedelsene er gjort i helgen. Ved å lese, tenke igjennom, planlegge og reflektere. I dag starter jeg det hele med å steke en kalkun på nesten 7 kg. Den skal være med å gjøre det enkelt å spise riktig utover i uken. Det vil disse ukene bli kilosvis med kylling, kalkun og fisk. Det vil bli minimalt med brød, pasta, ris og potet. Masse grønnsaker er nødvendig. Jeg bytter ut stekeolje og smør med kokosfett, en forsøker i høy grad å grille, koke eller bake mat i komfyren fremfor å steke i panna. Drikke blir kun vann. Ett glass vin til bedre middager i helgen. Vannet varieres med tilsetning av sitron eller revet ingefær. Pepsi Max utgår, så lenge jeg klarer. «Det sorte livets vann» tillater jeg meg å sprekke på, likevel skal jeg gi det et forsøk da jeg igjen har lest at kullsyreholdig drikke selv uten sukker, kan påvirke kroppen negativt under en slik diett.

6 måltider per dag skal fordeles på rundt 2000 kcal. Frokost, mellom1, lunsj, mellom2, middag og kvelds. Kveldsmat består stort sett av noen få nøtter, eller litt kylling. Jeg har satt opp en tidsplan som forteller når jeg skal spise de ulike måltidene for ikke å glemme dem. Poenget med å spise ofte er at man unngår sult, og forbrenningen skyter fart.

På dager med hard trening økes kalorimengden til 2500-3000 kcal. Så jeg vil fortsette å ligge på 5 treningsøkter i uka, hvor 2 vil være styrkeøkter og 3 løpeøkter. Den største utfordringen i perioden vil være å avstå fra fristelser. Sjokolade, kake, desserter, brød og øl. Men det er 3 uker. Det er ingenting i forhold til hva jeg vil sitte igjen med i andre enden. Selv om magen skulle forbli bulkete, er det alltid en tilfredsstillelse i seg selv å fullføre en slik streng diett. Et bevis på at selvkontrollen kan aktiveres fortsatt.

Her har vi utgangspunktet tatt i dag (søndag 02.06.2013):

ImageImage

To be continued..