Month: December 2012

Oppsummering av 2012: Endelige resultater

Det var ett år unnagjort, det. Det føles som det har gått ekstremt fort. Selv om det har vært fullt av bra opplevelser og erfaringer. Eksempelvis mange dager med mentalt fokus for å holde meg til planlagt kosthold. Totalt i år ble det 144 treningsøkter, en haug av mil er løpt og mange kilo vekter (og kroppsvekt) er løftet. Kroppen veier 9 kilo mindre enn den gjorde for ett år siden. Den er i svært mye bedre forfatning, og jeg føler meg som et bedre menneske. I langt større grad i stand til å fortsette det jeg har begynt på. Dette til tross av en noe slurvete avslutning på året. Med sykdom kommer gjerne selvmedlidenhet og usunnhet. Dørstokkmila vokser, og jeg har i hvert fall kastet bort 5 mulige treningsøkter de siste 2 ukene. FYSJ OM FØY! Onsdag er det på’n igjen: NO EXCUSE 🙂

Jeg skal komme tilbake til målsetninger og planer for 2013. Her kommer den endelige grafiske fremstillingen av vekta mi uke for uke (y-akse til venstre). Søylene viser om jeg har gått opp eller ned siste uke, og hvor mye (vises på y-akse til høyre).

Image

Med det ønsker jeg alle et godt nytt år. Lykket til med mål og planer for 2013, og takk for lesing, innspill og kommentarer.

Følelser og sånt: Ditt personlige bidrag til fred på jord

Image

Jeg mener det er tre typer problemer eller utfordringer vi som mennesker møter på i livet:

De vi selv har skapt for oss selv. Eksempelvis å pådra seg fartsbøter, fornærme noen eller glemme tidsfrister eller avtaler. Ingen andre kan klandres for det. Som når du får en fartsbot fordi du har brutt en regel som satte deg i situasjonen hvor du må betale for det du har gjort. Du kan altså ikke skylde på andre, for bare du selv kan sørge for at det ikke skjer igjen.

Den andre typen, er de «problemer» andre rundt oss skaper. På jobb kan det være en person som lager en ubehagelig stemning ved å være negativ. Det kan være en mobber. Eller en lite ydmyk person som får deg til å føle deg tilsidesatt. Denne typen utfordringer kan du som oftest ta ansvar for å påvirke. Man kan komme hjem til samboer eller venner, og beklage seg, men det vil ikke føre til endring eller løsning på problemet. Selv om det kan bidra til at man føler seg noe bedre.

Skal du bruke krefter kan du konfrontere personen direkte på en konstruktiv måte, eventuelt påvirke en tredjeperson som kan hjelpe. En leder eller tillitsvalgt, kanskje. Uansett er en endring avhengig av ditt initiativ til påvirkning nødvendig.

Den siste typen av utfordringer er forhold vi ikke får gjort noe med. Været er en sånn type ting. Dårlig vær kan du kun tilpasse deg. Kle deg godt, ta forholdsregler som gjør at du kommer best mulig ut av det, og «ta med solen i ditt sinn».

Felles for de tre typene av problemer, er at du kan ta et ansvar for hvordan du kommer ut av dem, eller forholder deg til dem. Selv om du ikke kan endre været, kan du sørge for at du bevarer et godt humør. Har du venner som baksnakker, så kan du faktisk få en slutt på det. Og får du mange purringer i posten, så må du selv gjøre noe med systemet du har for betaling av regninger.

Ofte kan det være hardt, tungt og vanskelig. Det kan også ta lang tid før man oppnår en endring, likevel er det liten sannsynlighet for at andre vil rette opp i ting for deg av seg selv. Initiativ er avgjørende.

Det vi er inne på her, kalles å være proaktiv, eller «føre var» om du vil. Det motsatte er å være reaktiv, det vil si å reagere på ting som skjer når de skjer uten å ha tenkt igjennom situasjonene på forhånd og hvordan du kan håndtere dem. Det beste eksemplet på reaktivitet, er folk som blir sinte på grunn av restskatt, purrebrev eller bøter. Eksempelvis kan vi vel si at selv om man ikke har veldig peiling på økonomi, kan man ta ansvar for å kontakte likningskontoret og få hjelp til å få skatten riktig. Da helst i forkant av skatteåret, ikke etter da det er for sent å unngå smeller.

Det handler om mer enn bare å ta initiativ. Som mennesker er vi ansvarlige for våre egne liv. Vår oppførsel er et resultat eller en funksjon av våre beslutninger. Ikke våre omstendigheter. For mennesker er selvbevisste, en av egenskapene som skiller oss fra dyr som er reaktive.

Uten å komplisere og å utrede de psykologiske og nevrologiske forholdene rundt dette, handler det om at vi tar beslutninger på bakgrunn av impulser. Altså opplevelser og oppfatninger. Faktisk er det slik, at om åpner brevet fra likningsetaten og ser at man har fått restskatt og farer i sinne, er dette sinnet noe man beslutter. De fleste følelser kan underordnes, og det er selve nøkkelen i forsøket på å være proaktiv. Det krever trening, og trening krever mål, planer og prinsipper. Mange snakker om at «de har så kort lunte», eller «jeg blir så irritert». Det virker som om de ikke vet at sinne og irritasjon er selvvalgt. Det er selvfølgelig fordi de er vant med et slikt reaksjonsmønster i visse sammenhenger, og må bli bevisste for å kunne endre seg.

Det engelske ordet for ansvar, er responseability. Satt sammen av response og ability. The ability to choose your response. Proaktive mennesker anerkjenner dette ansvaret. De beskylder ikke omgivelsene, situasjonen sin eller tilfeldigheter for sin oppførsel. Derimot er personen et produkt av deres egne bevisste valg, basert på de verdiene de har valgt å leve etter.

Reaktive mennesker drives av følelser, omstendigheter, situasjoner og miljøet rundt dem. De tar ikke ansvar for seg selv gjennom å kontrollere hvordan de håndterer opplevelser og inntrykk. Disse menneskene fremstår ofte som mer negative. De virker misfornøyde og de er mindre lykkelige i livet viser forskning gang på gang. I visse tilfeller kan de oppleves som en belastning for dem rundt seg. Ikke nødvendigvis i alle settinger. Men hjemme, på jobb eller med venner.

Personlig er jeg overbevist om at proaktivitet eller reaktivitet er forskjellen på krig og frem mellom nasjoner. På nestekjærlighet eller fordommer. Og på varige eller kortvarige kjærlighetsforhold.  Legg selv merke til situasjoner som oppstår rundt deg eller på TV hvor konflikter eller uenighet oppstår. I hvilken grad utvises proaktivitet eller reaktivitet? Proaktive mennesker lytter, de søker å forstå mer enn de søker å bli forstått. Slik elimineres misforståelser, fornærmelser og hat.

Tenk selv på reaktivitet opp mot de tre typene av problemer. Er du proaktiv, og tar du ansvar for deg selv? Har du noen rundt deg du kan hjelpe ved å bevisstgjøre reaktiv adferd?

Ja, til en proaktiv verden 🙂

Dørstokkmila: Noen tips på veien

Jeg befinner meg i sofakroken, under et pledd. En spennende dokumentar er i ferd med å begynne, og klokka nærmer seg 20:00. De siste to ukene har sykdom gjort trening vanskelig, og jeg har kun gjennomført 2 øker per uke. Ikke spesielt motiverende etter å ha trent i hele år, og med et ønske om å fullføre et supert år på en god måte.
couch_potato

Turen hjem fra jobb var kald, og jeg ble skikkelig frossen. Jeg er ikke helt sikker på hvor frisk jeg er. Sist jeg forsøkte å trene, var det som noen helte brennende diesel ned i halsen på meg, noe som gjorde at jeg ga meg. Dørstokkmila blir bare lenger og lenger jo mer jeg tenker på å trene. Så kommer de automatisk. Årsakene til at jeg ønsker å nå mitt mål om å holde meg i god fysisk form:

  1. Jeg ønsker at det skal se ut som jeg tar ansvar for min egen helse
  2. Jeg ønsker å bli eldre med en fysikk som gir meg fordeler i hverdagen
  3. Jeg føler meg ALLTID bedre etter trening enn før
  4. Jeg vil nå mine mål om antall treningsøkter for året
  5. Jeg vil ikke redusere antall kilo jeg har i minus i år bare fordi jeg føler meg litt slapp

NO EXCUSE har jeg lovet meg selv. «Helvete heller, kom deg opp og ut!» Jeg går opp i andre etasje, finner frem hoppetauet og kjører på til pulsen og pusten går tyngre. Halsen er helt fin den.  Det er bare å pakke treningstøy og komme seg i svømmehallen.

I det jeg hopper uti kjenner jeg det. Stoltheten av å ha kommet meg over dørstokkmila slår meg. Som så mange ganger før. Det er mestringsfølelse, endorfiner og glede på en gang. Så setter jeg i gang med kveldens intervall.

Teknikken med å liste opp årsaker kan brukes til mer enn trening. Dørstokkmila gjelder ikke bare på det området. Huslige ting, studier, økonomiske tiltak, jobb og så videre. Tidligere blogginnlegg beskriver hvordan du finner frem til dine mål. Til prinsippene du ønsker å etterleve for å kunne gjøre en forskjell. En intervensjon i livet ditt. Listen med årsaker skal hjelpe deg å nå målet. De må være innarbeidet og gjentatt mange, mange ganger før de fungerer av seg selv. Skriv dem gjerne ned.

Årsaken til at jeg har 5 (kanskje flere også), er at jeg kan bry meg katta om 2-3-4 av dem fra tid til annen. Men det er stort sett et par av dem som får meg til å komme i gang. Denne bevisstheten er helt avgjørende for alt som kan være vanskelig å tung å motivere seg til. Det skjer bare ikke av seg selv. Hjernen og kroppen din serverer deg helst alle mulige grunner til at det er helt greit å stå over, utsette eller avlyse det som kan synes å være ubehagelig.

Desto mer du trener og føler mestring og ser utvikling i det du foretar deg, desto lettere blir det å finne årsaker du kan støtte deg på. Likevel vil du aldri oppleve dørstokkmila blir helt borte. Toppidrettsutøvere benytter seg av samme teknikk. For også de opplever dørstokkmila.

Vi er bare mennesker. Alle sammen. Bevisstheten vår er det beste våpenet vi har mot dørstokkmila. Kanskje også det eneste? Bruk den til din fordel! 🙂

Julestria: Et tragediens forspill til julens budskap

Satan Claus

Denne bloggen er på ingen måte religiøst forankret, men da jeg forsøkte å finne ut av hva julens egentlige budskap er, var det kun i bibelen jeg fant noe «godt svar». I Lukasevangeliet, også kalt Juleevangeliet, står det skrevet om engelen som kom til hyrdene ute på markene, og om sangen som ble sunget for dem. I denne ble det nevnt tre ting: At det var født en frelser, at Gud har æren og «la det bli fred mellom menneskene».

Selv, før jeg begynte å søke «dokumentasjon» på julens budskap, tenkte jeg at det handler om nestekjærlighet. For de fleste av oss har ikke religion stort å gjøre med julen, annet enn i en tradisjonell form. Sånn sett står man litt igjen med fredsbiten av budskapet. Fred handler om gjensidig respekt, og kanskje en dæsj nestekjærlighet også? Jeg velger å forholde meg til det videre i dette innlegget i hvert fall.

Nestekjærlighet er altså julens budskap. Det passer vel bra, for det dreier seg å være sammen med familien for mange, la roen senke seg og nyte en fredfylt julaften med påfølgende juledager.

Før den tid, har vi en periode som har fått navnet julestria. Tiden frem mot denne roen og freden. Det som for mange er det fine. Med all respekt for at det er mange der ute som ikke syns jula er fin i det hele tatt. Men det er ikke poenget. Poenget er hvordan menneskers adferd forandrer seg i en periode før noe som skal dreie seg om nestekjærlighet.

For å gi et godt bilde på det jeg mener er tragisk med julestria, skal jeg fortelle om en opplevelse med flere observasjoner av folk i nettopp julestria. Jeg tar del i denne selv, og opplevelsen fant sted i det jeg skulle kjøpe juleblomster for å pynte opp hjemme til jul. Som veldig mange andre denne ettermiddagen, tok jeg turen til Plantasjen. Der finnes det handlevogner utenfor som man triller varene sine i, på samme måte som i matbutikken.

Når man skal ha en slik vogn, er man nødt for å putte på en mynt i en form for lås, som låser vognene sammen på gitte plasser utenfor butikken. Denne dagen hadde låsmekanismen blitt deaktivert, slik at man ikke trengte å putte på en mynt for å få seg en handlekurv. Dette fikk jeg først med meg etter at jeg hadde funnet frem en mynt, og puttet den i hullet som gjør at låsen går opp. Jeg tok ut mynten, puttet den i lommen og trillet vognen inn i butikken for å starte handelen.

Låsmekanisme

Som nysgjerrig individ, og som over middels interessert i menneskers adferd og tilhørende regulatorer for å påvirke folks adferd, begynte jeg å fundere på dette med denne låsmekanismen. Nettopp fordi jeg både arbeider med, og studerer adferd bommet jeg på årsaken til hvorfor man lenker sammen vognene og ber folk om å betale et «depositum» for å bruke vognen. Jeg var overbevist om at hensikten var å få folk til å sette fra seg vognene der de fant dem, slik at det ikke ble stående handlevogner over alt på parkeringsplasser, i butikken og andre steder i tilknytning.

Etter å ha sjekket litt rundt, fant jeg at hensikten er en litt annen. Nemlig å forhindre tyveri av vognene. «Selvfølgelig, det var det jeg tenkte, tenker du». Vel, jeg tenkte ikke det. Da jeg med min referanseramme ikke kan fatte hva folk måtte ønske seg en handlevogn for. Sånn kan det gå, når man tror man er lur og har svaret på alt. Heldigvis er jeg av typen som undersøker ting jeg lurer på, noe som gjør at jeg slipper å gå rundt å tro og mene noe helt annet enn det som er fakta.

For deg som er nysgjerrig som meg, kan jeg fortelle at man har beregnet en prislapp på handlekurvtyverier på verdensbasis til 800 millioner amerikanske dollar. Det er altså ikke småpenger vi snakker om.

Tilbake til Plantasjen, julestria og folk. Fordi blomster er skjøre dyr, og ikke tåler så mye kulde, tilbyr Plantasjen selvbetjening av innpakking av blomster og planter. Dette gjøres ved tilpassede bord som står 3-4 meter bakenfor kassene i butikken. Det hører også med til historien, at man på plantasjen ikke sender blomster og planter på kassebåndet som varer generelt. Man oppfordres til å la dem stå i handlekurven så ekspeditrisen eller ekspeditøren enkelt kommer til dem og kan skanne varene inn med en håndskanner. Så triller man videre til pakkebordet eller til bilen om man ikke har behov for pakking.

Denne dagen var det som sagt mye folk, og veien fra kassene til pakkebordene var totalt sperret av tomme handlevogner. Folk hadde åpenbart trillet plantene sine til pakkebordene, pakket dem inn og båret dem videre ut i posene man får kjøpt, slik at handlevognen ble stående igjen ved pakkebordet.

Hensikten med låssystemet var kanskje å unngå tyveri av vogner, bieffekten at folk faktisk setter vognene på plass igjen om de må betale 10kr i depositum for låne av vognen. En observasjon så fascinerende at jeg blir helt i fyr og flamme over å tenke på det. Takk til Plantasjen som denne dagen deaktiverte låsmekanismen, selv om de faktisk kan bidra til en bedre julestri ved å aktivere dem igjen.

Dersom handlevognene hadde kostet 10kr å leie, som bagasjetraller på en del flyplasser rundt i verden, hadde nok de aller fleste akseptert det. Med andre ord har man råd til å sette igjen handlekurven om man vil. Jeg tror nemlig ikke det er tikroningen i seg selv som gjør at folk setter vognen tilbake når låsmekanismen er aktivert. Men påminnelsen om at de bør sette dem tilbake. Det som skjer når vognene står over alt, er at de som kommer etter deg kan oppleve plasseringen av vognene til hinder. Enten mellom kassene og pakkebordene, eller på de oppmerkede parkeringsplassene, i veien eller andre steder. I tillegg vil mange måtte hente seg vogner andre steder enn der de normalt står, som stort sett mest praktisk er ved inngangen til butikken.

«Buhu, fæle greier» tenker du kanskje. Vel, det stopper ikke der. Folk sniker i kø, folk jukser i kø, folk stjeler pakkepapir og er generelt lite hyggelige mot hverandre i butikken i denne tida. Bare fordi man setter seg selv først, får andre en dårligere opplevelse. Er det rettferdig?

Jeg skal vedde på at du ber ungene dine rydde opp etter deg når de har lekt. Eller ber samboer, kjæreste eller kollega om å rydde etter seg når han eller hun har spist. Sånn er vi jo alle. Vi ønsker stort sett at det er ryddig rundt oss. Men så fort vi kommer utenfor eget hjem, i en butikk eller andre steder, gir vi plutselig blaffen i hvordan vi selv ter oss. «Jeg har dårlig tid, jeg er sliten, jeg vil hjem, jeg må på do». Ja, men gjett hva. Det er ikke noe annerledes med oss andre, så se til helvete og kom deg bakerst i køen igjen, ta med deg tralla og sett den der den skal være og vær litt snill da vel!? Det er snart jul, og den handler om nestekjærlighet. Kan vi ikke alle forsøke å fylle julestria med litt mer respekt for hverandre? Eller skal vi være et folk som er så lite opptatt av nestekjærlighet at myndigheter rundt oss ikke ser noen annen utvei enn å kontrollere oss med systemer.

Jeg skammer meg, og syns det er en tragedie at vi ikke en gang klarer å ta ansvar for vår egen adferd selv i en tid som går mot selve symbolet på nestekjærlighet. Jeg håper derfor på at nettopp du vil tenke litt mer på andre enn deg selv neste gang du er ute av huset og oppsøker julestria. Spre gjerne det gode budskap.

God førjulstid og julestri til deg.

Flaks eller uflaks: Hvilken velger du?

4-leaf clover on white background

Flaks er for det første et fantastisk ord å «smake på». Si det mange ganger om igjen. Morsomt! Selvfølgelig er det også fint å ha flaks. For de som har det, da. Noen omtaler seg selv som uheldige, og at de alltid har uflaks i livet. Og gjett hvor jeg vil med dette? Det vet allerede svaret, du må ta ansvar for å ha flaks. Hvordan skal jeg lære deg i dette korte innlegget på tampen av uka.

Psykolog Richard Wiseman, ved University of Herfordshire, har forsket på flaks i over 10 år. Hans konklusjon fra flere forsøk og studier er at flaks ikke er tilfeldig. I sin bok «The Luck Factor» dokumenterer han fire grunnleggende prinsipper for å ha flaks.  

1. Troen på at du har flaks.Heldige folk skaper, merker seg og handler i forhold til tilfeldige muligheter. Dette skaper ofte nye muligheter. De har også et avslappet og positivt forhold til livet og til nye erfaringer.

2. Heldige folk er heldige fordi de bruker intuisjonen og magefølelsen sin.

3. Du må forvente flaks, være fast i troen og være påholdende i å oppnå dine mål. Flaks blir en selvoppfyllende profeti.

4. Heldige folk har en egen evne til å omdanne uflaks til flaks. De har en sterk overbevisning om at alt vil løse seg på beste måte. De har et positivt syn på livet og fremtiden.

 

Kort oppsummert kan vi summere at et høyt aktivitetsnivå, nysgjerrighet og engasjement skaper flaks. I tillegg til en generell positiv holdning.

I boken sin nevner Wiseman eksempler på forsøk for å teste om flaks er tilfeldig eller ikke: “Jeg ga både heldige og uheldige personer en avis og ba dem se gjennom den og fortelle meg hvor mange bilder det var i avisen. I gjennomsnitt tok det de uheldige personene to minutter å telle alle bildene, mens de heldige personene brukte bare sekunder. Hvorfor? Fordi på side to i avisen var det følgende budskap “Stop tellingen – det er 43 bilder i denne avisen”. Denne meldingen dekket halve siden og var skrevet i fonter som var 5 centimeter høye. Det stirret alle rett i fjeset, men de uheldige personene gikk glipp av meldingen, mens de heldige så den.”

Det som gjelder for individer gjelder også for menneskenære organisasjoner. Stor andel ildsjeler og aktivt engasjerte medarbeidere skaper en organisasjon med “flaks”. Folk med flaks er ikke bare bra for seg selv og sin egen del, men også i relasjoner med venner og familie, og på arbeidsplasser eller andre sosiale settinger.

Boken til Wiseman er god underholdning, og vil du ikke lese den kan du bare scrolle opp igjen til de 4 punktene, og sette dem inn i lista over nyttårsforsetter. Lykke til 🙂

Status helseåret 2012 – Uke 49

4% of your day

Det er nå 3 uker igjen av dette året. For 49 uker siden startet jeg intervensjonen. 2 uker med den strengeste dietten jeg har hatt i mitt liv. Deretter 100% fokus på kosthold og trening. Riktig kosthold og riktig trening. Jeg har nå logget 141 treningsøkter så langt i år. 9 igjen til målet på 150. Hele året har i grunn vært en suksess i forhold til målene jeg har satt meg. Men det har krevd mye. Jeg har vært mer disiplinert enn noen gang innenfor noe jeg har foretatt meg. Fokus i form av å sette av tid til planlegging og reflektering over forrige uke og uken som kommer. Avtalen jeg gjorde med med meg selv om “NO EXCUSE” er kanskje det viktigste. Så fort unnskyldningene kommer i hodet, har jeg parert dem med avtalen jeg gjorde tidlig i år. “Ingen unnsklydning er god nok”. “JUST DO IT”. Treningen er blitt en del av meg nå. Jeg gleder meg til neste økt, og jeg føler meg megabra etter trening. Noen økter er litt tunge å starte på, da de er jævla harde. Svømmeøktene på 1 time er verst. Det er slitsomt og vondt. Burpees er vondt da det tar helt pusten ut av meg, og det verker i alle muskler mot slutten av settet.

For 3 dager siden innførte jeg en del nye øvelser i treningsprogrammet. Blant dem Bulgarske utfall, som er en øvelse for lår og setemusklatur. Dagen etter var ikke så ille, men ny økt den dagen medførte en gårsdag med jævelig gangsperre. Jeg hadde så vond i ræva, og vagga rundt som ei gås. Jeg husker tiden før sommeren i år. Jeg var støl hver dag hele uka. Alt var sårt og alt var vondt. Deilig at den tiden er over. Egentlig er det litt digg å være støl også, som en slags bekrefelse på at treningen gjør noe bra. Men det går lenger og lenger mellom hver gang jeg blir støl, noe som også er et tegn på at kroppen vender seg til treningen.

På kostholdsfronten har jeg ikke laget så rigide planer på en stund. Jeg har en middagsplan stort sett, men ellers har jeg så god kontroll på hva jeg kan spise når at det går av seg selv. Noe utskeielser blir det, men jeg har ingen store planer om å justere ned vekta markant lenger, og så lenge den ikke går opp er det greit.

Kroppsmessig begynner jeg å bli fornøyd. Den svære magen er borte. Det var hovedmålet. Rumpa har blitt mindre. Brystkassa er strammere, og armer og ben mer definerte. Jeg har ingen intensjon om å bli større muskelmessig, bare sterkere og mer utholden. Dog er det igjen litt fett på magen som jeg gjerne vil ha bort for utfordringens skyld. Jeg er litt inne på et kosthold som skal bidra til det, men tenker at jeg over nyttår og våren skal intensivere dette. Neste sommer skal jeg se særdeles bra ut, bare for stolthetens skyld. Jeg skal gifte meg til sommeren, og sånn sett er det vel en perfekt anledning til å gi litt ekstra.

De siste helgene i år innebærer fester, så det gjelder å ha fokus på hverdagene. Jeg ønsker at siste uken i år blir den laveste vekta registrert i år, noe jeg tror kan bli tøft. Jeg har nådd målet mitt på 10 kg ned i år uansett, men skal det vedvare kan jeg ikke slippe opp eller slutte å fokusere. Ikke minst må jeg fortsette å måle vekta for å holde kontroll og justere trening og kosthold om den går opp.

Jeg legger ved et lite “skrytebilde” fra forrige uke. God helg 🙂

Body

Motivasjon del 2: Drapet på din egne frie vilje

Image

Forrige innlegg omhandlet motivasjon i tilfeller hvor interesse for et ønsket mål er til stede. Hvordan slik indre motivasjon gir bedre resultater enn ytre motivasjon i form av påvirkning utenfra. Men hva med ting vi ikke i utgangspunktet er interessert i, da? Hvordan er det mulig å oppnå indre motivasjon for den typen oppgaver? Som å gå ut med søpla før den renner over. Kan man for eksempel få ungdommen i huset til å ta ansvar for å ta ansvar for å holde søppelposen på et nivå som gjør at man har plass til avfall hver gang man ønsker å kaste noe, uten å måtte gi beskjed hver gang den har toppet seg? Svaret er ja.

Jeg var inne på frihet. Graden av en frihetsfølelse, en frivillighet, er avgjørende for indre motivasjon. I tillegg må vi mennesker ha en høy grad i klarhet rundt hva det er vi bør gjøre i gitte situasjoner. Med det menes formål og mål. Kjernefamilien setter nok den kvisete eldste sønnen opp som søppeltømmer fordi han rett og slett må «gjøre noe i huset han også». Søpla skal tømmes hver dag etter han kommer fra skolen, ellers trekkes han i ukelønn. Lav grad av frihet, ytre motivasjon i form av straff og ingen form for klarhet i oppgaven. Om man derimot har en åpen dialog i husstanden, om hvordan familien som organisasjon fungerer, og om hvordan det er en rammebetingelse at alle bidrar for at familien skal fungere best mulig sammen. Samt at søppel ut av huset og i søppeldunken er avgjørende for å unngå lukt og rot (årsaken) Da kan man skape en vilje og et ønske til å bidra. Videre forklaring om at søppelposen fungerer best tom (målet), og at den er mest nyttig slik ved tider som middag eller etter frokost, men at han selv kan tilpasse etter sin egen tid når han utfører oppgaven han har sagt seg villig til å gjøre. På den måten har man vist forståelse for at også den unge har en timeplan som forvaltes. Det er helt på sin plass å gi ansvar i form av muligheten for å delegere bort oppgaven om det må til fra tid til annen. Tilby å hjelpe, at det bare er å spørre om bistand så målet oppnås.

Nå vil ikke disse første få avsnittene få deg til å klare å snu familiekulturen over natta i forhold til motivasjonen hos den enkelte til å gå med søppel og rydde brødsmuler fra benken. Men den kan bidra til at du sagte kan bygge opp en kultur for fremtiden. Det starter med bevissthet, med en plan og med gjennomføring. Ett steg av gangen. Bevissthet rundt dette krever at du vet mer enn du til nå vet.

I diagrammet under viser man fire situasjoner av motivasjon. Det vil si resultatet man oppnår hos en person ved kombinasjon av to faktorer; frihet og klarhet, sistnevnte som betyr mål og årsak. Om graden av klarhet rundt en oppgave er lav kombinert med lav grad av frihet, vil man oppnå apati hos personen. Høy grad av klarhet og lav grad av frihet fører til at vi skaper robotliknende mennesker. Om graden av klarhet er lav, og friheten høy kan vi høste anarkistiske tilstander, mens om vi besørger høy grad av klarhet og høy grad av frihet vil engasjement spire. Og det er selvfølgelig engasjement vi ønsker om vi ønsker å få folk til å motivere seg selv.

Image

Spørsmålet man stort sett hører, er «hvordan kan jeg motivere henne»? Eller «Hvor finner jeg motivasjon»? Årsaken til at spørsmålene er vanskelige å besvare, er at de i utgangspunktet er stilt feil. Spørsmålet man ønsker å stille, er «hvordan kan jeg skape muligheten for at hun motiverer seg selv»? Eller «hvordan kan jeg tilrettelegge for at jeg motiverer meg selv?». Graden av klarhet er ganske enkelt en konsekvensanalyse. Som jeg nevnte «må» og «vil». Brukes «må» er det trolig fordi vi ikke har tenkt igjennom alternativene eller konsekvensene. Vi har ikke noe klart forhold til årsaken og målet. Et kjent fenomen er kvinnfolk som «rydder». Det blir ryddig i form av estetisk orden i åpne rom, men om man går etter og kikker i skuffer og skap, er det gjeming de driver med. «Jeg må rydde». Fokuset er konsekvensen og utfallet av ryddingen, fremfor det å skape orden som burde være årsaken til motivasjonen i å rydde. Målet er enda mer ignorert, nemlig at orden skaper effektivitet i form av oversikt og at ting enkelt kan finnes igjen. Det finnes ingen indre motivasjon for rydding hos disse. Det er gjerne det faktum at andre skal se at det ikke er ryddig, presset som ligger i hva andre vil mene og tro om de så rot, som er drivkraften. Den ytre motivasjonen. Den kortsiktige løsningen, for frustrasjon vil trolig oppstå hos en selv eller hos mannen i huset. Da skuffer og skaper byr på det komplette kaos, i det øyeblikket man ønsker oversikt og enkel tilgang på det man trenger.

For å ta et eksempel til fra næringslivet. Hvor mange av oss har ikke blitt utsatt for selgere som totalt driter i hva vi egentlig vil ha eller trenger. De er opplært til at de skal selge for å få sin provisjon. Motivasjonen er deres egen belønning, og ikke tilfredsstillelse av kundens behov. Kortsiktig og høyst skadelig adferd, og sannsynligvis en lite bærekraftig forretningsidé over tid. Heldigvis har de fleste bedrifter skjønt at de lever av kunder som kommer igjen og kunder som prater godt om dem. Salget i seg selv blir sekundært i form av at man heller vil ha et godt renommé, enn kortsiktig profitt. Nok en gang et eksempel på langsiktig tenking. Hvilken selger er mest sannsynlig drevet at indre motivasjon? Han som er opptatt av salget uten å tenke på kunden, eller han som tenker på kundens beste for å få de beste salgene?

Er det da sånn med provisjon som med lønn generelt? Fordi lønn er en belønning? Vel, det tar oss tilbake til rammebetingelsene. Akkurat slik familien er en organisasjon, som er avhengig av visse driftsmessige funksjoner, er arbeidsplassen også det. Lønn, ansvarsområder, arbeidstid, pauser og tilgjengelige verktøy er en del av rammebetingelsene for arbeidet. Lønn er ingen belønning, men en betingelse som er uavhengig av din faktiske prestasjon. Klarhet i årsak og mål ligger kanskje i firmaets strategi og visjon, og er forhåpentligvis implementert i bedriftskulturen gjennom tydelige interne verdier. Friheten ligger i å synliggjøre bruk av ansvarsområdene, og verdiene til å løse de daglige oppgavene. Med andre ord bruker vi rammebetingelser som et fundament for forståelse for hvor langt friheten strekker seg. Vi snakker altså om begrenset frihet.

 

Image

Mennesker generelt sett, håndterer ikke for mye frihet på en god måte. Se bare på økonomi, helse og miljø i et større bilde. Det er graden av frihet som gjør at vi kan velge å tenke kortsiktig fremfor langsiktig. Mennesket er ikke rasjonelt, slik alle systemene rundt oss forutsetter. Derfor svikter systemene oss, og vi får økonomiske nedgangstider og menneskeskapte helse- og miljøkatastrofer.

 

Fenomenet hvor vi snakker om motivasjon og riktig adferd, kalles adferdspsykologi eller adferdsøkonomi. Økonomi betyr ikke penger i dette tilfellet, men systemer. Hva som får oss til å gjøre som vi gjør. Påvirkning og bevisstgjøring, rammer og frihet.

Adferdsøkonomi er et tema som har vært omtalt av fagfolk siden 60-tallet. I en del bedrifter er det vel etablert, og vi ser også etableringen i politikken. Ta for eksempel sukkeravgiften på norske varer. Vi har frihet til å velge å kjøpe hva vi vil, men myndighetene forsøker å begrense vår frihet ved å øke prisene. Et tiltak som rammer ulikt i forhold til de økonomiske ulikhetene i samfunnet, men på en annen side er det de med dårligst råd som også oftest blir rammet av «misbruk av friheten» i dette tilfellet. I England har man et eksempel hvor myndighetene har øst ut med penger til støtte for etterisolering av loft for å få ned strømforbruken i landet. Til tross for gode støtteordninger, har det hjulpet lite. Svært få ønsket å benytte seg av tilbudet, selv om de ville spare penger og få et mer behagelig inneklima. Da man så søkte årsaken til at folk ikke benyttet seg av tilbudet, fant man at årsaken var loftene var fulle etter at kvinnene i huset hadde «ryddet». Det var rett og slett for mye arbeid i å rydde ut av loftene for å kunne komme til og isolere. Myndighetene la så til gratis loftrydding i støtteordningen, og vips, ordningen ga avkastning.

Hvilke typer av motivasjon er det myndighetene dyrker i disse to eksemplene? Ytre motivasjon. «Straff» i forhold til å ta fra deg penger om du er en sukkermons, og belønning om du lar dem komme og rydde etter kvinnfolket ditt og etterisolere. Målet blir ikke på denne måten en befolkning som er opptatt av å ha god helse, eller å spare miljøet. Det oppfordres ikke til en indre motivasjon om å hoppe over sukkervarer fordi man blir feit, eller å finne måter man kan bidra i hjemmet på som fremmer et bærekraftig miljø. Skremmende! Det er kanskje en tapt kamp, men mitt ønske er at vi går i oss selv. At vi innfører bevissthet og systemer som fremmer intern motivasjon fremfor kontrollsystemer som nærer ytre motivasjon.

Hva er årsaken og målene med tingene du skal gjøre i dag? Gir du de du skal påvirke klarhet i sine oppgaver? Kan du gi dem tillitt nok til frihet i forhold til hvordan oppgavene kan løses i kombinasjon med gode rammer?

Motivasjon del 1:Fem ting du vil angre på ved ditt dødsleie

Mitt forrige innlegg handlet om å leve det livet man ønsker, eller det livet man tror man må. I går kom jeg over en artikkel som handler om hva døende mennesker angrer på  i livet. Dette er de fem mest vanlige uttalelsene:

1. Jeg angrer på at jeg ikke hadde mot nok til å leve det livet jeg ønsket, i stedet for det livet som det var forventet at jeg skulle leve.

2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde arbeidet så hardt

3. Jeg angrer på at jeg ikke var modig nok til å uttrykke mine følelser

4. Jeg angrer på at jeg ikke holdt bedre kontakt med vennene mine

5. Jeg skulle ønske jeg tillot meg selv å være lykkeligere

Hva vil du angre på da din tid er inne?

Og nå: Motivasjon. For jeg skal ikke skrive mer om din anger før døden. Men om hvordan motivasjon kan forhindre at du sender både deg selv og de rundt deg i den retningen.

Motivasjon… Jeg kjenner selv ordet som en byrde å skrive, og du føler det sikkert som en byrde å lese. En venn av meg sa nylig at forsøk på å forklare fenomenet stort sett ble «flaksende». Etter å ha frisket opp litt, deltatt på et par seminarer og hatt problemstillingen i bakhodet et par uker, skal jeg nå forsøke å «ta det ned på bakkjorden». En av bloggene jeg leser for inspirasjon, skriver at man trenger flere år med studier for fullt og helt å forstå motivasjon. En dæsj med erfaring, en dæsj med diskusjoner og en dæsj med faglitteratur, så mener jeg at jeg har en overordnet idé om hva det dreier seg om. Og som flaks er, har du muligheten til å lese videre og på den måten unngå år med studier, likevel bli opplyst ved å ta del i den følgende åpenbaringen.

Innledningsvis vil jeg redegjøre for ordet motivasjon. Verbet «å motivere» betyr «å bevege» (latinsk: movare).

-asjon stammer fra latinske actio som betyr handling. Definisjonen på motivasjon kan derfor være: «det som fører til handling», og det er denne definisjonen jeg tar utgangspunkt i for videre diskusjon av temaet.  Med andre ord, forklare hvorfor vi gjør som vi gjør, eller ikke gjør.

Hvorfor vil jeg skrive om motivasjon? Fordi det er avgjørende i absolutt alt som omhandler mennesket og våre handlinger og vaner. Nøyaktig det, er hva denne bloggen handler om: Å gjøre, å handle og å flytte på seg. Det handler om å skape og omdanne energi til noe konstruktivt.

Forbrukerinnsikt, pedagogikk, coaching, ledelse, barneoppdragelse, rådgivning og selvkontroll. Alle med interesse for ett eller flere av disse feltene har noe å lære om motivasjon. For det første for å forstå hvorfor de selv gjør som de gjør, men viktigst om det de gjør er den beste måten å gjøre det på. Sannsynligvis finnes det et forbedringspotensial hos alle. Erfaringene jeg har fra arbeidslivet, viser at 10-20% er i nærheten av å gjøre ting helt riktig. Resten gjør ting delvis riktig, og en del gjør ting feil. Enten det gjelder kundebehandling, ledelse, samarbeid, egenutvikling eller et forsøk på å hjelpe eller påvirke andre.

Til å begynne med skal jeg avsløre resultater fra en del vitenskapelig forskning. Slapp av, jeg skal koke det ned til kjernen i resultatene og ikke bruke kjedelig fagspråk eller store ord. Jeg skal forsøke å gjøre det enkelt, og ikke minst forståelig i en daglig kontekst.

For å forstå motivasjon må du først vite at det finnes to dimensjoner av motivasjon.  Indre motivasjon og ytre motivasjon (Omtalt som intrinsisk og ekstrinsisk motivasjon). Indre motivasjon, kommer fra oss selv. Vår egen vilje. Ytre motivasjon kommer fra andre, eller skapes utenfor vår kontroll.

Forsøk å svare på spørsmålet: Hvorfor lærer barn seg å gå eller å prate?

Grunnen til at barn lærer seg språk eller egenskaper som å gå, er en iboende motivasjon (indre motivasjon). Barna ser på de rundt seg som rollemodeller og gjør det de kan for å gjøre som dem. De drives av en indre kraft som ikke er påvirket av andre.

Som vi vet, er det ingen forpliktende avtale ved fødsel som tilsier at barnet må tilegne seg bestemt kunnskap eller mestring.

Hvilket leder oss til den andre typen av motivasjon. Ytre motivasjon er alt som driver oss på grunn av våre omgivelser. For eksempel mennesker eller situasjoner som skaper belønninger, straff, karakterer, krav, forventninger, gruppepress og så videre.

I hverdagen surrer vi av sted uten noe bevisst forhold til hva som er hva, eller hvordan de to typene motivasjon påvirker oss ulikt. Lite vet de fleste om den destruktive siden av ytre motivasjon.

En av tingene som overrasker meg i livet, er hvor mye folk går rundt og tror. Eller mener om saker uten å vite tilstrekkelig om saken. Som sagt skal jeg styre unna den tyngre vitenskapsteorien, og spørsmål som dreier seg om hvordan vi kan vite om noe i det hele tatt er sant. Men det jeg sikter til er så vanlig at det er skremmende, og det må belyses. Ofte sitter jeg i diskusjoner hvor folk har meninger. Til og med sterke meninger, om saker de egentlig ikke vet noe om. Men de tror. De gjør seg opp en eller annen form for mening basert på gud vet hva, og uttrykker seg på grunn av gud vet hva. I disse tilfellene kan jeg kjenne på lysten til å bli provosert og irritert. I enda større grad i tilfeller hvor personene er politikere, fagfolk eller mennesker med betydningsfulle roller i samfunnet.

Årsaken til mine følelser rundt dette, skyldes det faktum at folk også handler på både feil og utilstrekkelig grunnlag. Ett av mange, men et svært stort sort hull hos de fleste, er viten om motivasjon. Det jeg vil frem til er situasjoner hvor folk forsøker å påvirke andre til å få til noe eller gjøre noe, og uvitende demotiverer fremfor å motivere uten at de selv skjønner det. Triste saker å se på fra sidelinjen.

For det er når vi drives av indre motivasjon vi yter vårt beste. Tenk på forskjellen mellom å gjøre noe du liker og har interesse for å gjøre. Noe du brenner for. Kontra noe du er forpliktet til å gjøre, og kanskje til og med misliker. Indre mot ytre motivasjon. Den indre motivasjonen får deg til å glemme tid og sted. Du gleder deg til å kunne fortsette om du må avslutte for å gjøre andre ting. Du er i «flytsonen» som man sier. Tingene du er forpliktet til å gjøre forsøker du ofte å utsette sluntre unna, finne snarveier rundt eller rett og slett å slippe helt å gjøre. Om disse først gjøres vil det aldri være med samme innlevelse og kvalitet som om du ble drevet av din indre motivasjon. Forpliktelser er ofte skapt av noen andre enn oss selv, eller omstendighetene våre, og kategoriseres derfor som ytre motivasjon. Konklusjonen er at ytre motivasjon er «dårligere» enn indre motivasjon.

Tenk så på ditt eget liv. Hvor stor andel av det du gjør, gjøres på grunn av ytre motivasjon og hvor mye av indre motivasjon? «Noe er nok en blanding av begge», tenker du nok. Det kan være, men da har vi fortsatt en del av ytre motivasjon i bildet. Som forringer motivasjonen i forhold til om den kun var av innenfra. Tidligere har jeg skrevet om du lever det livet du drømmer om. Er du i hovedsak drevet av ytre motivasjon i livet, og i mindre grad indre, har du trolig muligheter til å gjøre noe med livet ditt og bli mer lykkelig. Om du vil ta kontroll over ditt eget liv, vel og merke. Noe kun du kan.

Det er to forutsetninger for indre motivasjon; en årsak og et mål. Som for barna som lærer seg å gå, for å ta dette eksemplet videre. Årsaken til motivasjonen til barn er å kunne gjøre som de andre menneskene de ser, der de ligger på gulvet. Målet er å mestre kunsten å gå, som betyr å kunne balansere på to ben, oppreist, og på den måten bevege seg rundt ved å sette en fot foran den andre. Tenk gjerne på ting du gjør av egen interesse. Hva er årsaken, og hva er målet ditt? Uten en årsak og et mål, er det vanskelig å se at motivasjon kan oppstå. Bevissthet rundt disse gjør det mulig å motivere både seg selv og andre. Samtidig krever det at du setter deg inn i situasjonen, noe som er en stor fordel med tanke på kommunikasjon. Forståelse gjør en nemlig i stand til å kommunisere på bølgelengde med den man forsøker å kommunisere med. Til og med en selv.

Bakdelen med ytre motivasjon er at denne kan påvirke årsaken og målet for den eksisterende indre motivasjonen. Fokus flyttes ved innføring av ytre motivasjonsfaktorer, fra det vi ønsker å gjøre, til hva som skjer om vi klarer eller ikke klarer å utføre. Fokuset blir altså konsekvensen av handlingen og ikke handlingen. Det som gjerne skjer når barna blir eldre, er at vi tillegger ytre motivasjon fordi vi tror det er det rette å gjøre. At det skal få dem til å utvikle seg fortere, gjøre ting bedre eller med større kvalitet. Hadde vi alle hatt kunnskap nok til å nære den indre motivasjonen i stedet, ville resultatene kommet fortere og bedre. Hvordan skal jeg selvfølgelig komme tilbake til.

Tilbake til deg og din egen motivasjon. En øvelse jeg har begynt med, eller et prinsipp jeg har innført for min egen del, er bevisstgjøring av bruken av to ord. Må og vil (å måtte noe, og å ville noe). Tenk på deg selv. Hvor ofte bruker du ordet «må»? Jeg må gå nå. Jeg måtte ordne noe. Jeg må levere det før kl 15. Er det den hele sannheten, eller kunne du brukt ordet «vil»?

Jeg vil gå nå. Jeg ville ordne noe. Jeg ville levere det før kl. 15.

Poenget er om du drives av ditt indre, eller om det er ytre faktorer som styrer deg? Strengt tatt er man ikke tvunget til å gjøre disse tingene du sier du . Din handling får bare en annen konsekvens om du velger å la være å gjøre dem. Med andre ord er det faktisk slik at du vil gjøre i de fleste tilfeller.

Forleden, sto sammen med to kolleger og pratet, og vi hadde det nok så hyggelig. Jeg ville likevel gå videre med noe arbeid da tiden begynte å gå fra meg. Jeg hadde lyst til å si «dere, jeg må gå nå». Ubevist kommer må-ordet av seg selv. Sannsynligvis fordi det virker enklere å bruke. På den måten ble ikke jeg ansvarlig for å avslutte den hyggelige sosiale praten av fri vilje, noen eller noe annet førte til at jeg måtte. Om jeg hadde brukt må-ordet, hadde sannsynligvis ingen spurt meg om hvorfor jeg måtte gå. Altså, en enkel utvei for å unngå å si at jeg ville avslutte noe som i utgangspunktet var hyggelig.

Fordi jeg nå bruker vil fremfor må, valgte jeg: «Dere, jeg vil gå videre til arbeidet jeg». «Ok» fikk jeg tilbake. Og selvfølgelig fikk jeg det. Folk tenker ikke på forskjellen, og de fleste av oss respekterer hverandres vilje. Merkelig, eller hva? Hvordan bruker du må-ordet i det daglige? Om deg selv, og om hva andre må?

Bevisst bruk av «vil», medfører at du tenker igjennom de alternative utfallene av ting. Er det virkelig noe du vil det jeg tenker at jeg vil gjøre? Hva skjer om du ikke gjør det? I tillegg bevisstgjør det negativ adferd. «Jeg gjør det senere», eller «jeg må gjøre det senere». Hvorfor, dukker opp som et naturlig kontrollspørsmål. Og ofte er svaret: «Nei.. Hvorfor utsette egentlig, det er bare å gjøre det, så er det gjort». Fokuset endres til selve handlingen, man blir mer effektiv og mindre ineffektiv.

Som nevnt før vil man selvfølgelig huske å tilpasse tiden sin så man kan være litt sløv også. Det er nødvendig med hvile om man skal klare holde motivasjon over tid.

Om du ikke alt har sett det, flyttes også motivasjonen i sammenheng med bruk av vil eller må. Vil er indre motivasjon. Må er ytre. De tingene du vil gjøre, vil du altså gjøre bedre. Og det gjelder selvfølgelig også de rundt deg. Barna dine, dine ansatte, kundene dine osv. Hvor mange ganger daglig forteller du dem ikke hva de må gjøre? Fremfor å spørre dem om de vil gjøre det du ønsker.

«Du kan da ikke mene at de skal få gjøre akkurat som de vil?» tenker du. Nei, ikke helt. Men viktig for indre motivasjon er frihet. Og denne må dyrkes innenfor gitte rammer. Det skal del 2 av dette innlegget handle om. Som for øvrig kommer i nær fremtid.